Da har jeg endelig klart å ringe lege...

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med depresjon i mange år og fikk behandling for det. Da jeg ble "friskmeldt" var alle så stolt av meg fordi jeg hadde klart å komme meg ut av depresjonen etter så mange år. Jeg var aldri helt frisk, men hadde lange perioder hvor jeg hadde det bra så da ble behandlingen avsluttet.

I 1,5 år har jeg kjent at depresjonen er på vei tilbake igjen, men jeg har prøvd å feie det bort fordi jeg ikke ville skuffe de andre rundt meg eller meg selv ved å skulle innrømme at jeg er syk igjen.

Nå har det gått for langt. Jeg forsømmer meg selv på alle måter, jeg vil ikke på jobb, jeg vil sove hele tiden, ikke møte mennesker, gråter hver gang jeg blir alene og kan skjule tårene for de rundt meg og jeg har begynt med selvskading igjen.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men det var et stort skritt for meg å ta og vil nok bare fortelle det til noen. Jeg har jobbet lenge med meg selv for å klare dette.

[Ei rosa og en blå:)]

Så bra du oppsøker hjelp, ønsker deg lykke til, du har klart det før og klarer det igjen:)

[Anonym bruker]

Flott, flott, flott for deg at du har tatt steget og tatt kontakt med lege! Supert :-)!

 

Jeg har selv en venninne som sliter med depresjon og selvskading. Men ikke pokker om hun skulle ta kontakt med lege. Verken mannen eller barna visste heller om at hun var såpass syk, hun fortalte det bare til meg. Det var en tung byrde å bære, for oss begge, tror jeg.

 

Og du er FLINK som har klart å jobbe med deg selv, slik at du nå har kommet til den erkjennelsen at du trenger hjelp. For det trenger du, og det kommer du til å få. Bare at du har tatt dette viktige steget er et stort skritt i riktig retning.

 

Nå trenger du ro, avslapning og hvile - og folk rundt deg som støtter deg og viser at de er glad i deg. Du er psykisk syk, og det er like legitimt som å brekke en fot. Du trenger legehjelp da også til å heles igjen.

 

God klem og masse lykke til framover! Det blir tøffe tak, men du verden, så flink du er og så mye det er verdt :-)!

[Anonym bruker]

Tusen takk for støttende ord!

Det har vært vanskelig å innse at jeg trenger hjelp igjen, men jeg har klart å innse nå at det har gått for langt.

Jeg fortalte mannen min i går om hvordan jeg hadde det og han fortalte meg at han har hatt mistanker, men ikke trodde det var så ille. Men jeg har hatt depresjon i 13 år å har lært meg til å sette på meg et falsk ansikt. Man blir flink til det etterhvert.

Men takk for støtten! Det betyr uendelig mye selvom dere ikke vet hvem jeg er!