Straff av 1. klassinger

[Anonym bruker]

I dagens VG er dette hovedoppslag:

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10060176

 

 

Hva mener dere?

 

Jeg synes i utgangspunktet at dette er et klassisk eksempel på at vi oppdrar "forhandlingsgenerasjonen", og at det ikke sys puter, men omtrent hele sofaer, under armene til barna.

 

Er det rart at skolen sliter med uro når det ikke engang skal være lov til å gi fem hele sjanser i løpet av ei uke før man iverksetter tiltak (som her i form av ikke å få lov til å være med på en sosial aktivitet i slutten av uka).

 

Jeg regner heller ikke med at lærerene setter "anmerkning" med EN gang, men at elevene først får en muntlig advarsel om at "dersom du snakker en gang til nå, så får du et kryss".

 

Er dette VIRKELIG så gammeldags at det hører hjemme før andre verdenskrig, som en av spesialpedagogene i artikkelen uttaler det?

Bør ikke barna tåle såpass?

 

Kjør debatt!

[Musemorbr /]

Når dette gjelder femåringer og deres aller første skoleuke, synes jeg det er litt i strengeste laget. De kunne satt en annen straff. Noe som ikke gjør at de havner utenfor sosialt, og går glipp av den aller første hyggestunden. Jeg er helt for respekt i skolen, men ikke metoden de bruker.

[Anonym bruker]

Jeg synes det kan være fornuftig hvis det pratiseres på en god måte og kommer sammen med masse ros, oppmuntring og belønninger. Jeg har mest tro på en kombinasjon av ros, ris og forståelse i oppdragelsen.

[Mamma_til_2]

helt bak mål!!!

[Den perfekte mor, påan igjen]

slik det står beskrevet i artikkel synes jeg dette var forkastelig. Dette er vanskelig å følge opp, og det vil bli veldig tydelig hvem som er favoritter. Barn som har konsentrasjonsproblemer vil ikke ha nubbetjangs til å få goden i slutten av uka.

 

De må gjerne lage tiltak mot uro, men dette er ikke måten. Det går altfor lang tid mellom det som er gjort og konsekvens, f.eks, kan hele goden forsvinne mandag morgen, hvorfor være rolig resten av uka da?

 

De kan heller belønne de som klarer det. Så bra at du husket å rekke opp hånden! I dag satt dere jammen stille, osv.

 

De kan også jobbe sammen mot å få noe hyggelig, fremfor å utestenge noen.

[Iiiiik]

Helt håpløst synes jeg! Det er jo akkurat de urolige som står i størst fare for å bli de "vanskelige" og de som etter hvert misliker skolen, som opplever å mislykkes og som kanskje blir dem man virkelig bekymrer seg for om noen år.

 

Barn på fem-seks år er impulsive og har problemer med behovsutsettelse. Jeg sier ikke at de skal få si det de vil når de vil og løpe rundt, men å straffe dem for natur synes jeg er skrekkelig. Da den 10-årige grunnskolen ble innført på slutten av 90-tallet var det stort fokus på at skole skulle være lek til å begynne med og at barna ikke skulle settes på for store prøver det første året. Jeg ser fra min eldste til min midterste at kravene faglig har økt masse på de seks årene det gikk fra den ene til den neste begynte på skolen. Mine er begge rolige, men de har hatt mange kamerater som har vært urolige og som ikke ville klart å forholde seg til så strenge regler. Barn i den alderen trenger dessuten umiddelbare responser på sin atferd. En straff på fredag for noe som ble gjort på mandag, er ikke virksom. Og så har jeg lært noe om at ros og belønning former atferd i langt større grad enn straff og sanksjoner...

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg syns ikke det hører hjemme noe sted med slik "oppdragelse" av små barn. I ungdomsskolen, ja kanskje, men for 5- og 6-åringer er det helt hårreisende at man bruker trusler og straff som middel for å lære barna noe.

[Anonym bruker]

Men til dere som nå er imot dette: jeg vil veldig gjerne (helt seriøst) høre hva DERE mener må til for å få tilbake respekt og ro i skolen? Da tenker jeg helt konkrete tiltak!

 

Og Musemor: jeg mener også at dette er tull i første skoleuke, men det var vel ikke nødvendigvis dette som var praksis? Var vel heller sånn at de hadde hatt denne "straffen" gjennom fjorårets 1. klassinger, og praktiseres vel mer når skoleåret har kommet i gang skikkelig og man skal kunne forvente at ungene oppfører seg?

 

Selvsagt må barn få være barn. Og selvsagt må skolen legge til rette for at barna får utfolde seg, og være mye i fysisk aktivitet hver dag. Men: når det da er undervisning, bør man ikke kunne forvente at ungene sitter i ro og følger med? Skjønner jo selvsagt at det innimellom kan være barn med diagnoser som bare ikke KAN sitte i ro, men jeg ville tro at disse relativt raskt skiller seg ut.

 

Hva er galt med å lære ungene at det SKAL være ro i enkelte sammenhenger? At det ikke er ok å snakke i munnen på hverandre, snakke når det skal være ro, snakke i munnen på læreren, reise seg og vandre rundt i klasserommet osv?

 

Hva slags unger er vi i ferd med å oppdra når dette er "barbarisk", tenker jeg?

[Anonym bruker]

Jeg er enig med Ulvund, som uttaler seg i artikkelen.

 

Mange barn er svært unge når de begynner på skolen - min jente vil bare være 5 1/2 år. Mange er ikke klare, fysisk og mentalt, til lange stillesittende perioder og konsentrert arbeid. At det forventes at barna etter hvert lærer seg dette, er selvsagt. Men at barna skal straffes for at de ikke sitter i ro, dersom de enda ikke er stand til dette, er galt og skaper svært unge skoletapere.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det er ikke enkelt å finne en oppskrift på hvordan vi skal få respekt og ro igjen på skolen, men mye handler om holdninger man har med hjemmefra. Om å ha respekt for voksne, og at man gjør som de sier.

 

Ellers er det veldig mye teori, veldig mange fag kan læres ved å bruke kroppen mer.

 

Innfør mer kroppsøving, slik at barna får brukt kroppen skikkelig, mange små tilbringer ekstremt mye tid foran tv og data. Start gjerne skoledagen med gym.

 

Mindre klasser, og større lærertetthet!

 

Tilpasset undervisning. La de som er kommet langt få utfordringer, og de som henger etter få skikkelig opplæring så de ikke ramler helt av lasset.

 

La lærerne få lov til å irettesette barna. Noen foreldre er helt blinde for at sine barn kan gjøre noe galt.

[Teline]

Grunnen til at det er en helt forkastelig måte å behandle så små barn på er at man gir stygge konsekvenser på slutten av en uke. Når man har med så små barn å gjøre må fokus være på oppmuntring og belønning og konsekvenser skal være umiddelbare. Å straffe et barn på fredag for ting som skjedde mandag eller tirsdag er bare dårlig gjort.

 

Problemet i skolen er ressurser og manglende tilpasset undervisning.

[Anonym bruker]

Jeg er veldig fornøyd med undervisningsopplegget de har laget på skolen vår, de kaller det Hundremeterskogen.

 

De lager da flere læringsstasjoner, en med matte, en med bokstaver, en med puslespill, en med lego, en med lytting (lydbok), en med tegning, en med pc osv, de varierer litt på hva de har fra dag til dag. Så deles barna inn i grupper, de testet jevnlig så de kommer på grupper med omtrent samme nivå. Så bruker de f.eks 2 timer på Hundremeterskogen, hvert kvarter bytter de stasjon. Noen av stasjonene er bemannet av lærere, f.eks matte og data, og noen er ubemannede, som tegning og lego.

 

Ungene rekker ikke bli ukonsentrert, de bytter stasjon før de begynner "kjede seg".

 

I klassen til sønnen min hadde de "fotballstraff", barna som ikke oppførte seg (og da var det snakk om skikkelig bråk, ikke litt hvisking eller urolig rumpe) fikk gult kort. Tredje gangen fikk de rødt kort og måtte ut av hundremeterskogen og sitte alene med en aktivitet. Fungerte helt utmerket.

 

De bruker hundremeterskogen som læremetode hele første og andre klasse, og ungene elsker det. De har ikke hundremeterskog hver dag og hele dagen, men to-tre dager i uken og f.eks frem til lunsj, etter lunsj er det andre læremetoder. Også det de kaller uteskole, hvor de de går ut i skogen og lærer matte ved hjelp av kongler og steiner.

 

Skjønner at vi har vært veldig heldig med vår skole, engasjerte lærere og supert miljø.

[Anonym bruker]

Jeg syns de er altfor små til så stor straff og konsekvens. Jeg er helt for at de skal ha enkle regler, men igjen må dagen da bli tilpasset dem og alderen. En 5åring kan fint rekke opp hånden, men det er frståelig om de glemmer det når de blir ivrige..

 

Jeg tror metoder som dette i 1klasse er med på å drepe lærelyst og skoleglede, og det er veldig dumt!

 

 

Hadde dette vært ungdomskolen, så hadde det vært noe annet, men dette er jo små barn.

[Iiiiik]

Nei, hva skal man gjøre? Mer av det man vet virker kanskje? Det er ingenting som tyder på at det å ekskludere dem som allerede står i risiko for å mislike skolen, gir et godt læringsmiljø. Det er ingen dokumentasjon på at straff gir gode resultater. I 30-tallsskolen var det nok roligere. å ekskludere de urolige gir gode dager for de andre, men er det det viktigste målet? Jeg tenker at den inkluderende skolen som er beskrevet i lovverket er et godt mål. Da er det viktig å lære alle tidlig at det lønner seg å være rolig og det er viktig å legge til rette for at alle mestrer situasjonen. At en 6-åring skal utestenges og definere seg selv som vanskelig. Og ikke minst at de andre også skal få dette synet på en medelev, det legger ikke til rette for vekst og trivsel.

 

Det finnes gode metoder som fokuserer på å legge merke til det som fungerer. "Catch them being good" er en god ambisjon synes jeg. Jeg kjenner litt til PALS og har tro på denne typen metoder som systematisk oppmuntrer og legger merke til det som er bra - hos alle elevene.

 

 

http://www.atferdssenteret.no/getfile.php/Filer/Atferdssenteret.no/Internett/Aktuelt/Medieklipp/s.20-21_Utdanning_16_ny_lav.pdf

[Anonym bruker]

Dette har ingenting med konsekvenser å gjøre. Konsekvensen av å ikke være stille i timen er at de andre får uro, straffen er derimot å bli eskludert fra fellesskapet på slutten av uka.

 

Jeg vil tro det stort sett vil være de samme barna som vil bli straffet. Dette er nok barn som allerede sliter med å være ukonsentrert. Jeg vet også at at et barn som hele tiden bråker har stor sjanse for å få flere sjanser før straff, enn et barn som sjelden bråker. På den måten kan det fort bli skjevfordeling og urettferdig.

 

Jeg mener det bør være større fokus på å gjøre undervisningen interresant slik at elevene deltar aktivit i læringsprosessen. De fleste kan trues til å sitte i ro men om dette har en langsiktig hensikt kan diskuteres.

 

Har selv et barn på 5,5 år som nettopp er begynt på skolen. Er selv spesialpedagog og hadde ikke likt å få høre om slike straffemetoder. Nå har jeg barn som både er rolige og veldige lærenem, men så allerede første skoledag andre barn som slet. En ser raskt i en time hvem som vil slite desverre.