Hvor interessert er mennene deres i graviditeten?

[Anonym bruker]

Leser de babybøker, surfer på nett og stiller deg en hel masse spørsmål?

 

Jeg føler at samboer er så lite interessert. Han har ikke rørt noen av bøkene jeg har leid fra biblioteket, er aldri på nettet å kikker. Når det skal handles noe er det jeg som tar initiativet, og hadde det ikke vært for meg hadde vi vel ikke hatt så mye som en body i hus enda. (28+1)

 

Jeg skulle bare ønske han kunne vært litt mer delaktig.. Når jeg nevner det for han blir han bare sur å sier " ja får jeg er bare en drittsekk som gir faen jeg", i en ironisk tone...

Tenker at siden han er sånn nå, hvordan vil han bli når baby kommer?

 

Vet ikke om det er fordi han bare ikke tenker på ting på samme måte som meg, eller om han faktisk bare gir faen. Han er jo så snill og go, og koser med magen og gir babyen kallenavn osv.. Men thats it..

[alvemamma]

Tja, du kjenner ham jo best...?

 

Mannen her var heller ikke så interessert i Magen. Han var derimot veldig omsorgsfull og god pappa så snart Babyen kom. Vi er forskjellige. For menn kan det kanskje være vanskelig å helt forholde seg til barnet i magen. Spesielt i første svangerskap følte jeg litt på dette, mens i andre hadde jeg så lite tid til å reflektere over det at det ikke var noe stort tema.

[Gjest Tullmusa83]

Min kjære orket ikke å lese om barnet heller, men leste jeg noe intresant sp fortalte jeg det til han.

 

Hvordan er han ellers da viser han omsirg for deg?

Her gjorde min kjære 90 % av alt husarbeidet hele svangerskapet. Fordi jeg ikke var i dorm så da tok jeg ikke så tungt at han ikke orket å lese andres erfaringer om barn.

[Anonym bruker]

Mener å huske at mannen ikke akkurat var den som slet ut bøker og internett for å sette seg inn i alt som hadde med graviditet og fødsel å gjøre de to gangene jeg har vært gravid, men har slett ikke inntrykk av at det var fordi han ikke brydde seg. Han var snill, grei og hensynsfull, overtok husarbeidet etter hvert som kynnerne mine tok overhånd, koste litt med magen (men ikke snakking til den og sånn), og ble med på ultralyd og fødselsforberedende kurs.

 

Jeg kunne gjerne sett at han var litt mer engasjert, men har skjønt at han ikke var uinteressert - han tenkte rett og slett ikke over at at det var så mye å styre med. Det er gjerne en klisje, men graviditet er jo noe helt annet for oss som bærer barnet inni oss 24/7 i månedsvis. Vi kjenner det bokstavelig talt på kroppen, noe mannen ikke gjør. Dermed er gjerne ikke behovet så stort for å sette seg inn i alt mulig som har med dette å gjøre?

 

For øvrig har han fra dag 1 vært en god og engasjert pappa!

[Tunfisken]

Jeg har inntrykk av at det er de færreste menn som klarer å engasjere seg i lesestoff om fødsel og graviditet. Et tips som funket for meg var å snappe tlf hans og laste ned en gravid-app (tror han fikk libero sin) som forklarer saker og ting uke for uke. Da jeg sa jeg hadde gjort det ble svaret PSSHH så teit. Men uken etter sa han plutselig "nå er du sånn og sånn og sneipen sånn og sånn". "Appen?" "Jepp!" Så det var visst litt gøy likevel

 

Det sure svaret får meg til å lure på om han føler seg litt hjelpesløs fordi han ikke vet hva som skal ordnes/kjøpes, men som alle andre menn skal de ikke lese "bruksanvisningen" heller....

 

Sålenge han er interessert i deg og magen og hvordan du har det så ville ikke jeg vært bekymret. Mulig han hater å lese (fag)bøker og shopping like mye som min mann

[mrsrogaland.]

Min mann leste et par bøker, googlet litt, var med på det meste som var å være med på, og smørte inn magen i olje hver kveld. Kjente på spark og snakket til lillegull. Han tok stor del, og det er jeg veldig glad for. Det syntes jeg også alle damer fortjener..

[Anonym bruker]

Min samboer avlaster meg når han SER at jeg er sliten eller har hatt en dårlig natt (er kronisk syk så enkelte netter er jævligere enn andre), uten at jeg trenger å gjøre ham oppmerksom på det. Han vil bli med på kontroller hos jordmor og ultralyd, også uten å bli bedt om det. Og han vil selvsagt stille opp under fødselen. Samtidig som han går vekk når han skal røyke slik at jeg ikke får i meg nikotin, ikke ber meg løfte tungt og bistår MYE med barna jeg har fra før, som han fungerer som far for. Jeg trenger ikke en mann som er teoretisk flink på hva som skjer med magen, underlivet, hormoner og så videre. Jeg trenger ikke at han skal lese om at gravide får hemorroider, hvor mye de revner under en fødsel, at de fleste driter på seg når de føder og lignende. Eller hva som skjer med barnet i magen uke for uke. Jeg trenger en som støtter meg gjennom graviditeten, SER mine behov uten at jeg må mase om avlastning og hjelp, og føler med på ultralyd og helsa mi, slik at han ved eventuell konfrontasjon med helsepersonell kan stå på min side. Jeg trenger en som er bestemt og støttende under fødsel og som taler min sak overfor jordmor og barnepleier, når jeg selv ikke er i stand til det.

[anila84]

min mann leste i bøkene som jeg fikk av jordmor, han likte å lese om utviklingen til babyen fra uke til uke. han var ikke så interresertsom meg da . tror du burde gi mannen din tid , kanskje teori om foster ikke er så viktig for han.

men han blir nok interessert når babyen kommer ut.

 

[Gjest Kira bjeffer!]

Mannen min har aldri lest noen bøker om svangerskap (det har forsåvidt ikke jeg heller!). Og han var kun med på ordinær ul.

 

Men det trenger ikke å bety at de ikke er interesserte. Mannen min er en super flink pappa, og hadde hovedansvaret for eldste da jeg var gravid og sengeliggende med nr 2. Så jeg ville absolutt ikke tatt sorgene på forskudd.

Tror det er litt mer vanskelig for mannen å forholde seg til babyen i magen under graviditeten.

[MrsMilla]

Hehe - tror menn kanskje opplever det noe annerledes enn vi damer som faktisk har magen der hele tiden.

 

Vi har tre barn, og min kjære har egentlig aldri satt seg ned og lest bøker om dette eller vist interesse på den måten. Han sier det er litt abstrakt med magen, men har snakket med den innimellom. Mest når jeg spør.

Men det betyr ikke at han ikke bryr seg!

 

Ser at det er veldig annerledes med en gang barnet er ute - da er han der med èn gang.

[Heihånåerdetjuligjen]

Leser de babybøker, surfer på nett og stiller deg en hel masse spørsmål? Jeg føler at samboer er så lite interessert. Han har ikke rørt noen av bøkene jeg har leid fra biblioteket, er aldri på nettet å kikker. Når det skal handles noe er det jeg som tar initiativet, og hadde det ikke vært for meg hadde vi vel ikke hatt så mye som en body i hus enda. (28+1) Jeg skulle bare ønske han kunne vært litt mer delaktig.. Når jeg nevner det for han blir han bare sur å sier " ja får jeg er bare en drittsekk som gir faen jeg", i en ironisk tone... Tenker at siden han er sånn nå, hvordan vil han bli når baby kommer? Vet ikke om det er fordi han bare ikke tenker på ting på samme måte som meg, eller om han faktisk bare gir faen. Han er jo så snill og go, og koser med magen og gir babyen kallenavn osv.. Men thats it..

 

Min var heller ikke den som leste bøker, eller saumfarte nettet for info. Jeg husker jeg slet ut boka jeg fikk hos jordmora. Jeg leste litt fra den, for ham. Og viste ham hvordan ungen så ut i uke da og da. Det syntes han var gøy. Og han kjente spark og bevegelser.

 

Tror de fleste menn ser litt anderledes på dette med graviditet. Er nok fordi de ikke går med magen - det blir for fremmed for dem. Jeg forventet aldri noe mer av ham, for han stod liksom litt på sidelinjen i den fasen. Når barna kom, var det helt anderledes. Da var jo babyen der, noe konkret, som han også kunne forholde seg til.

 

Samboeren din driter absolutt ikke i dette, tro meg. Det han sier, er bare ironi. Og kanskje for å understreke at du overdriver litt...? Synes han får engasjere seg på den måten han vil. Du skal se det blir andre boller når babyen kommer:-)

[Gjest Heartbroken]

Min mann har heller ikke vært særlig interessert i å lese og snakke så mye om graviditetene. Han tar ansvar for praktisk talt alt husarbeid og annet praktisk siden jeg er ganske slått ut av kvalme i alle 9 mnd, men det som har med forberedelser å gjøre, som innkjøp av klær og utstyr overlater han lett til meg.

 

Han er med på de store tingene, som UL, kjøp av vogn og bilsete og oppussing av barnerom, men å gå fra butikk til butikk for å finne fine klær, det gidder han bare ikke Om han hadde måttet stå for innkjøp av klær hadde han gått inn på nærmeste barnebutikk og bedt de finne frem full pakke Alt på et sted, er mottoet hans.

 

Men han er en fantastisk støtte under fødslene og en dedikert pappa fra første sekund barnet ser dagens lys. Han tar minst like mye ansvar som meg for bleieskift og byssing. Så jeg forteller han små og store ting om magen og hva som skjer med babyen, og slapper av for resten. Vi er forskjellige og jo raskere vi innser og godtar det, jo mindre konflikter blir det.