Til dere som har født før...

[Lisse_01]

Er det virkelig såååååå vondt? Gruer meg helt sykt.

Eller er det vondt, men at det går greit?

Tenker man "ALDRI MER" etterpå?

[3 blå]

Ja, det er vondt! Men her sitter jeg, 15 dager til termin og skal føde mitt tredje barn snart Smertene er glemt når babyen er ute, for det er faktisk en helt unik opplevelse Nå skal jeg ganske sikkert ha setefødsel, så det ble plutselig en litt annen opplevelse enn med de to første... Så jeg kjenner meg litt usikker når jeg ikke helt vet hva jeg går til. Men håper og tror at dette også blir en fin opplevelse

[Helenee]

Det er det vondeste du noen gang kommer til å oppleve, og det kan ikke sammenlignes med noe annet. Det første jeg sa til mannen etter at dattera ble født for snart to år siden var: "dette gjør jeg aldri igjen, bare så du vet det!".

 

Nå sitter jeg her gravid i uke 27 - med tvillinger! Hehe.. For samtidig som det er det vondeste du noen gang gjør, så er det samtidig det fineste og viktigste du får oppleve! Og det du kommer til å være mest stolt av at du har gjort! Det er så definitivt verdt det! Masse lykke til! :-)

[Rose04]

Det er nok litt forskjellig hvor vondt folk synes det er. Noen har en lettere fødsel enn andre, og noen synes ikke det er vondt i det hele tatt. Kan jo hende du er en av dem!

 

Jeg synes det var vondt, men det gikk greit. :-) (hadde rier i 24 timer, som var veldig sterke de siste 6-7 timene, typisk 1.gangsfødsel)

 

Tenkte under fødselen at aldri mer, tenkte rett etter fødselen at det blir lenge til neste gang, og tenkte noen timer etter fødselen at det gikk jo veldig bra og var jo veldig spennende og litt gøy egentlig. ;-)

[Lisse_01]

Uff... Skummelt.

Men det er verdt det. Men shit....

[Jente+Oktoberbarn]

Hei

 

Du må huske på at alle fødsler er forskjellige og vi har ulike toleransegrenser for smerter. Derfor finnes det ikke et fasitsvar på dette spørsmålet Noen synes det er uutholdelig vondt og andre syns det er helt greit. Noen ønsker å gjøre det igjen og andre ikke

 

Men siden du spør hvordan vi opplevde det så kan du jo høre hvordan det var for meg. Jeg var supermotivert til fødselen forrige gang og gledet meg. Jeg brukte ingen form for smertelindring og taklet det helt fint. Men så ble det ganske dramatisk på slutten, jeg måtte få hjelp med vakuum og det gikk veldig fort. Det var vondt og litt skremmende og denne gangen kjenner jeg at jeg sliter litt mer med å motivere meg Men jeg har gått inn i dette med åpne øyne en gang til og ønsker også denne gangen en naturlig fødsel, så selv om man kanskje sa til seg selv etterpå at dette gjør jeg ikke igjen så sitter jeg her 2 1/2 år senere og gjør det alikevel

[Lisse_01]

Er bra dere er ærlige, selv om jeg skulle ønske at dere sa at smerten bare var oppskrytt. Hehe...

Har vært sååå positiv fram til i kveld. Men var så dum å så på en fødselsserie. Nå har jeg angst.

Sikkert over i morgen. Håper det

[verdens heldigste mamma]

For meg var det så vondt at jeg ikke trodde jeg skulle klare å komme meg gjennom det, særlig siste fødsel da jeg bare hadde 10-15 sekunder mellom hver rie, og ikke fikk igjen pusten mellom dem. Det var helt forferdelig!

Men vet du hva? Jeg har aldri tenkt "aldri mer".

Det står på i noen timer, og så er du ferdig.

Alt var glemt da jeg fikk barna til meg selv om jeg var utslitt og syk etter påkjenningen og store blodtap.

 

Og om et par måneder er det på'n igjen. Og jeg gruer meg ikke denne gangen heller :-)

[Lillan C]

Ja jeg signerer på at det er det vondeste du noen gang vill oppleve. Fikk helt sjokk jeg! Men det er faktisk ikke alle som føler det sånn. Noen ganger går det jo veldig fort også. Og når ungen er ute er all smerte som bortblåst. Men jeg synes det er like greit å få sanningen i forkant, jeg fikk ikke det og ble helt sjokkskadet.

[Mamman til Stella og Håkon]

jeg har ikke glemt smertene..

det er det jævligste jeg har vært igjenom,

et smertehelvette i 2,5 time.. men ser på dattra mi i dag, for henne kunne jeg født hver dag!

 

absolut verdt smerten

[VinterSol+2]

Jeg gleder mef til å føde igjen!

 

 

Det er vondt, men smerte er forskjellig, altså! Fødselssmerter er... Positive smerter. Dessuten har du ikke vondt heeeele tiden, mellom riene er du mer sånn"å nei å neiånei, har det stoppet opp?!"

 

Hehe

 

Begge mine har mer eller mindre blitt ledd ut. Første gang var ganske overveldende, og kg ble nok ganske introvert. Andre gang, vel.. Han kom midt i en latterkule. De kreftene du har i deg er helt utrolige, og du kommer til å føle deg som superkvinnen etterpå!

 

Bare husk avspenningsøvelser når riene står på. Mye mindre vondt om du husker reglen "åpen kjeve, åpne hender=åpent bekken" la rett og lsett lroppen gjøre jobben, og ikke stritt i mot

[Søtnos i magen]

Vondt men overkomlig :-) Og TOTALT verdt det !!!!

[Lisse_01]

Takk for oppmuntrende ord. Alle mennesker er jo født på samme måte, så jeg skal vel klare det jeg og

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Det er den verste "kampen" jeg har vært med på, men samtidig kom det jo noe fantastisk ut av det Tok en del år før jeg ville få flere, og vurderte enebarn en stund, men heldigvis var lysten der etterhvert. Men det blir den siste hehe Folk opplever det forskjellig, og jeg håper og tror det går mye bedre sist, for jeg har ingen god fødselsopplevelse.

[najaden]

Ja, det er vondt, men det er overkommelig fordi du vet at det er en slutt på smertene. Riene er til å begynne med med pauser i mellom, noe som gir deg tid til å hvile litt. Noen opplever styrtfødsler, der riene omtrent går i ett, og da er det svært intenst menst det står på - men det går over!

 

Jeg har født tre - og sitter med den fjerde i magen - så smertene er tydeligvis ikke Så avskrekkende. Eller så har jeg elendig hukommelse

[kaklemor]

Er det virkelig såååååå vondt? Gruer meg helt sykt.

Eller er det vondt, men at det går greit?

Tenker man "ALDRI MER" etterpå?

Når du står midt oppi det så vil du kutte av snabben til gubben og forbanner alt og alle

 

MEN, med en gang ungen er ute så gjør det ikke vondt lenger og du opplever det fantastiske med å se ditt barn for første gang Jeg venter mitt andre barn i oktober og nå som jeg vet hva jeg går til så klarer jeg å fokusere litt bedre på øyeblikket jeg møter lillebror

 

Jeg brukte 2t og 10 min på fødselen og jeg var vel mer eller mindre i sjokk etter fødselen fordi jeg rakk jo ingenting! Opp og gå litt mellom riene kunne jeg bare glemme

Jeg brølte som en urkvinne og jordmor måtte lukke igjen vinduet siden jeg brølte "litt!" . Hehe Trodde jeg skulle være stille men den gang ei

Endret 23. august 2012 av kaklemor

[najaden]

PS - det er heller ingen skam å få smertestillelse. Epidural funket svært godt i to av fødslene mine. Den siste var bare lystgass - men det funket supert!

[G&G]

Som det sies; ingen opplever en fødsel likt. Jeg hadde forberedt meg på at det ville være det vondeste jeg noensinne ville oppleve, men det var det ikke. Å ha salmonella var myyyye verre.....men det er min oppfattelse av det å føde. Jeg hadde dessuten en plan, å det var å ikke ha noen plan;-) Kroppen jobbet å gjorde det den skulle, å så var hodet på en måte ett annet sted. Prøv å ikke ha for mange forventninger om hvordan det vil være, det gir bare en dårlig oppfattelse av fødselen og kanskje til og med de som skal hjelpe deg. De sier, og gjør, som de gjør fordi de vet best(i de fleste tilfeller iallefall) Still med åpent sinn, tenkt dette vil gjøre vondt men jeg kommer til å klare det! Lykke til med livets største under:-)

[eaglebeagle]

Er det virkelig såååååå vondt? Gruer meg helt sykt. Eller er det vondt, men at det går greit? Tenker man "ALDRI MER" etterpå?

Det blir som å spørre om hvor langt er et tau :-) Ingen fødsler er like, ei heller vi som føder. Jeg har vært heldig, og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke synes det var uutholdelig vondt. Med første tok det ca 4 timer fra vannet gikk, og når jeg selv mente jeg trengte smertestillende, var guttens hode på vei ut og det hele var egentlig over. Med nummer to visste jeg ikke at det var fødsel før jeg trodde jeg plutselig måtte veldig på do, og der kom frøkna rett i underbuksen. Spent nå på nummer tre, og smerteopplevelsen jeg får denne gangen. Holder muligheten åpen for at det kan bli en helt annen opplevelse. Og slik skal du tenke også, det er ikke mulig å forberede seg. Det vil trolig oppleves som vondt, men også trolig til å holde ut. Det er ikke alle som får denne nær-dødensmerten. Jeg hadde nyresten i forrige svangerskap, og jeg opplevde smertene i nyrestensanfall som mye mer intense, vonde (og ikke minst meningsløse) enn rier. Lykke til - og du, gled deg!!

[MammaTilToTette + spire]

Det er den verste smerten jeg noen gang har opplevd, men det er jo sååå verdt det!! 2 min etter fødselen er det glemt. Jeg venter nå nummer 3 og gleder meg veldig til fødselen. Det er en så spesiell opplevelse, og det er vel en grunn til at de fleste velger å få flere barn;)

[trikko]

Det er den verste smerten jeg noen gang har opplevd, men det er jo sååå verdt det!! 2 min etter fødselen er det glemt. Jeg venter nå nummer 3 og gleder meg veldig til fødselen. Det er en så spesiell opplevelse, og det er vel en grunn til at de fleste velger å få flere barn;)

 

Ehh... kan ikke si det er på grunn av fødselen at jeg velger å få flere barn

Det er vel heller på tross av fødselsopplevelsene de forrige gangene. Ikke noe spesielt dramatiske fødsler, men jeg opplevde smerten som voldsom og gleder meg på ingen måte til det bærer løs igjen! Resultatet av smertehelvete er derimot noe jeg ser frem til

[MammaTilToTette + spire]

Det jeg mente her er jo det at vi har evnen til å glemme gjør at vi får flere barn:)

[Lotta2010x2012]

Det er helt sykt, intenst vondt, men gledet meg allerede da jeg lå å sydde til neste gang. Det er en sååå stor opplevelse og spenning rundt det hele. Og det skal være vondt syns nå jeg;)

[anonym91]

ja det er helt grusomt! helt til du ser babyen da gjør det ingen ting alt er glemt etter på. kunne lett gjort det mangen ganger for en så fin premie

[Mamma med to trollunger]

Personlig syns jeg ikke det var så ille. Altså, det var utrolig vondt, men ikke mer enn at jeg taklet det uten smertestillende. Fikk litt lystgass på slutten, uten at det hadde noe særlig virkning. Opplevde fødselen som intens og smertefull, men absolutt tålelig. Det var en smerte jeg holdt ut. For å være ærlig syns jeg det var mye vondere å sy etterpå(begynte før bedøvelsen virket) og de første to ukene etter fødselen kunne jeg nesten ikke sitte pga stingene. Så er det jeg gruer meg til denne gangen.