Ekstrem sprøyteskrekk...

[Anonym bruker]

Hva gjør man med det? Datteren min på snart 15 år har dette. Nå skal hun ta en sprøyte iløpet av 10.ende klasse og sutrer og gråter over dette.

Respekterer hun er redd,men skjønner ikke helt hvordan han kan bruke så mye energi på noe som skjer flere mnd. frem i tid...

Noen med råd. Hadde hun skadet seg og måtte sy feks.hadde hun nok nektet plent. Oppgitt.

[Tauriel]

Jeg har ekstrem skrekk selv.

Det som ikke hjelper er å presse henne eller se ned på henne, kalle henne barnslig osv. Det gjør ting verre.

 

Eneste som jeg vil tro er å støtte henne og prøve å få henne til å venne seg til sprøyter.

[Anonym bruker]

Jeg har ekstrem skrekk selv. Det som ikke hjelper er å presse henne eller se ned på henne, kalle henne barnslig osv. Det gjør ting verre. Eneste som jeg vil tro er å støtte

henne og prøve å få henne til å venne seg til sprøyter.

 

Hvordan i all verden kan man venne noen til sprøyter?

[2 hjertegull :)]

Sørg for at hun kan få sånn embla plaster, eller hva det nå heter. Kjøp selv på apoteket om nødvendig.

Prat med henne. Hva er det egentlig hun er redd for. Sørg for at hun får aksept for følelsene sine!

[2 hjertegull :)]

Sørg for at hun kan få sånn embla plaster, eller hva det nå heter. Kjøp selv på apoteket om nødvendig.

Prat med henne. Hva er det egentlig hun er redd for. Sørg for at hun får aksept for følelsene sine!

[Musemora]

Ved vaksine virket jo emla veldig dårlig. Det er jo som regel at det sprenger når man sprøyter inn legemiddelet som gjør vondt, ikke selve stikket.

[L-8]

Ta henne med til en nlp-psykolog eller coach.

[Tauriel]

Jeg har ekstrem skrekk selv. Det som ikke hjelper er å presse henne eller se ned på henne, kalle henne barnslig osv. Det gjør ting verre. Eneste som jeg vil tro er å støtte henne og prøve å få henne til å venne seg til sprøyter.

Hvordan i all verden kan man venne noen til sprøyter?

 

Time hos legen der hun får feks sjekke ut sprøyter, får holde ei, får forklart hvordan de brukes osv. Så har man psykolog som man kan bruke, men det viktigste er å finne ut hva som er roten for frykten også gjøre noe med den

[Anonym bruker]

Stakkar, la hun slippe.

[Anonym bruker]

Stakkar, la hun slippe.

 

Ja, for det er jo en god læring for resten av livet! Noen ganger må man bare gjøre ting man absolutt ikke vil, og da er det vel bedre å prøve å få bukt med skrekken enn å alltid trekke seg unna? Noen ganger er det faktisk livsnødvendig med sprøyter!

 

Holder med dem som sier at det nok er lurt å bestille en time hos lege eller helsesøster for å få en skikkelig forklaring på hva som kommer til å skje, og hva hun er reddest for. Er det selve stikket, er det når de sprøyter inn medisinen eller er det rett og slett "bare tanken" på den spisse nålen?

[Anonym bruker]

Hva med en valium og belønning etter?

[PintSizedDictator]

Det er grusomt å være så redd fo rnoe, og da kan man lett gå i månedsvis og grue seg til slike ting.

 

Selv har jeg helt angst for sonder og alle former for skopi-undersøkelser så jeg får det i narkose.

 

Nå er ikke narkose et alternativ for å få sprøyte da

Jeg ville gjort som de over sier og bestilt time hos lege/helsesøster.

Hun trenger støtte og forståelse for dette, og hjelp til å finne ut hvorfor hun er så redd.

[Himmel og hav]

Sønnen min var livredd sprøyter han også, så vi tok en prat en gang, om dette. Jeg fikk han til å se nøye på akkurat hva det var han var så redd for ved å stille spørsmål som: er det å gå inn til helsesøster greit? Er det å se sprøyta skummelt? osv. Til slutt kom han, med hjelp, fram til at det han var redd for var selve stikket. Dermed så han selv at han hadde redusert redselen sin fra hele "å ta sprøyte" til "stikket". Da sa han selv at, et stikk som bare varte et sekund, det kunne han klare. Han gleder seg ikke akkurat til å ta sprøyter nå, men det går helt greit.

[HerGårDetUnna!!!]

Snakk med helsesøster der hun skal ta sprøyten. Be om at hun får ta den FøR de andre, slik at hun slipper å bli stresset av deres opplevelser. Har du mulighet syns jeg du bør følge henne.

 

Videre er jo det å oppsøke annen hjelp en ide

[Anonym bruker]

Da jeg gikk i 5. klasse ville jeg ikke ta vaksine. Jeg var helt overbevist om at vaksinen kom til å forandre personlighet min. Alle voksne rundt meg prøvde å berolige meg med at det ikke var så vondt og at det var over på 10 sek. Ingen forstod hva jeg egentlig var redd for.Jeg stod på mitt og på en eller anna merkelig grunn klarte jeg å komme meg unna.

Etter noen uker kom HS til skolen igjen for da skulle de i 6. klasse ha vaksine. Da ble jeg kalt inn igjen. Jeg nektet plent og slapp unna denne gang også.

Husker jeg snakket med mamma, men hun forklarte meg at hun hadde skrevet under på at jeg skulle følge vaksinasjonsprogrammet. Det hele rant til slutt ut i sand. Men så kom 6. klasse og da var det tid for vaksine igjen. Da orket jeg ikke å ta "kampen", og jeg ble vaksinert både med 5 og 6.klasse vaksinene.

I det de satte vaksinene bestemte jeg meg der og da, for at om jeg selv noen gang fikk barn, skulle jeg aldri skrive under på noen papirer angående vaksiner. Barna mine er vaksinerte, men vi har ikke følgt vaksinasjonsprogrammet slavisk.Jeg har heller ikke signerte papiret som tillater HS å vaksinere barna mine i skolealder. Fortsatt er alt som har med vaksiner å gjøre vanskelig for meg.

Det jeg prøver å si er at du må ikke presse henne for en hver pris. La henne få lov til å være med på å ta avgjørelsen. La hun slippe å få et så vanskelig forhold til vaksiner som jeg har.

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet...skader/7124963/

[Anonym bruker]

http://www.dagbladet...er/me/11162860/

[Medulla]

Hvis det er veldig viktig for dere at hun tar vaksinen, går det vel an å snakke med hs og evt fått tatt den med én gang? Så slipper hun å gå rundt med klump i magen i flere måneder..?

[Anonym bruker]

Den vaksinen er vell ikke den viktigste. Jeg synes hun bør få bestemme selv.

[Anonym bruker]

Hvordan gikk/går det? Jeg har samme problem med en 2.klasing, vurderer å la han slippe. Men så er det prinsippet med at en kan ikke slippe alt som er ubehagelig. Jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre.