kan man kreve å bli satt igang

[peanutts82]

om jeg har termin 8.des og babyen ikke vil ut og det har gått la oss si... 3-7 dager etter termin. kan jeg kreve å bli satt igang?

 

hva er konsekvensene av å måtte bli satt igang vs. at det skjer naturlig?

[♣ Christiane ♣]

Tviler jeg på dersom du har et helt vanlig svangerskap uten komplikasjoner. Har termin 14.des og står på skjemaet mitt at jeg ikke er offisielt på overtid før 24 des.Det er nye rutiner som sier at 10 dager over termin skal tilsvare overtid.

Søsterem min ble satt igang 14 dager på overtid med førstemann, og det gjør hun aldri igjen sa hun. å tvinge en kropp som ikke er moden til fødsel er ikke alltis like bra, selv om noen sier at igangsettelse er helt ok.

[Gjest Mammantil2prinser]

Dette synest jeg er sååå på trynet og direkte skummelt! de fleste sykehus setter jo igang med overtid på en uke, pga forskning/statistikk at det er flere risikoer/dødsfall jo lengre baby blir i mors mage!

Uff nei, håper ikke jeg må gå 14 dager på overtid, kommer til å være livredd jeg da

[peanutts82]

ja det er det jeg har også hørt. Det er på tanke med det. mange nyfødte som har død pga for sent igangsettelse. men er det ikke min fulle rett å kreve det??

[Temperance]

Retningslinjene sier vel nå at man skal settes i gang på dag 11 etter termin. Så det hadde jeg hvertfall krevd, men før det blir du nok ikke igangsatt med mindre det er noe galt.

[verdens heldigste mamma]

Igangsettelse skjer etter en medisinsk vurdering, og den er det fødselslege/jordmor som gjør og ikke du.

Å sette i gang er ikke en enkel løsning for en kropp som ikke er klar for fødsel.

 

Og det er ikke "mange nyfødte" som dør pga overtid. Det er ekstremt sjelden.

Endret 22. august 2012 av verdens heldigste mamma

[AO3]

Du kan ikke kreve å bli satt i gang, det er en medisinsk vurdering. Du kan si din mening, men legen trenger ikke ta hensyn til den. I tillegg til en praktisk vurdering mtp kapasitet der og da.

[AO3]

3-7 dager over termin er forresten helt normalt. De fleste babyer blir født i uke 41, om jeg ikke husker feil..

[ariel78]

Litt ulik praksis fra sykehus til sykehus, der jeg fødte er det maks 10 dager over.

Har blitt satt igang samt født av meg selv og det å føde av seg selv er en helt annen og mye mindre smertefull opplevelse det er min erfaring.

[peanutts82]

jeg syns ikke det burde være noe kapasitet spørsmål eller medisinsk avgjørelse. jeg syns ikke man bør vente så altfor lenge før man blir satt i gang. og hadde dødsfall grunnet sen igangsettelse vært så sjeldent hadde det ikke nådd så mange ører.

i og med at leger og jordmødre aldri kan gi noe eksakt termin for de vet for lite. åssen vet du at du ikke allerede i uke 39 har gått over termin i en uke? hvorfor føder noen i uke 37 eller 40 eller 41. det er ikke akkurat exact science det her. å stole på min egen intuisjon er noe av det klokeste jeg kan gjøre når det gjelder svangerskap og fødsel.

[eirama]

Hvilken kompetanse har du i fosterdiagnostikk og obstetrikk og pediatri da peanutts82, som mener du vet bedre enn babyen din, når det er best for den å bli født?

[Gjest Lykkeliggift_]

Hvilken kompetanse har du i fosterdiagnostikk og obstetrikk og pediatri da peanutts82, som mener du vet bedre enn babyen din, når det er best for den å bli født?

 

Forskning ved sykehuset i Lillehammer har vist at risikoen for komplikasjoner keisersnitt og fosterskader stiger betraktelig etter fullgåtte 41 uker. Tror nok at overlegen der har tilstrekkelig kompetanse på fosterdiagnostikk og diverse annet. Og nei, "de fleste" blir ikke født i uke 41. De fleste fostre fødes mellom uke 38 og 42. Hvis babyene selv visste når det var best for dem å bli født så hadde man aldri opplevd verken dødfødsler, hastekeisersnitt eller barseldød.

[LØVEN1]

jeg syns ikke det burde være noe kapasitet spørsmål eller medisinsk avgjørelse. jeg syns ikke man bør vente så altfor lenge før man blir satt i gang. og hadde dødsfall grunnet sen igangsettelse vært så sjeldent hadde det ikke nådd så mange ører. i og med at leger og jordmødre aldri kan gi noe eksakt termin for de vet for lite. åssen vet du at du ikke allerede i uke 39 har gått over termin i en uke? hvorfor føder noen i uke 37 eller 40 eller 41. det er ikke akkurat exact science det her. å stole på min egen intuisjon er noe av det klokeste jeg kan gjøre når det gjelder svangerskap og fødsel.

 

 

Enig i at mødrenes egen mening bør høres i større grad mht i gangsettelse. I tillegg til den medisinske vurderingen, selvfølgelig. Selv "maste" jeg meg til å bli i gang satt forrige mandag, 11 dager over termin. Mine argumenter var alder, fødselsangst, bekymringer for babyen, og stor baby - heldigvis ble jeg hørt på. Det er forskjellig praksis ved sykehusene i de store byene (jeg tilhører bergen der de svært nødig i gangsetter på overtid). Det har vært en profesjonsstrid over flere år, hva som er best mht igangsetting. Selv mener jeg altså at mødrene også bør ha noe å si, innenfor rimelighetens grenser. Har man passert termin er babyen klar til å fødes.

[LØVEN1]

Hvilken kompetanse har du i fosterdiagnostikk og obstetrikk og pediatri da peanutts82, som mener du vet bedre enn babyen din, når det er best for den å bli født?

Forskning ved sykehuset i Lillehammer har vist at risikoen for komplikasjoner keisersnitt og fosterskader stiger betraktelig etter fullgåtte 41 uker. Tror nok at overlegen der har tilstrekkelig kompetanse på fosterdiagnostikk og diverse annet. Og nei, "de fleste" blir ikke født i uke 41. De fleste fostre fødes mellom uke 38 og 42. Hvis babyene selv visste når det var best for dem å bli født så hadde man aldri opplevd verken dødfødsler, hastekeisersnitt eller barseldød.

 

Ved kk i bergen ble jeg opplyst om at statistisk sett var uke 38 den farligste mht fosterskader og død, legen jeg snakket med der argumenterte derfor med at fødsler burde settes i gang i uke 38 dersom i gang setting skulle ha "noen effekt". 14 dager over termin, uke 41 og 42 sank denne risikoen betraktelig igjen. Når praksisen ved de ulike sykehusene varierer så mye (f.eks ved Ullevål setter man i gang fødselen i uke 40 dersom kvinner er 40 år) - synes jeg det er underlig at hensyn til hva den gravide ønsker selv ikke i hensyntas oftere, ved siden av den medisinske vurderingen.

[peanutts82]

hvis lungene er ferdigutviklet nok til å kunne puste av seg selv og babyen har en fin estimert vekt og høyde så ser jeg ingen grunn til å vente og teste "skjebnen" bar for å se om babyen vil ut av seg selv. ikke alle babyer vet når de skal ut nei. det er derfor miskalkulasjon skjer og det skjer dødsfall. hvis det var så enkelt som å vente til babyen er selv klar så hadde det ikke vært nødvendig med modningspiller og igangsettelse. disse metodene har blitt oppfunnet grunnet nettopp det at noen babyer bare vil ikke ut. og her så stoler jeg selv på min intuisjon i tillegg til å høre på jordmor og/eller lege. men jeg syns det er utrolig toskeskap å sende den gravide hjem fordi og be dem bare "vente". det er en ganske stor risk å ta. du vet aldri hva som skjer og i hvilke hastighet det skjer. det er en ganske tynn linje mellom "babyen har det fint og vil sikkert ut selv snart" og "vannet gikk med engang de sendte meg hjem og babyen mistet oksygen" Hvorfor skal dette være noe man skal oppleve i Norge i 2012. Sykehuset vet jo når du har termin, de har utstyr til å sjekke åssen det går med babyen. Om den r stor og fin og alt er bra hvorfor ta den risken med å vente å se hva som skjer. og nå snakker jeg ikke om at jeg vil bli igangsatt på termindatoen. men syns også 12 dager er for mye å vente. det har vist seg gang på gang at det er å vente for lenge.

[AO3]

Og nei, "de fleste" blir ikke født i uke 41. De fleste fostre fødes mellom uke 38 og 42.

 

Jeg formulerte meg uklart: Hvis du ser på "toppen" av kurven, når flest barn prosentmessig blir født i forhold til andre svangerskapsuker, er det uke 41 som er den toppen. Uke 41 er mao helt normalt! Det ER helt normalt - og vanlig! - å gå noen få dager over termin!

 

Jeg skjønner skrekken ved å gå overtid og at noe skal skje, men samtidig må man ikke gjøre noe som er helt normalt til noe unormalt heller! Hvis man Må sette i gang er det noe annet, og jeg sier heller ikke at det er "greit" å gå tre uker over termin. MEN her er det snakk om 3-7 dager over termin, noe som er helt normalt, og det er heller IKKE overtid det er snakk om, det er OVER TERMIN. å sette i gang en fødsel er heller ikke uproblematisk - det kan ta lang tid, og igangsatte fødsler kan være svært harde, særlig for førstegangsfødende.

 

Realiteten er at barn kan dø i mors liv i løpet av hele svangerskapet. De fleste dør på et tidlig tidspunkt. Dessverre er det noen som dør også rundt termin, og når man kommer ut i uke 42+ øker sannsynligheten noe. Det er derfor man blir fulgt opp nøye og evt satt i gang, og retningslinjene for dette ble også endret nylig. Heldigvis, det var store forskjeller fra sykehus til sykehus, og det synes jeg ikke er riktig. MEN det dør barn i uke 38 og 39 også. Uten forvarsel. Skal man da sette i gang alle fødsler uke 37+0? Og ende opp med en masse risikofødsler med komplikasjoner for både mor og barn? Skal man gjøre alle fødsler til risikofødsler?

[AO3]

 

Enig i at mØdrenes egen mening bØr hØres i stØrre grad mht i gangsettelse. I tillegg til den medisinske vurderingen, selvfØlgelig. Selv "maste" jeg meg til å bli i gang satt forrige mandag, 11 dager over termin.

 

11 dager over termin er jeg enig i at mors Ønske bØr veie tungt. Men som nevnt over, det er også en ressursproblematikk inne i bildet, det må man bare akseptere. Har de fullt opp, kan det hende man blir bedt om å komme tilbake neste dag. Akkurat som et planlagt ks kan bli utsatt av samme årsak. Men hvis en kvinne kommer inn til sykehuset én dag over termin og krever å bli satt i gang uten medisinsk grunn, hva da? Du sier "i tillegg til den medisinske vurderingen", hvis den medisinske vurderingen er at man ikke har grunn til å sette i gang i det hele tatt - hvordan skal da mors Ønske vektlegges? MØdrenes mening vektlegges allerede mye tyngre enn det som var praksis for 20-30 år siden. FØr hadde vi ikke noe vi skulle ha sagt - det har vi nå. Det er bra. Men det er ikke slik at man kan gå til legen og "kreve" en igangsetting, akkurat som at du ikke kan gå til fastlegen og "kreve" å få en antibiotikakur eller valium. I denne tråden virker det som om flere kun ser én side av saken: Uventet fosterdØd. Men uventet fosterdØd i uke 41 er sjelden, og man må sette i gang et svært stort antall fØdsler i uke 40 for å unngå ett eneste dØdsfall. Disse igangsatte fØdslene har stØrre sjanse for inngrep, som igjen kan fØre til komplikasjoner som akutte keisersnitt (= hØyere dØdelighet for både mor og barn, keisersnitt gir Økt sjanse for fosterdØd i senere svangerskap, Økt sjanse for keisersnitt i senere svangerskap +++), tang/vakumforlØsninger (stØrre sjanse for alvorlige underlivsskader m.m.) etc. Det er et totalregnskap inne i bildet, og det har gynekologen langt bedre oversikt over enn en gravid kvinne som ikke har god kjennskap til fagfeltet.

 

I utgangspunktet er det fordelaktig at fØdselen starter av seg selv, både for mor og for barn. SelvfØlgelig hvis det ikke er medisinske årsaker eller andre tungtveiende årsaker (f.eks. tidligere sen fosterdØd, svært vanskelige svangerskap og annet) til at fØdslene bØr igangsettes. Igangsetting trenger slett ikke å være uproblematisk! Og det kan ha en pris.

[magica fra tryll]

Jeg har gått over tiden i 3 svangerskap. 17 dager, 10 dager og 5 dager. Veldig glad for at jeg ikke har blitt tvunget til igangsettelse før. Blitt satt igang 1 gang, det var min desidert værste fødsel. Startet på termin en gang, det ble ks.

Når det gjelder mors intuisjon, er jeg helt med på den. Men intuisjon er noe helt annet enn frykt. Noen ganger, når det blåses ekstra mye opp at noen har mistet baby, og gått over, blir det til at det er vanlig og at det er noe som ofte skjer. Men det tror jeg faktisk ikke det gjør. Det viktigste er selvfølgelig at en blir passet på og at alt er bra med mor og barn:)

[LØVEN1]

Enig i at mØdrenes egen mening bØr hØres i stØrre grad mht i gangsettelse. I tillegg til den medisinske vurderingen, selvfØlgelig. Selv "maste" jeg meg til å bli i gang satt forrige mandag, 11 dager over termin.

11 dager over termin er jeg enig i at mors Ønske bØr veie tungt. Men som nevnt over, det er også en ressursproblematikk inne i bildet, det må man bare akseptere. Har de fullt opp, kan det hende man blir bedt om å komme tilbake neste dag. Akkurat som et planlagt ks kan bli utsatt av samme årsak. Men hvis en kvinne kommer inn til sykehuset én dag over termin og krever å bli satt i gang uten medisinsk grunn, hva da? Du sier "i tillegg til den medisinske vurderingen", hvis den medisinske vurderingen er at man ikke har grunn til å sette i gang i det hele tatt - hvordan skal da mors Ønske vektlegges? MØdrenes mening vektlegges allerede mye tyngre enn det som var praksis for 20-30 år siden. FØr hadde vi ikke noe vi skulle ha sagt - det har vi nå. Det er bra. Men det er ikke slik at man kan gå til legen og "kreve" en igangsetting, akkurat som at du ikke kan gå til fastlegen og "kreve" å få en antibiotikakur eller valium. I denne tråden virker det som om flere kun ser én side av saken: Uventet fosterdØd. Men uventet fosterdØd i uke 41 er sjelden, og man må sette i gang et svært stort antall fØdsler i uke 40 for å unngå ett eneste dØdsfall. Disse igangsatte fØdslene har stØrre sjanse for inngrep, som igjen kan fØre til komplikasjoner som akutte keisersnitt (= hØyere dØdelighet for både mor og barn, keisersnitt gir Økt sjanse for fosterdØd i senere svangerskap, Økt sjanse for keisersnitt i senere svangerskap +++), tang/vakumforlØsninger (stØrre sjanse for alvorlige underlivsskader m.m.) etc. Det er et totalregnskap inne i bildet, og det har gynekologen langt bedre oversikt over enn en gravid kvinne som ikke har god kjennskap til fagfeltet. I utgangspunktet er det fordelaktig at fØdselen starter av seg selv, både for mor og for barn. SelvfØlgelig hvis det ikke er medisinske årsaker eller andre tungtveiende årsaker (f.eks. tidligere sen fosterdØd, svært vanskelige svangerskap og annet) til at fØdslene bØr igangsettes. Igangsetting trenger slett ikke å være uproblematisk! Og det kan ha en pris.

 

Mener at mors Ønske mht i gangsetting bØr respekteres i stØrre grad av 2 grunner: kvinnen bærer barnet i kroppen sin og har en intuitiv fØlelse av hva som er bra og ikke - ofte.

 

Kvinnens beste er også relevant her, dersom hun bekymrer seg for barnet eller fØdselen og dette går ut over hennes allmenne tilstand bØr det vurderes om man kan sette i gang opp mot termin.

 

Det er selvfØlgelig ikke greit å "kreve" i gang setting i uke 37 f.eks fordi man er redd for strekmerker.....for sette det på spissen.

[AO3]

Ja, men jeg vil også si at det kommer an på. Som Magica sier over her - intuisjon er en ting, ubegrunnet frykt pga mange skrekkhistorier er noe helt annet. Det er ikke intuisjon når noen legger ut et innlegg om igangsetting av fødsel max x antall dager etter termin, mange måneder før termin. Da er det andre ting enn intuisjon som spiller inn. Men selvfølgelig bør og skal kvinnens beste gå inn i en totalvurdering, og hun bør også få nøktern, korrekt informasjon om de ulike mulighetene som finnes, komplikasjoner o.l, og ikke minst god støtte.

Endret 28. august 2012 av meg80 Okt08gutt + Jan11Gutt

[mamma i november!(2005)]

Man kan kreve hva man vil, men er ikke sikkert man blir hørt....

[*Kengumamma*]

La meg gjette....førstegangsfødende? Du kan kreve så mye du vil, men nei, du blir ikke igangsatt med mindre det er en medisinsk grunn til det. Og det er det fødselslege som vurderer. Og du vil ikke settes i gang heller for det er mas, mas, mas. Heller styrtfødsel enn igangsatt fødsel.