Hva gjør vi nå?????

[Anonym bruker]

Skal ta kortversjonen. Håper noen har noen råd for vi er desperate.

 

Jeg studerer og jobber deltid. han jobber fulltid innen helsesektoren. Vi har 1 barn på 3 år. I vinter fikk vi beskjed om at han, grunnet en skade, nesten ikke hadde sædceller og vi fikk tilbud om utredning. Vi bor på 45 kvm for vi sparer opp til egenkapital til bolig mens jeg studerer (har 2 år igjen).

 

Vel, tross alle odds har jeg blitt gravid (vi tenkte å starte utredning neste år). Og selfølgelig er vi glade. Men jeg hadde satset på å få full stilling og bare ha 1 år igjen på studiet.

 

Siden jeg får minimalt i permisjonspenger, så må han jobbe 150% og samtidig må vi bo på 45 kvm med et soverom og 2 barn. Alternativt er at vi dropper egen bolig og leier noe større (men da har vi ingen egenkapital siden). Jeg vet at gravide ikke skal diskrimineres i arbeidslivet, men realiteten er en annen. Jeg kan droppe skolen og be om mye ekstravakter nå, men da får jeg bare kvelden og helger og hvem skal passe barnet når vi begge jobber kveld og helg?

 

Jeg prøver å være positiv, men akkurat nå føles dette så fastlåst. Galt blir det uansett hva jeg velger. Hva ville dere ha gjort?

[Anonym bruker]

Jeg ville prøvd å jobbe mest mulig ved siden av studiene. Permisjonspengene regnes jo ut av gjennomsnittsinntekten din, ikke om du har fast stilling eller noe. 45m2 er lite med to barn. Klarer dere ett eller to år der, eller er det uaktuelt? Hva med å leie studentleilighet til rimelig pris de årene du studerer, slik at dere kan fortsette å spare? Du kan jo ta lite permisjon, og la mannen overta mesteparten. Kjipt, men da får du minst mulig tid borte fra stuidiene, og blir fortere ferdig og mannen (som har mest lønn) får permisjonspenger. ?!

[Anonym bruker]

Når har du termin da? Du vil jo bare ha litt over ett år igjen på studiene om du fullfører mest mulig av det andre året nå. Så lar du mannen ta permisjon mens du fortsetter å studere. Det blir et råtøfft neste år, men da er du ferdig til normert tid, og dere kan kjøpe noe da.

[Anonym bruker]

Jeg ville beholdt barnet. Hvis det blir trangt økonomisk at du tar permisjon kan mannen din ta det aller meste av permisjonen mens du jobber. Da kan du få engangsstønaden hvis det lønner seg og han kan gå ut i permisjon med "full lønn" når barnet er 6 uker.

 

Du har også mulighet til å få støtte fra lånekassa. Da kan det hende du må melde deg opp som fulltidsstudent etter jul. Mulig før også. Ta en telefon til lånekassa og spør dem.

 

Forhåpentlig vis vil det ikke være vansklig for dere å få barn senere, men slik du beskriver situasjonen ville jeg ikke tatt sjansen.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Takk for svar. Jeg har ikke termin før i april neste år, så skal komme så langt jeg bare kan innen det. Ettersom det er et masterstudium, med en større forskningsoppgave kan jeg ikke bli ferdig før fødselen. Siden neon av de kursene jeg må ta bare arrangeres 1 gang i året er det lite rom for å regulere fritt. Men det går seg nok til.

 

Vi kan jo klare å bo på 45kvm, selv om det blir grisetrangt. For på min arbeidsplass er det desverre lite stillinger nå og jeg tar ikke sjansen på å si opp når jeg er gravid. Jeg har forhørt meg rundt om ekstravakter, men da ble det kvelder og helger og jeg kan ikke ta med meg datteren min på jobb.

 

Kanskje vi bare skal bo her (leien er utrolig lav), og spare opp til bolig om 2 år. Da er jeg ferdig med studiene og vi kan klare oss bedre.

 

Men tusen takk uansett.

 

HI