Noen flere som ikke har noen venner?

[Anonym bruker]

Her er jeg en som aldri har vært invitert i bryllup og bursdag, aldri vært med på utdrikningslag, jentekvelder, ut på byen med andre jenter osv, fordi jeg aldri har hatt venninner, verken i barndommen eller nå i voksen alder. Når jeg er med på fest, besøk eller noe, så er det som tilbehør til samboer. Har noen få perifere bekjente som jeg prater i telefonen en gang i blant, og noen ganger drar jeg og jentungen på besøk til barnehagevenninnene hennes, men det er mest som følge på lekebesøk.

 

Noen flere i lignende situasjon? Jeg er forresten 30 år, ingen ungjente lenger

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke ordentlig jentevenner.. Har utrolig mange bekjente, men klarer aldri å ta steget videre til å bli gode venninner.

Litt trist, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det heller.

Er så vanskelig å bli mer en bare bekjente, og de fleste har jo sine venner allerede.

[Anonym bruker]

Jeg føler det sånn jeg å 27 år,men føler jeg mangler ei eller 2 ordentlige venninner å gjøre ting med..

[Anonym bruker]

jeg har heller ingen gode venniner, mange bekjente, men ingen jeg gjør ting med. utrolig trist. prøver å få meg noen venniner. men føler det er hardt, mange har alt venner,.

[Anonym bruker]

Jeg har to venninner. De er relativt gode, men vi treffes ganske sjeldent pga boavstand. Jeg har tvert imot ingen bekjente. Ingen jeg stopper og prater med i butikken, ingen vi iblant tar en kaffe med eller drar til på lekebesøk. Jeg syns det er vel så trist.. Siden det er det som er hverdagen. De få gangene jeg treffer venninnene mine er jo så sjeldent...

 

Jeg er forøvrig også 30 år. Kanskje vi burde skape en ny vennetråd igjen?

[Anonym bruker]

Så trist å høre jeg er av typen som får lett bekjente, og noen ganger blir disse til venninner, jeg at feks fått 4 nye venninner de siste 4 årene. 2 via jobb og 2 via barnehage. Er iferd med å knytte nærmere bånd til flere i min nåværende barselgruppe. Det er ofte skrittet fra bekjent til venninne som er vanskelig, men man må egentlig bare hive seg i det. Det kommer ganske naturlig for meg å være sosial og be folk jeg ikke kjenner så godt med på en kaffe i ny og ne - ikke fordi jeg ønsker at vi skal være bestiser, men rett og slett fordi jeg syns det er utrolig hyggelig å bli kjent med nye mennesker. Jeg legger ingen press og forventer ikke noe invitasjon tilbake. Noen ganger har man så mye til felles at det blir helt naturlig å treffes flere ganger. Dette med playdates kan være et slikt "springbrett", men man må noen ganger ta initiativ selv, og også være klar over at de fleste er veldig travle med barn og jobb, og det kan være vanskelig å putte inn nye mennesker til ting utenfor disse to arenaene. Å være venninner og treffes med barn er jo supert!

Det er trist at du føler du aldri er bedt med på noe, jeg kan gjenkjenne følelsen fra tenårene.... Den er vond og sår men du må fungere fremover, og ikke se bak. Du vil ha det bra herfra og frem! Du har tydeligvis en mann som setter pris på deg, det er ikke alle som har. Du er så heldig at du har fått barn og har en familie, så du har en flott gjeng og falle tilbake på og sysle med når det andre ikke er så bra.

Det jeg ønsker ved å fortelle deg alt dette er at du skal se to ting, det ene er at det er IKKE umulig å få seg venner i voksen alder (jeg er 33), men man må noen ganger jobbe litt og samtidig ikke ta det tungt om det ikke går. Det andre er at du må fokusere på alt det gode du faktisk har, ting som andre faktisk misunner deg og ville gjort hva som helst for å få.

Masse lykke til, jeg har selv vært langt nede (ikke samme grunn, men jeg kan gjenkjenne mye av følelsene i innlegget ditt) Det er hardt å dra seg opp..... En blanding av medisiner, psykolog, coach og samboer var viktige for meg.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg er 32 og har det også som deg... Har flyttet mye de siste årene og syns det har vært vanskelig å bli kjent med mennesker på de nye plassene...

[Anonym bruker]

#6 her igjen.

Ser at svaret mitt kanskje var litt i mestelaget ;- p men jeg kjente meg sånn igjen fra tidlig 20årene.... Var like sosial da, med led av masse angst, og måtte lære meg selv (Dvs tvinge) å bli kjent med nye msk. Nå kommer dette veldig naturlig.

Kjente bare et stikk da jeg leste innlegget, og også da jeg så svarene fra andre

[Anonym bruker]

Jeg og....er 40 etterhvert nå men har ingen skikkelige venner her vi bor nå. Har flyttet endel ganger de siste ti årene og det er ikke så lett å finne gode venner i voksen alder syns jeg. Selv om jeg er med på masse, og er utadvent og slikt virker det som folk har nok med seg og sine. Trist egentlig.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg har ikke akkurat for mange venner jeg heller. Har også flyttet litt og føler jeg har mistet noen hver gang.

Har 1 skikkelig god venninne, men med 2 barn hver og over 1 time kjøring i mellom oss så skulle jeg gjerne hatt et par til som jeg kunne vært gode venner med..

[**lykke!!**]

Hvor er du fra HI? Jeg har mange venninner og vi har flere klubber, og vi har alltid plass til en til!!

[3herlige]

Ja, synes alle andre har venner, og virker som de har nok med de, og jeg faller utenfor. Har prøvd å være aktiv i barselgruppen, meldt meg i festkomiteen i barnehagen, følger barna på dans og aktiviteter, men det blir ingenting mer.

[**lykke!!**]

Dere som føler dere ikke har noen venner, si hvor dere er fra så kanskje noen her inne kan treffe hverandre!!

[Anonym bruker]

Vestfold...

[Anonym bruker]

Sørlandet

[Anonym bruker]

Her er jeg en som aldri har vært invitert i bryllup og bursdag, aldri vært med på utdrikningslag, jentekvelder, ut på byen med andre jenter osv, fordi jeg aldri har hatt venninner, verken i barndommen eller nå i voksen alder. Når jeg er med på fest, besøk eller noe, så er det som tilbehør til samboer. Har noen få perifere bekjente som jeg prater i telefonen en gang i blant, og noen ganger drar jeg og jentungen på besøk til barnehagevenninnene hennes, men det er mest som følge på lekebesøk. Noen flere i lignende situasjon? Jeg er forresten 30 år, ingen ungjente lenger

Samme her, jeg er og 30.. hvor holder du til?

[mrsrogaland.]

Jeg hadde mange venner og alltid vært sosial. Helt til jeg flyttet til sør-vestlandet med mannen min og fikk barn. Her har jeg ikke blitt kjent med noen. Bare samboers venner og familie. Savner jentekvelder, byturer og skravling. Blir fort tomt og ensomt uten å få nye input.

[Anonym bruker]

Finnmark

[minni81]

Hvor bor du da mrsrogaland?

[mrsrogaland.]

Bor i Sandnes, og holder mye til i Stavanger. Hva med deg minni?

[Mandalas]

Vestfold...

 

Jeg er også fra Vestfold, dvs Tønsberg. Si fra om du vil bli kjent Jeg nærmer meg 30 år og har to barn i småskolealder.

[Mamma til to guttegull]

Jeg er også fra Vestfold. Er 35 år og går hjemme med to gutter: 10 uker og 2 år Har nettopp flyttet tilbake etter å ha bodd i Buskerud i 6,5 år. Nye venner er derfor velkomne

[Anonym bruker]

Sørlandet

 

Sørlandet

 

 

Hei!

 

Hvor på sørlandet er du fra?

 

Er selv fra Lyngdal

[Anonym bruker]

Noen fra Drammen her da? :)