Barn og friluftliv-gode tips og råd!

[jeem]

Ingen skal si at tidene ikke har forandret seg de siste 10-20 årene. Før var det vanlig med blåmerker og skrubbsår,man klatret opp i et tre,falt ned og lærte at neste gang velger man å trå på en litt tykkere grein.

Gå i trapper var en selvfølge,akkurat som det var en selvfølge å leke i skog og hei, grille bål og kose seg i naturen.

 

Nå er hverdagen til barn i stor grad preget av diverse dataspill og andre spill, hverdagen er rellatert til foreldre som stadig er engstlige og redde for at barna skal få et skrubbsår eller et blåmerke, og gud forby om pølsa som poden skal spise har falt på bakken før den skal spises.

 

Hvordan kan man motivere barn til å tilbringe mer tid ute?

Hvordan kan man øke lyst og vilje til å være med på telt tur eller andre turer?

Hvordan kan man motivere barn på best mulig måte til å ville tilbringe mer tid i naturen enn forann pc og tv skjerm?

 

Er vi for "hysteriske" og overbeskyttende som foreldre ?

Hva tror dere er årsaken?

[jeem]

Jeg kan jo begynne med å svare på innlegget selv.

 

For å motivere barn til økt friluftliv,er det viktig at foreldre går forann med et godt eksempel.

Altså at man legger inn turer og friluftliv i det daglige, ikke bare en tur i året.

 

Steg 2,som er like viktig, er å hele veien holde barna`s motivasjon på topp. Pauser når det trengs, ta det i barna sitt tempo, fortelle litt om naturen, se tilbake på veien man har gått ( viktig å lære hvor man har vært) pass på å ikke legge opp til for lange etapper. God og valgri mat ( så langt det er mulig) og en liten sjokoladebit er også store motivasjonsfaktorer.

Når jeg i min tidligere jobb hadde med barn på tur, så var vi veldig nøye på at det var litt lørdan hver dag. altså alltid en sjokoladebit i teltet etter endt middag i teltet.

 

I tilleg kan man velge å legge ut litt "skatter" underveis på en tur. La en turvenn eller din andre halvdel gå litt i forkant og legge ut litt nonstopp/gummibjørner på stien. dermed har ungene en motivasjonsfaktor til å gå videre ( fra nonstop til nonstop. hehe.)

 

Når man kommer frem til målet kan man finne på mye morro. lær barna å bruke gps ved å lage en skattejakt. merk av for skattene på gps`en og la barna følge denne.

Ta med et LANGT tau og bind det fra tre til tre,over små bekker,steiner eller hva naturen byr på, dermed har barna hinderløype ( lag en regel på at man må alltid holde i tauet,ellers må man begynne fra begynnelsen. tilpasses såklart etter alder og motivasjon på barnet)

 

Ta med maling!

Om dere går vintertur er det fantastisk morro å male i snøen.

Er det ikke vinter så er det rasende festlig og male stein og fjell

 

Ta med kort og yatzy både til dere selv,og la barna ta del i kortspillet om de er gamle nok.

 

Legg turen til vann hvor dere kan fiske, dette er en stor motivasjonsfaktor for mange.

 

gå på jakt etter småkryp og innsekter! Ta bilder av krypene og finn ut hva de heter når dere kommer hjem.

 

lag sjokoladekake. man kan fint gjøre en litt morsom variant av kake ved å ta en appelsin,dele den i to,spise opp innholdet og ha kakerøra i begge halvdelene. pakk inn i sølvfolie og legg i glørne på bålet.

 

La barnet være delaktig, både når det kommer til å spikke pølsepinner (under oppsyn, men er barnet gammelt nok,altså fra 3 år og opp,så la det gjerne få prøve seg selv med mor eller far ved siden)

og når det kommer til fyring av bål,rensing av fisk, lage mat,osv.

 

Ikke minst, husk en god sovepose og godt liggeunderlag. da er mye av turen reddet ( samt å la barnet gå med litt mindre klær,og ta på tykkere når dere sitter i ro, slik at ikke barnet blir klamt og svett når det setter seg ned for en pause.)

[En til, please.]

Hehe...skulle til å skrive et langt innlegg her med gode råd, men ser du har kommet meg i forkjøpet. Signerer over! Tilføyer kun at en venninne eller kompis kan være gull verdt når det gjelder å komme seg fram til bestemmelsesstedet.

[Squirrel79]

Jeg signerer det også Atu. Bra innlegg! Det er utrolig skremmende å se hva som skjer med barna. Når vi var små var vi høyt og lavt og ikke minst UTE hele dagen. Nå er jeg så heldig at jeg har en utegutt som elsker å være ute, og det kan vi til dels takke barnehagen for. De er mye ute, og hjemme vil mini helst være ute å leke. Han er 3,5 år. Vi er glade i friluftsliv selv (jeg er speider), så vi er og mye ute i skog og mark.

 

Det har vært mange turer hvor Timmy eller påskeharen har mista eller lagt fra seg non stop på steiner, og det fungerer utrolig bra som motivator. Det hender også at det "vokser" rosiner i skogen. Lage stubbetroll, se på maurene, finne neste blåmerke på treet etc er også gode motivatorer. Vi storkoser oss på tur hele året!

 

Jeg tok meg selv i å ha en "nå er jeg litt redd" tanke forrige uke. Kom i barnehagen og skulle hente. Mini og 3-4 andre 3-åringer var bak barnehagen og klatret på en knaus uten voksent tilsyn. Først så tenkte jeg at det kanskje ikke var det lureste, men når jeg så hvor god kontroll de alle hadde så kom tvilen de til gode. De hadde det kjempegøy, og det var tydeligvis noe de gjør hver dag. Ramler de ned så får de nok noen skrammer, men så lærer de av det Er fornøy jeg, når mini kommer hjem med skrubbsår og blåmerker over hele leggen og knærne