Tanker rundt min baby nummer 2 som er underveis

[Vicky 83]

Jeg er 7-8 uker på vei med barn nummer to, og det er litt merkelig å kjenne på følelsene rundt det. Jeg har en stille glede over et nytt barn, men ikke den inderlige gleden og forventningen som jeg hadde sist. Jeg er svært takknemlig hvis jeg får sette et nytt barn til verden, men samtidig ser jeg egentlig for meg en maraton av smerte og slit fram mot toårsalderen. Jeg stålsetter meg mot det som kommer.

 

Eldste er nå en flott gutt på to år. En helt normal, frisk, aktiv og tiltagende trassig gutt:-) Begge barna er planlagt.

 

Hvordan var dine tanker rundt barn nummer 2? Er det noen andre som kjenner seg igjen i disse tankene?

[2 hjertegull :)]

Begge mine er også planlagt. Nummer to er snart 3 mnd.

Jeg kjente like mye på gleden, men hadde ikke like god tid til å konsentrere meg om magen denne gangen. En aktiv 4 åring opptok selvfølgelig mye tid, og jeg kunne ikke ligge på sofaen og bare kjenne etter på samme måte som sist.

Tiden går utrolig fort. Det har vært en vanvittig omstilling å gå fra ett til to barn. Man skal bli kjent med den lille samtidig som rutiner for første skal overholdes. Jeg har slitt veldig med selvfølelsen og følelsen av utilstrekkelighet, men dette begynner å gå seg på plass.

Jeg elsker begge ufattelig høyt, og føler meg kanonheldig som har fått to friske barn