Hvordan kan jeg som søster hjelpe?

[Anonym bruker]

Har søster på 14 som er lei livet, orker ikke mer... hun går til bup men det er ferie der og... Første skoledag i dag og hun går å legger seg, våknet opp slapp og ville ikke mer...

Hva kan jeg gjøre...? Det er utrolig vondt å ikke vite hva en skal...

[Chelseafan]

Uff høres forferdelig ut,jeg har ingen erfaringer med sånt,men bare vær der og still opp for henne,tror det er viktigste

[Anonym bruker]

Det er virkelig ikke lett... Se at hun sliter, gråter og egentlig ikke vil... :-(

Jeg prøver å være her for henne og støtte så godt jeg kan, men :-/

[Chelseafan]

Uff ikke noe koselig,vet ikke hva jeg skal si pga jeg har ingen erfaringer,men føler med dere og lykke til:)

[Anonym bruker]

Takk :-)

[Fuglemamma <3]

høres ut som min lillesøster.. hun har vært sånn i to år, opp og ned.. fullførte grunnskolen men hopper av videregående hvert år..begynner på ny linje.. går noen uker, og så sover hun bare.. Jeg synes det er veldig vanskelig å hjelpe henne.. kanskje fordi hun er et familiemedlem, så det blir mer følelser innvolvert.. depresjonen hennes, smittet litt over på meg og jeg klarte ikke å hjelpe henne sånn som jeg hadde tenkt..

 

har ingen fasit til deg, men har et tips om hva du ikke bør gjøre: ikke press henne, og ikke mas på henne. det er viktig at uansett hva det er som gjør henne slik, så er kjempe viktig å støtte henne/ta situasjonen på alvor.

 

kanskje noen å snakke med? lillesøsteren min har snakket mye med barnevernet og bup

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at det blir bedre - uansett. Livet er verdt å leve, om enn det er helvete i tenårene.

Vær der for henne og snu tankene hennes til noe positivt. Og masser de stive musklene hennes, det vil gi henne mer energi, også trenger hun nærhet.

 

Hilsen ei som levde med selvmordstanker fra 13 års alder til omlag 23-24, og med et par forsøk bak seg.

[Anonym bruker]

Hmm, er det lenge til bup åpner igjen? (Ganske håpløst at omtrent alt stenger ned om sommeren). Jeg tror de har psykriatisk sykepleier på legevakten om hun trenger noen å snakke med, er ikke alltid like lett å fortelle ting til familie og venner. Det viktigste er at du er der og stiller opp for henne.

[Anonym bruker]

Hun går på bup, men psykologen har ferie. Noen som vet om det går ann å få akutttime på bup uansett om psykologen hun pleier å ha er på ferie? Jeg går på dps og der kunne jeg ringe inn om det ble for ille de ukene uten. Men veit ikke om det fungerer slik på dps...

 

Jeg maser ikke, og prøver heller å oppmuntre henne.

Har så lyst å få alt til å rett vei...

Hun hadde mye fravær ifjor og håper det bedrer seg.

 

Bv er også i saken og vært det i et halvt år, hun bor ikke hjemme, heller...

 

Hadde det bare vært noe jeg kunne gjøre, det gnager, virkelig...

[Anonym bruker]

Huff..

[Anonym bruker]

?

[Magia]

Jeg sleit veldig mye selv i den alderen, men det kan godt være at situasjonen er en helt annen med søsteren din enn meg. Likevel har jeg lyst til å gi deg noen råd:

 

Vær der for henne. Prøv å få henne til å åpne seg om hva som faktisk er problemet, og ikke bare fokuser på "symptomene", eller hva jeg skal si. Man blir ikke bare lei livet, sliten, tiltaksløs ol av depresjon. Det finnes som regel en grunn til at det blir sånn. Om du ikke vet grunnen, forsøk å finn ut av den

 

Ikke press henne, ikke vær belærende ang situasjonen hennes. Hun er helt sikkert klar over at hun har falt ut, og at noen da kommer og sier "det er bare å gjøre sånn og sånn" hjelper henne ikke i det hele tatt.

 

Le masse sammen med henne. Finn på morsomme ting. Trenger ikke være å dra ut på ting om hun misliker det. Lei filmer, finn på noe kreativt, lag god mat sammen. Gi henne gode glimt i hverdagen.

 

Ikke gi henne "stakkars deg"-blikk hver gang hun snakker om hvordan hun har det. Bare forhold deg rolig. Jeg har ei god venninne som har lyst til å dø ca annenhver dag, og hun har det egentlig helt forferdelig. Hun setter pris på at når hun sier at hun vil dø, at jeg ikke sier "Neeei, ikke gjør det!", "Ikke si sånn da" ol. Bare registrer at hun føler det sånn. Hun vet sikkert at du er glad i henne og at du blir lei deg om hun faktisk dør, så man trenger ikke å si det hele tiden. Det gjør det bare mindre fristende å snakke om følelser, gir dårlig samvittighet og snur på en måte problemet om til å handle om alle andre.

 

Lykke, lykke til! Håper det går bedre med søsteren din etterhvert!