Inspirert av Februarforum; hvem her er førstegangs?

[Prøverpåentil]

Syns det er lite liv inne på forumet vårt om dagen, og tenkte da å høre..

 

Hvem her er førstegangs? Ikke for å eksludere noen altså, men er litt nysgjerrig på å høre dere førstegangs erfaringer hittil.. og forventninger:)

Vi vet jo ikke helt hva det er vi går til:) Hehe

[treg]

Jeg er førstegangs. En eldre modell modell sådan (39 år). Gleder meg mye. Har "rast" fra meg på alle måter, og er klar for et annet liv der ikke meg selv er i sentrum for alt, men et barn som jeg har sammen med mannen i livet mitt (og du så politisk riktig DET hørtes ut, men sånn er det nå altså ).

Når magen vokser og baby sparker, får det meg jo til å tenke og forberede meg mentalt, men de praktiske forberedelsene har vi ikke prioritert så høyt.

Erfaringer hittil er at det er veldig stas å være gravid, folks blikk faller på magen, mange uttrykker glede på våre vegne og det er ikke slitsomt mange som kommer med "gode" råd.

 

Livet er godt og jeg lurer på hvor fort de siste to månedene frem til fødsel kommer til å gå... På tide å sende søknad til NAV, tenker jeg.

[Elsa88]

Er førstegangsfødende men ikke førstegangsgravid siden jeg har hatt 1sa.

Er 24 år og har ventet på dette i mange år. har alltid hatt lyst på barn og har nå endelig kommet dit. Er nå 32 uker på vei

 

Det å være gravid har vært en fornøyelse til nå. Men har nå hatt komplikasjoner med blødninger som ble sagt at morkaken har løsnet litt. Så nå er jeg 100% sykmeldt. Har fått modningssprøyte for sikkerhetskyld.

 

Begynte på skolen i dag men er usikker hvor lange jeg vil klare dette, for det er slitsomt å sitte oppreist i så mange timer. Og må nå tenke på meg og lillegull

[Subwoofer]

Første- og sistegangsfødende! Har aldri vært glad i, eller interessert i barn, så jeg aner ikke hva jeg har "rotet" meg bort i ;P

[hennipenni]

Førstegangs

Ble uplanlagt gravid, så sjokket var stort, men lillegutt er kjempe velkommen av oss begge to!

Har alltid vært kjempe glad i barn, så gleden av å få et eget barn er stort.

 

Er nå 30 uker på vei, og har hatt et drømmesvangerskap til nå. Men nå merker jeg at det begynner å bli tungt etter hvert, ubehagelig og sitte for lenge i ro, og ikke kjempe masse søvn å få lengre. Gleder meg masse til han skal komme, for nå begynner jeg å bli temmelig klar

[Gla-mamma]

Førstegangstjeneste jeg også!

Har termin 6. Oktober, er 33+6 idag.

Har hatt et fint svangerskap hittil, men de siste ukene har jeg slitt med dårlig søvn, føler meg tung og sliten.

Prøver å tenke på hvor deilig det blir å hilse på knøttet!

[*Ninnin*]

Førstegangs her:D

[Mamma til ♂ - 2012 og ♂ 2016]

Førstegangs her og, men tiden nå i det siste har gått ekstremt fort. Og i dag fikk vi vite at vi kunne få ei leilighet, hvis vi ville ha den(ENDEEEELIG!!) Så de dagene framover blir det pakking inn og ut, komme i orden, og begynne å handle ting til ungen: eneste vi har kjøpt er stellebord,seng,2 sparkebukser,3 bodyer, vogn og bilsete. Stess!!

 

Ellers har tiden gått veldig bra, med den i magen og meg.

[santhe]

Førstegangs her også! med termin 16 oktober Gleder meg masse til lillegutt kommer ut til oss! Å gleder meg til å begynne å gjøre ting klart!

[Gjest Shanti ♥]

Førstegangs her og! Er veldig spent på hvordan den nye tilværelsen blir...

[Kanelbolla]

Jeg også

Har til nå erfart at det er en stor glede å få spydd når man er kvalm 24/7, for da har man en liten fritid uten kvalme etter dette. Hehe.

 

Har ikke helt trodd på at smaken kan forandre seg så veldig under graviditet, men etter å ha kastet opp av noe som er favoritt pålegget mitt (fordi det smakte helt grusomt) og at andre ting jeg ikke syntes noe om smaker himmelsk, så tror jeg nå på det.

 

At andre (spess "eldre" mødre) skulle ha så mye å si (negativt) om at jeg ikke ønsker å spise visse ting og ønsker å holde meg til anbefalinger fra helsevesnet.... Kaller meg hysterisk osv. er jo en erfaring...

 

Følelsen av å kjenne liv

Høre liv

SE liv!

Det er de beste erfaringene og noe som er helt utrolig.

 

Erfaringen med bekkenløsning og alt det den fører med seg er noe jeg kunne klart meg uten. Samme med kynnere og jernmangel.

 

Og at førstegangsgravide skulle bli møtt med så mye misstro og overlegenhet når vi søker hjelp ang. smerte o.l. hadde jeg aldri trodd. At vi er dumme og ikke vet hva vi kjenner fordi vi aldri har kjent slikt før og får nedlatene kommentarer om at vi er ikke syke og at det skal gjøre vondt (voksesmerter)...

Min erfaring med slike inkompitente duster som sier slik er at DU kjenner selv DIN EGEN kropp best! 1 gang hadde jeg UVI som ga smerter i magen og ikke svie på do og andre gang hadde jeg premature rier... Og den siste er en erfaring jeg virkelig kunne klart meg uten! Men etter den så blir jeg tatt på alvor og får strålende oppfølging

 

Ellers føler jeg meg gigantisk og at magen er i veien. Syntes at det er festlig med den vaggende gangen, men ikke med de gigantiske anklene. Hehe.

 

Er ikke lenge igjen nå, men fortsatt leeeeeeeeeeeeeeeenge igejn for tiden har stoppet opp..

 

Men uansett plager, så er graviditet en erfaring jeg aldri ville vært foruten. Og jeg gleder meg til å erfare fødselen og tiden etter. Det å se baby for første gang.

[Kanelbolla]

oi ble litt langt den, hehe.