Dere m barn som sover lite

[Anonym bruker]

Hvordan overlever dere 100% jobb ???

Merker at 4 maks 5t pr natt gjør meg gal her snart.. Har ikke barnevakt og vi prøver å ta hver sin natt, men hun sliter m luft i magen. Hun er 21 mnd og har aldri hatt godt sovehjerte.. Sukk ja..

[Anonym bruker]

Føler så med deg! Mi snuppe er to -og et-halvt år gammel, og hun har sovet dårlig,, og lite siden hun var 4 mnd. Vi er på autopilot. Er bansjuk, men vil virkelig ikke oppleve dette igjen.

[TobiasFeb08+JulieOkt12]

Føler med deg! Jeg hadde ikke sjans, og startet i ca 70 prosent etter perm. Han startet å sove bedre da han vokste av seg refluksen da han var 2,5 år, så etter det har det gått bra. Har dere utelukket at det er noe galt?

Uansett, det går seg til til slutt! Men ikke uten grunn det blir 4,5 år mellom våre barn:-)

 

Vet det er vanskelig, men noen ganger er det deilig å bare legge seg med ungen i 19-tiden for å hente seg litt inn....

[Anonym bruker]

Jeg har ikke 100% jobb, men studerer fulltid på veldig krevende studie og jobber ved siden av, så det blir bortimot det samme. Jeg har rett og slett vendt meg til lite søvn, jeg. Har et barn på 4 år som har hatt store søvnvansker store deler av livet sitt. Ekstremt frem til 2.5 års alder, og fremdeles lite søvnbehov og urolig søvn. I starten var jeg helt ødelagt, var helt desperat og opplevde det å aldri få sove nærmest som tortur. Nå blir det jo mer søvn enn tidligere, og vi prøver å bytte på innimellom, men samtidig blir jeg ikke like ødelagt av søvnløse netter lengre. Jeg har vel mer innfunnet meg med at det er slik det er, og kan føle meg uthvilt etter bare noen få timer søvn. I perioder går jeg inn i "komatilstander", der kroppen rett og slett slår seg av når ungene er lagt på kveldene, men stort sett klarer jeg meg med 4-6 timers søvn hver natt. Folk sier at jeg kommer til å møte veggen en gang, men jeg har jo ennå ikke gjort det, etter snart 5 år. Sundt er det nok ikke da.

[Anonym bruker]

Lite søvn i natt også. Tørner sakte men sikkert. Mannen sover så tungt så han hører ikke alltid de våkenettene heldiggrisen. Så idag sa jeg til jobb at vi har sykt barn..

[Ikkesåallerværst]

Det gikk ikke. Jeg ble delvis sykmeldt etter ett år i full jobb. Da glemte jeg hva jeg skulle si i klientsamtaler, gråt hver dag på jobb, hadde utslett i ansiktet og hadde ikke vært sammen med andre enn familie det siste halve året.

 

Mannen min og jeg tok hver vår natt, men jeg våknet likevel, og fordi jeg slet med å prestere på jobb lå jeg mye våken før jeg sovnet på grunn av stresstanker (feks kunne jeg ligge våken halve natten fordi jeg hadde glemt søpla..).