Mammabrum...

[81-Mamma<3<3]

Hvordan går det med deg? Hvordan synes du det går å være gravid med bekkenløsning, og en liten fra før? Fraråder du det, eller er det til å komme seg gjennom? Har du lenge igjen til tvillingene kommer?

Håper det går bra med deg

[MammaBrum]

Helt ærlig så hadde det ikke gjort noe om ungene kom med storken Men det går greit.

 

Jeg passer på å hvile masse på dagtid med guttungen er i barnehagen, sånn at jeg har krefter til ettermiddagene og helgene. Noen ting er helt klar sårt å ikke klare, som når gutten er trøtt og vil løftes og jeg bare ikke klarer. Heldigvis har jeg gode dager innimellom hvor jeg kan skjemme ham bort litt, jeg er egentlig ganske overrasket over hvor godt han ser ut til å takle det. Vi forklarer at mamma har au-au og ikke kan leke i dag, men kanskje vi kan lese en bok sammen? Og så kan han sparke ball og klatre i fjellet med pappa.

 

Jeg er vel mer nervøs på hvordan han reagerer når det kommer to små jenter inn i huset og han ikke kan være verdens midtpunkt hele tida lenger. (Første barnebarn på begge sider, og vi jobba i 8 år med å bli gravid - er det rart han blir bortskjemt?)

 

Jeg har alltid sagt at jeg ikke ønsker enebarn, og at jeg gjerne ville ha tette barn så de kunne være gode lekekamerater, så for oss var det egentlig ikke noe alternativ å vente noen år før vi prøvde oss igjen. Dessuten fyller ueg 40 denne høsten - tikk-takk.... At det skulle bli tvillinger var jo en liten overraskelse. Nå skal det nevnes at jeg har fibromyalgi og går på arbeidsavklaringspenger fra før, så at dette blir tungt er det ingen tvil om. Men jeg gleder meg veldig til ungene kommer og ser for meg morsomme år med alle tre når vi bare kommer gjennom de første månedene med nattevåk og bleieskift.

 

Anbefaler jeg andre å bli gravide om de fortsatt strever med bekkenet? Vel, jeg ser egentlig ikke noen grunn til å vente om man ønsker seg flere barn. Du kan bruke 2-7 år på å komme deg fra forrige svangerskap og så begynne på nytt, eller ta noen tøffe måneder og bli ferdig med det en gang for alle var min tanke, men det er jo veldig personlig. Det er mange rundt meg som har gitt uttrykk for at de mener det er feil av meg å gjøre dette sånn som situasjonen er. Men for oss var det nå eller aldri - og et bittelite frosset egg som lå helt alene igjen i fryseren og ville bli to små jenter

[MammaBrum]

Å ja, termin er i midten av desember, men de blir nok født før den tid. Takk for omtanken!!!

[81-Mamma<3<3]

Jeg tror det kommer til å bli kjempe fint for dere med 3 tette vår eldste var akkurat 2 år når nr to kom, og det gikk kjempe fint! Jo mindre de er jo kortere husker de at de pleide å få all oppmerksomheten alene! Og det er så herlig å se hvor glade de er i hverandre!!! Når nr to bare var ett par md gammel strålte hun opp når storesøster kom nå er mine 10 1/2 md og 3 år, og de kan faktisk leke en stund alene på gulvet lillesøster synes det er såååå spennende å følge med på hva storesøster gjør, og storesøster synes nok det er kjekt med selskap

det har vært et par episoder der storesøster har bitt lillesøster, og lillesøster har av og til fått litt hard medfart.. Men alt i alt har det gått over all forventning! Får håpe det gjør det til dere også!! Er iallefall enig med deg i at det er flott med tette søsken

 

Vi går å venter litt på å prøve nå. Planen er å prøve å få nr 3 neste høst. Dvs begynne å prøve mot jul. Da er vi sikret Bhg plass til nr 2 neste høst. Og jentene vil nærme seg 2 og 4 år.

 

Er i grunnen enig med deg om at det er greit å få det overstått! Har vurdert å ta det tettere, (vurderer hver md- he,he) men jeg tror det kan bli litt for hardt for alle parter. Jeg er jo 100% sykemeldt pga bekkenet nå, 10 md etter fødsel. Så jeg må belage meg på at neste svangerskap blir hardt! Og da hjelper det på jo mer selvstendige de små jeg har blir. Også er det det med barnehage til nr to. Er ikke sikret plass før neste høst.

Men tre barn på 4 år er jo relativt tett det også da - hvis det går som ønsket da....

 

På dårlige dager lurer jeg på om jeg tør en graviditet til, men på bedre dager er jeg ikke i tvil... Så vil tro det blir;) to barn er liksom litt for lite synes jeg. Har alltid ønsket meg mange barn jeg!

 

Ser jo ut som jeg blir her inne på "bekkenløsning" en god stund, så skal følge med deg Er alltid spennende med gravide! Og dobbelt så spennende med to!

 

 

 

[Gjest Mafan]

Jeg må si dere er flinke. For min del blir det ikke aktuelt med flere barn før vesla her er tiiidligst tre år.. og jeg tror jeg er en god del bedre enn du er nå 81 - mamma, dvs at jeg kunne nok gått i jobb, men jeg utdanner meg til kontorjobbing da. Jeg er student så det er ikke en problemstilling for meg ifht sykemelding, skriver master så tar ting i mitt eget tempo. Nå har jeg kanskje litt bedre tid på meg enn deg Mamma Brun, så jeg tror jeg ville gjort samme valget som deg i samme situasjon.. For meg er det slik at jeg nå ser millimeter, eller kanskje cm, med bedring hver mnd, og tanken på et nytt svangerskap og faren for å være tilbake på nullpunktet skremmer meg sånn at jeg lenge trodde vesla her skulle bli enebarn. Nå tør jeg håpe på to barn, men det blir som sagt noen år til. Vi er gjerne forskjellige.. Jeg følte jeg mistet og har mistet så mye av den jeg er, jeg trente aktivt, trente hund, gikk i fjellet osv... å miste alt dette har vært en utrolig stor sorg for meg. Jeg er veldig glad i datteren min og ville ikke vært henne foruten altså, men jeg tør ikke prøve på nytt før jeg får dette året med til tider uutholdelige smerter på avstand. Jeg har vært mye syk i mitt liv da så kanskje man bare får dosen en gang.

Endret 23. august 2012 av Mafan

[MammaBrum]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener med sorg over det du ikke kan gjøre lenger. Jeg gikk gjennom det samme da jeg fikk fibromyalgi. Da v bestemte oss for likevel å få barn var det med utgangspunkt at sykdommen allerede hadde tatt fra meg mange aktiviteter og karriere, jeg ville ikke at det også skulle få ta fra meg muligheten til en familie. At jeg har fått bekkenproblemer i tillegg er liksom bare en dråpe i havet i forhold til fibromyalgien

[81-Mamma<3<3]

Jeg føler også sorg over alt jeg ikke kan gjøre! Før ungene drev jeg aktivt med hest, men det hadde jeg uansett satt på pause. Men jeg trente aktivt med hund jeg også! Og gikk veldig mye tur! Men det som kanskje var annerledes til meg var at jeg ikke fikk bekkenløsning før helt på slutten av svangerskapet med nr to. Da hadde jeg rukket å ELSKE tilværelsen som mor! Og jeg ville ha minst tre barn, gjerne fire-fem! Så den desidert største sorgen for meg var å innse at her blir det ikke så mange barn som jeg kunne tenkt meg! Spør meg selv av og til om det ikke holder med to,- da jeg er LIVREDD for å bli helt handycapet! Men svaret er alltid nei. Jeg vil ha en til. Men jeg begynner å innse at det blir bare en til...

Så prøver jeg å tenke at jeg vil bli bra senere! De fleste blir jo det!

 

Men jeg har på en måte blitt litt bedre! Nå skal jeg vell ikke si for mye, for juli var en av verste md på lenge! Og vi er jo i august nå, så kan jo raskt bli tilbakeslag! Men: jeg har funnet ut at jeg kan trene ganske så hardt, uten å få vondt! Såpass hardt at jeg får opp pulsen skikkelig! Merker at jeg kan gjøre ganske mye "rare" øvelser også, uten å få vondt! Så nå skal det trenes fremover :D:D virker som at hvis jeg varmer opp rolig, slik at jeg blir varm,- så tåler jeg mye! Og jeg kjennes bedre ut en stund etter trening! Men, jeg kan fortsatt ikke gå og stå noe særlig altså! Har mine 2500 daglige skritt, og sitter å lager middag og slikt! Men jeg er glad i å trene, så jeg synes det er en fantastisk fremgang skal foresten ta MR av bekkenet om en uke. Er litt spent på om de finner noe, for jeg synes mine plager virker annerledes enn mange andres! Jeg har feks aldri hatt problem med å snu meg i senga, bære ting, eller gå trapper! Kun gå, stå og sitte på harde ting.

[81-Mamma<3<3]

Hvordan går det med deg og tvillingene og... var det store bror?

Har bekkenet ditt blitt noe bedre, og er hverdagen som trebarnsmamma levelig?

[MammaBrum]

I dag er jentene våre em måned gamle! Vi regner med å reise hjem fra sykehuset i løpet av den nærmeste uka. Har ikke hatt mer enn det man kan forvente av startproblemer med så små babyer, så dette går veldig bra!

Bekkenet er akkurat som sist veldig mye bedre rett etter fødsel. Beholdt rullestolen noen dager, mest fordi det var vanskelig å vite hvordan bekkenet var når jeg gomla smertestillende etter keisersnittet. Men nå har jeg vært på beina i 2-3 uker, og prøver å gå en liten tur hver dag. Har så langt klart ca en km før bekkenet blir for vondt, og det er jeg veldig fornøyd med! Vil ikke ta i for mye sånn i starten heller. Nå gjenstår å se hva som skjer når jeg får igjen mensen, var jo da smertene kom tilbake sist...

[81-Mamma<3<3]

Så fint at alt er bra med deg og jentene tenker det blir deilig å komme hjem snart! Får inderlig håpe at bekkenet holder seg bra! Husk å ta det rolig med en gang hvis smertene melder seg. Finnes det prevansjon som forhindrer mensen? Da kunne jo det kanskje vært verd å prøve..

 

Selv er jeg ikke bedre, og det blir jeg nok heller ikke på en stund, for fikk positiv graviditetstest i går så blir spennende å se hvordan dette går! Håper å holde meg på bena lengst mulig.

[MammaBrum]

Oj! Gratulerer!!!! Er vel en fare for at det ikke blir noe bedre i bekkenet på en stund, du får ta det rolig og forebygge så godt du kan.

Tror ikke det finnes noen prevensjon som stopper mensen, husker jeg en gang spurte legen min om p-piller kunne dempe fibromyalgismertene jeg fikk i forbindelse med eggløsning, og han hadde ikke hørt på det, men sa jeg kunne prøve. Men siden det var mens vi forsøkte å blir gravide var det litt dårlig timing... Steriliserte meg samtidig som jeg fikk keisersnittet, kanskje det har noe å si? Vi får vente noen måneder å se - 2013 blir spennende for oss begge

[81-Mamma<3<3]

Takk kan bli et hardt svangerskap med to på 1&3 år i tillegg, - men jeg er ved godt mot! Et svangerskap er overkommelig, er jo "bare" 8 md til ungen kommer ut synes det har vært mye mye værre å ha store bekkenproblemer 14 md etter forrige fødsel! For det er liksom ingen ende på det! Men nå får vi siste mann til høsten, og deretter får jeg bruke den tiden som trengs på å bli bra!

 

Får håpe du holder deg fin du også! Blir man foresten bra av fybromyalgi?

Går du på app?