Noen her som kan svare meg? :/

[julibebiss <3]

Jeg har ei jente på 8år. Verdens herligste personlighet, mange venner,sosial og stort sett alltid blid,glad og fornøyd. MEN... Hver gang hun har vært hos sin far så er hun såå usikker. Kan ta ett eks. Hun skulle ha på seg sko, står bøyd i gangen hvor håret hennes kommer nedi gulvet. Hun brå reiser seg og roper" mammaaaaa, håret mitt kom nedi gulvet, gjør det noe?". Eller, mamma om sånn og sånn skjedde,er det farlig? "Mamma, om tannbørsten min datt i vasken mens jeg pusser, gjør det noe?" "det ligger blader på trampolina, er det farlig?".

Det er nesten uansett hva hun gjør,så spør hun om det gjør noe eller om det er farlig..

 

Er det her en periode ? Er det flere som har hatt det sånn med deres datter eller sønn?

 

 

[Anonym bruker]

Høres ut som meg da jeg var barn. Jeg lider av OCD.

Kjenner dog mange flere som bare har hatt det som en periode.

[Anonym bruker]

Sånn var jeg også som barn... spurte om alt var farlig.. Utviklet også OCD etter en lengre tid med angst og redd for alt det "farlige". Tror det kom av at jeg hadde en tante som ofte snakket om sykdommer når hun kom på besøk, en mor som var litt hysterisk og reagerte voldsomt hvis jeg f.eks bare skrubbet meg og fordi jeg var veldig var på hva de voksne pratet om.. Samme hvis jeg fikk med meg nyhetene, at folk pratet om folk som hadde dødd eller andre ting når de ikke trodde jeg hørte.

 

Greit å kanskje høre med far om han noen ganger prater om ting som barnet ikke skal høre, ser på nyheter imens barnet er til stede, er veeeldig opptatt av at ungen skal være ren(altså mer en gjennomsnittet opptatt av bakterier), eller har en kjæreste som snakker mye om "farlige" ting, som ikke er skremmende på voksne men kan være det på barn.

 

Noen barn er veeeldig vare på omgivelsene sine og da er det greit å ta hensyn Trenger selvfølgelig ikke å bety at det er noe annet enn en periode, men akkurat sånn som du beskriver var jeg og. Det kom å gikk i perioder.

[Anonym bruker]

Jeg må først si at jeg ikke skal uttale meg om hva det er med datteren din. Har ikke så store barn, så vet ikke hva som er vanlig oppførsel. Mulig det er helt vanlig at de har sånne perioder, og at de søker bekreftelse.

 

Men - det minner litt om meg, og jeg har tvangstanker/handlinger. Har ikke fått en diagnose, men har forstått det selv ettersom jeg har blitt eldre. For det første har jeg sjekketvang i perioder. Så har jeg perioder der jeg omtrent ikke orker å kjøre bil, for jeg får angst etter å ha kjørt en tur, selv om det ikke har skjedd noe som helst. Da ringer jeg til mannen min og beskriver hvordan jeg kjørte, og om jeg kan ha kjørt på noen uten å ha merket det, eller skrapt opp en bil uten å merke det. Jeg må ofte konferere med han for å få han til å bekrefte at det bare er tull det jeg er engstelig for.