Hvordan var din oppvekst?

[Soveposen]

Jeg er oppvokst i et kristent hjem med 4 søsken. En bror som er 7 år yngre, en bror som er 2 år eldre og en søster som er 4 år eldre enn meg. Min yngste bror har bodd i fosterhjem hos oss siden han var 5 måneder. Han har FAS, noe som har resultert i at mine foreldre har vært MYE borte fra oss andre barna i løpet av oppveksten (enkelte år hadde de nesten 150 sykehusdøgn). Jeg har arvet temperamentet mitt fra min far, min nysgjerrighet fra min mor. Da vi alle bodde under samme tak, var ikke vi søsknene veldig gode venner - men nå som vi alle er voksne er vi veldig nært knyttet. Vi har alltid hatt god kommunikasjon og en åpen dialog i vår familie - vi snakker om alt, støtter hverandre, elsker hverandre. Mine foreldre sitter middels godt i det og har hjulpet oss alle sammen inn på boligmarkedet (takk og lov for det). Ellers har jeg alltid vært familiekjær, og er det enda - familien min kommer alltid først.

[Anonym bruker]

Foreldrene mine skilte seg da jeg var kanskje 4 år og da begynte "helvete". Jeg og min 5 år eldre bror ble boende hos mamma som begynte å drikke.

Ble plassert 1 år i fosterhjem og fikk flytte hjem etterhvert, men bare en stund etterpå begynte moren min å drikke igjen og har fortsatt siden.

Hun fikk nok mange bekymringsmeldinger på seg og alt av naboer og familie visste hvordan hun var, men barnevernet grep ikke inn, så vi vokste opp med festing, fremmede mennesker, en mor som plutselig ble borte i flere dager, vold, trusler osv.

Min far var for opptatt av å jobbe, så han kunne ikke ta vare på oss og vi var hos han kanskje 1 gang i året.

 

Ikke den beste oppveksten altså

Men jeg er glad jeg hadde storebroren min der som passet på meg og en mormor som ofte kom for å passe oss.

Mamma ble også en helt annen person når hun var edru. Da var det å skjemme oss bort etter noter med klær, godteri, mat, penger, noe som heller ikke er helt bra og vi begge veide for mye som tenåringer.

 

Har i dag mye kontakt med min mor, men har tatt avstand til henne psykisk sett, og vi snakker ganske overfladisk, hvertfall fra min side. (Hun drikker ennå i perioder).

Min far har jeg vært bitter på, men vi har snakket ut, selv om vi fortsatt har lite kontakt. Og min bror er der om det er noe, selv om vi ses sjeldent pga avstand.

 

Dette har gjort at jeg er veldig forsiktig når det kommer til alkohol og barn, men er ikke hysterisk, og at jeg alltid kommer til å være der for barna mine. De skal kunne ringe meg midt på natta om de trenger det og vite at jeg kan komme på sekundet.