dette med den store kjærligheten, monogame forhold osv..

[Anonym bruker]

Handler jo om å finne igjen den gode følelsen man hadde med mor/far i tidlig barndom, gjør det ikke? Jeg føler det ihvertfall sånn når jeg har gode stunder med sønnen min på tre år. Vi koser, tuller og tøyser, er bare oss, hører sammen, ser hverandre inn i øynene, og erter hverandre... Jeg ser han beundrer meg og vil gjøre det samme som meg, og jeg beundrer han på en måte.. lekenheten, ærligheten, sårbarheten, motet...

 

Det må jo være sånn`?

[Anonym bruker]

Såklart!

[Magia]

De som ikke har hatt gode følelser for sine foreldre kan også elske et menneske senere, så det er nok ikke en regel det der.

[Anonym bruker]

Tror aldri jeg har vært inne på tanken en gang... selv om jeg for såvidt liker det du skriver om den følelsen.

 

Jeg har aldri hatt en slik grunnleggende trygghet og "tosomfølelse" med mine foreldre. Kanskje i korte, korte glimt, men ikke sånn generelt.

 

Jeg har likevel en stor evne til å elske, og er veldig bevisst den følelsen jeg vil ha med en mann, og det innebærer bl.a. det meste av det du har skrevet

[Anonym bruker]

Flere som har tanker om dette?

[Anonym bruker]

Handler jo om å finne igjen den gode følelsen man hadde med mor/far i tidlig barndom, gjør det ikke? Jeg føler det ihvertfall sånn når jeg har gode stunder med sønnen min på tre år. Vi koser, tuller og tøyser, er bare oss, hører sammen, ser hverandre inn i øynene, og erter hverandre... Jeg ser han beundrer meg og vil gjøre det samme som meg, og jeg beundrer han på en måte.. lekenheten, ærligheten, sårbarheten, motet... Det må jo være sånn`?

 

Hvorfor må detvære sånn? Innlegget ditt gir liten mening for meg.