Hva ville dere gjort? Ang. ufør og et barn til

[Anonym bruker]

Velger og være anonym. Har nylig fått en diagnose til tilsier et videre liv som kronisk syk. Statistisk sett havner jeg i rullestol om 10-15 år. Er mye sliten, og jobber nå redusert. Vil selv jobbe 100 % men legen har liten tro på at det kommer til å skje igjen.. Så ender mest sannsynlig opp som ufør om 1 års tid.

 

Jeg har et barn nå som er 3 år. Vi har alltid hatt lyst på et barn til, men det jeg skriver over overskygger så klart mye.

Har satt opp for og imot:

 

For et barn til:

 

Mitt ønske om å ha 2 barn

Mitt barn får et søsken

De kan lettere leke med hverandre etter noen år

 

Imot et barn til:

 

Skal ha overskudd til 2 barn

Dårligere økonomi hvis ufør

Sjans for at jeg blir dårligere av sykdommen etter en fødsel

 

 

Ser jo selv at imot kanskje veier mest når jeg ser det nå (men likevel... :( :(

 

Hva tenker dere?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg var/ er i samme situasjon som deg og jeg valgte å få barn nr 2. Angrer ikke

[☆☆☆]

Tror jeg ville latt være av hensyn til det barnet du har. Både fordi du skriver at du gradvis blir verre, og det tilsier at du kanskje vil slite med å følge opp to barn, men også muligheten for at du blir sykere av graviditet/fødsel.

 

Men det er bare du/dere som kan bestemme dette. Lykke til med avgjørelsen og framtida med ett eller to barn.

[Musemorbr /]

Nå er det en skade og ikke en sykdom hos meg, men jeg tok sjansen, kjørte på og fikk det barnet jeg alltid har drømt om. Nå driver vi og "forhandler" oss i mellom, om når vi skal tørre å få nr 2. Jeg har nemlig innsett at jeg absolutt er nødt til å få en til, for sånn er det bare. Det er helt avgjørende for min livskvalitet at jeg klarer å mestre dette. Ja mye taler i mot det, men klarte vi det en gang så klarer vi en til. Desuten har til og med rullestolbrukere som mangler både armer og ben klart å få barn.

[Anonym bruker]

Hvis din mann klarer merarbeidet det vil medføre å være "alenefar" i perioder du er dårlig hadde jeg gått for to. Da har nemlig barnet ditt noen å dele "byrden" med når dere blir gamle og du i tillegg er syk.

[LØVEN1]

Hvis din mann klarer merarbeidet det vil medføre å være "alenefar" i perioder du er dårlig hadde jeg gått for to. Da har nemlig barnet ditt noen å dele "byrden" med når dere blir gamle og du i tillegg er syk.

 

Enig i at mannen din, er sentral i denne avgjørelsen, det er jo han som må være "den sterke" når du er for svak i perioder. Hva sier han om 1 barn til?

[Tovehvit]

Jeg har ei venninne med MS som fikk barn nr 2 for snart 1 år siden.

Det var nå eller aldri, hun svikter mer og mer i hverdagen og jeg oppmuntra henne.

Hun har en fantastisk familie og gode venner rundt seg som støtter og hjelper.

Her er da eldstemann 9 så han kan jo bidra og hjelpe til i hjemmet.

 

Men jeg synes det er fantastiskt=)

Hun er da ikke en dårligere mor bare for at hun må ha ting litt mer tilrettelagt=)

 

Om du føler dette er rett for deg/dere så kjør på=)

[Anonym bruker]

Er litt sånn nå eller aldri for meg og. Jeg har og MS. Tja, mannen vil gjerne ha en til, men han sier at han klarer seg og med bare 1. Så han legger det litt på meg og bestemme. Han hjelper jo mye til, men det er jeg som er den som tar meg mest av barnet ja.

 

Syns dette er veldig vanskelig. Og blir gal av og tenke kjenner jeg.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg ville fått et barn til tror jeg, tenker det er godt for barnet å ha et søsken å dele "belastningen" det er å ha en ufør mor med også.

 

Jeg er selv delvis ufør, jobber 40% og kommer nok aldri til å kunne jobbe mer. Jeg kan jo ikke vite hva fremtiden bringer eller hvordan alderdommen min blir, men barna vil alltid ha hverandre.

[modernemann]

Jeg vil på det sterkeste fraråde å få flere barn i din situasjon. Jeg har selv opplevd å "miste" en ektefelle (skilsmisse da jeg ikke lengre kunne la sykdommen totalt ødelegge familielivet, stjele barndommen til barna) i MS, og kun hvis du har en snill variant,av sykdommen (lite trolig siden du snakker om rullestol) hvor du store deler av tiden har overskudd, og oversikt over din egen helse vil det være forsvarlig å sette flere barn til verden.

Med hvilken rett skal du utsette en ektefelle for enda mer omsorg, ekstraarbeid, nå når du tilogmed vet hva som venter?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så syk som deg ut i fra det du beskriver, men er delvis ufør. Velger å kose meg med det ene barnet jeg har i stedet for å belaste omgivelser osv med at jeg skal få flere barn.

[Anonym bruker]

Er jo ikke nå så syk at rullestol er inne i bildet. Men har den type MS som blir gradvis verre og som de aller fleste ender opp med å trenge ganghjelpemiddel etterhvert. Har overskudd til det barnet jeg har nå, men det er klart det er i tankene om jeg kommer til å ha dobbelt overskudd (da hvis nr 2 kommer)

 

HI

[Anonym bruker]

Og er snakk om å bli 50 % ufør om ett år, ikke 100 %. Skal fortsatt jobbe halvt. Beklager at jeg glemte og spesifisere det

 

Tar imot alle synspunkter. Tenker dem alle selv, både de positive og de negative.

 

HI

[Anonym bruker]

Dersom du og mannen din ønsker et barn til, noe jeg tror dere gjør så synes jeg dere skal gå for det.

 

Jeg tror ikke dette er negativt for det barnet dere allerede har. Tenk hvor store verdier det å ha søsken har. Barn vokser opp med alene foreldre. Hvorfor skulle ikke dine barn kunne ha det bra hos dere? Selv om du kanskje ikke kan følge helt opp fysisk så har du jo ubegrenset med kjærlighet.

[modernemann]

Vil forøvrig legge til, for ikke å være ensidig negativ, at MS gjerne er bedre i perioder med graviditet og amming (erfaringsmessig, og jeg mener også å ha lest forskning på området).

Vær bare klar over at du har en tøff sykdom, og det kan komme perioder hvor den er veldig vanskelig å takle. Da tror jeg, fra mine erfaringer, at det kan være lurt å nøye seg ed det man har, og være takknemlig for de velsignelser man har fått, før sykdommen "lammer" en. Tenk også på at du i perioder vil være veldig avhengig av omsorg, og at det kan være greit å ikke legge for mye veksler på de som er glad i deg :-)

[Anonym bruker]

Jeg ville tenkt meg godt om før jeg fikk flere barn med en så alvorlig sykdom.

Riktignok er søsken verdifullt, men vel så viktig er vel foreldrenes omsorg de første viktige årene. Tror det blir tungt for dere med to barn etterhvert.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke vite hva jeg ville gjort i din situasjon, ettersom jeg ikke er der, men jeg kan fortelle om min situasjon.

 

Jeg er ufør, men min diagnose er psykisk. Det er ikke noe som blir verre med tiden, men heller ikke noe man blir "frisk" fra. (Mange ville vel dermed sagt at jeg aldri burde fått barn i det hele tatt, men det er jo en annen sak.) Mannen min er heller ikke 100% frisk, og vi har ett barn sammen. Jeg ønsker meg også veldig et barn til, og et søsken til barnet vårt. Men vi er konstant slitne, og vi er avhengige av en god del avlastning fra familie for å klare å være foreldre til det barnet vi allerede har.

 

Jeg har tenkt veldig mye på dette, spesielt det med at når man først har syke foreldre, så er det kanskje greit å være to om det... men er det grunn nok til å sette et barn til i den situasjonen? Vi har heller ikke noe særlig nettverk, så jeg er også redd for at barnet vårt vil bli ensomt. Likevel har jeg landet på at når vi nå trenger så mye hjelp for å ta oss av barnet vi har fra før, så blir det feil av oss å få et til. Samme hvor mye jeg grubler, så føler jeg ikke at jeg kommer utenom den konklusjonen, selv om det er vanvittig tungt.

 

Men dette er sånn det er for meg, jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre og hva du og din mann klarer. Lykke til uansett!

[Gjest yrild]

Jeg ville fått barn nummer to hvis du har et brennende ønske om det, men hadde jeg vært i din situasjon ville jeg ikke ha villet hatt et barn til, men heller pleid meg selv og den lille familien dere er.

 

Nå er ikke MS spesielt arvelig, men jeg har det i slekta på begge sider så jeg har tenkt mange tanker om hva jeg ville gjort hvis jeg fikk det...

 

ønsker deg lykke til med alt og håper du har mange relativt sett friske år foran deg :-)