*Inspirert* Dere som er for aktiv dødshjelp

[LuksusLiv]

Er noen av dere helsepersonell? Lege, sykepleier, hjelpepleier? For ingen av mine kolleger er for aktiv dødshjelp. ikke åpent i hvertfall.

 

Sykepleier.

[*bolla pinnsvin*]

Jeg er vel for aktiv dødshjelp. Er ikke lege eller sykepleier, men dersom det hadde vært lov for pårørende å utføre det, så hadde jeg stilt opp for mine nærmeste. Har to i familien som regelrett har ligget og sultet ihjel og ei som ble "spist opp" av kreft og bare ville dø. Hadde ikke hatt betenkeligheter med å hjelpe dem dersom det var lov.

[Anonym bruker]

Strengt tatt er jeg vel det. Er utdanna helsesekretær, jobbet mange år på sykehjem og i hjemmesykepleien. 4 år på legekontor, og nå i ruspsykiatrien.

 

Forøvrig endel på jobb som er for. Tilogmed legene

[Anonym bruker]

Strengt tatt er vel jeg også det, etter mange år i hjemmesykepleien. Mange år og mange erfaringer derfra gjør at jeg er iallefall ikke helt avvisende, det er et kjempevanskelig spørsmål som ikke kan svares på enkelt. Det er en fin grense mellom å forlenge liv og å regelrett plage, av og til. Det er iallefall helt klinkende klart for meg, at om jeg havner i en situasjon der jeg trenger sondemat og pustehjelp så skal ingen gi meg det. Jeg mener ikke da om det er snakk om en kort periode i forbindelse med noe akutt, men om jeg er så heldig å få leve lenge og blir gammel og sliten eller om jeg er så uheldig å få en eller annen terminal lidelse. Gi meg retten til å få dø i fred om jeg så ønsker. Forleng iallefall ikke smerten min unødvendig.

[LuksusLiv]

Strengt tatt er vel jeg også det, etter mange år i hjemmesykepleien. Mange år og mange erfaringer derfra gjør at jeg er iallefall ikke helt avvisende, det er et kjempevanskelig spørsmål som ikke kan svares på enkelt. Det er en fin grense mellom å forlenge liv og å regelrett plage, av og til. Det er iallefall helt klinkende klart for meg, at om jeg havner i en situasjon der jeg trenger sondemat og pustehjelp så skal ingen gi meg det. Jeg mener ikke da om det er snakk om en kort periode i forbindelse med noe akutt, men om jeg er så heldig å få leve lenge og blir gammel og sliten eller om jeg er så uheldig å få en eller annen terminal lidelse. Gi meg retten til å få dø i fred om jeg så ønsker. Forleng iallefall ikke smerten min unødvendig.

 

Men å ikke gi pustehjelp eller sondeernæring er ikke aktiv dødshjelp, men passiv dødshjelp. Det blir noe helt annet.

[*bolla pinnsvin*]

Strengt tatt er vel jeg også det, etter mange år i hjemmesykepleien. Mange år og mange erfaringer derfra gjør at jeg er iallefall ikke helt avvisende, det er et kjempevanskelig spørsmål som ikke kan svares på enkelt. Det er en fin grense mellom å forlenge liv og å regelrett plage, av og til. Det er iallefall helt klinkende klart for meg, at om jeg havner i en situasjon der jeg trenger sondemat og pustehjelp så skal ingen gi meg det. Jeg mener ikke da om det er snakk om en kort periode i forbindelse med noe akutt, men om jeg er så heldig å få leve lenge og blir gammel og sliten eller om jeg er så uheldig å få en eller annen terminal lidelse. Gi meg retten til å få dø i fred om jeg så ønsker. Forleng iallefall ikke smerten min unødvendig.

Men å ikke gi pustehjelp eller sondeernæring er ikke aktiv dødshjelp, men passiv dødshjelp. Det blir noe helt annet.

 

Men da sulter man altså ihjel. Mener du det er mer humant enn å hjelpe til mer aktivt?

[LuksusLiv]

Strengt tatt er vel jeg også det, etter mange år i hjemmesykepleien. Mange år og mange erfaringer derfra gjør at jeg er iallefall ikke helt avvisende, det er et kjempevanskelig spørsmål som ikke kan svares på enkelt. Det er en fin grense mellom å forlenge liv og å regelrett plage, av og til. Det er iallefall helt klinkende klart for meg, at om jeg havner i en situasjon der jeg trenger sondemat og pustehjelp så skal ingen gi meg det. Jeg mener ikke da om det er snakk om en kort periode i forbindelse med noe akutt, men om jeg er så heldig å få leve lenge og blir gammel og sliten eller om jeg er så uheldig å få en eller annen terminal lidelse. Gi meg retten til å få dø i fred om jeg så ønsker. Forleng iallefall ikke smerten min unødvendig.

Men å ikke gi pustehjelp eller sondeernæring er ikke aktiv dødshjelp, men passiv dødshjelp. Det blir noe helt annet.

Men da sulter man altså ihjel. Mener du det er mer humant enn å hjelpe til mer aktivt?

 

Om det er mer humant er jo ikke det eneste spm., det ligger mange etiske dilemmaer man skal ta hensyn til. Har du erfaring med terminalpleie? Hvis ikke så vet du kanskje ikke så mye om de prosesser som foregår i en kropp som ligger på det siste.

[*bolla pinnsvin*]

Strengt tatt er vel jeg også det, etter mange år i hjemmesykepleien. Mange år og mange erfaringer derfra gjør at jeg er iallefall ikke helt avvisende, det er et kjempevanskelig spørsmål som ikke kan svares på enkelt. Det er en fin grense mellom å forlenge liv og å regelrett plage, av og til. Det er iallefall helt klinkende klart for meg, at om jeg havner i en situasjon der jeg trenger sondemat og pustehjelp så skal ingen gi meg det. Jeg mener ikke da om det er snakk om en kort periode i forbindelse med noe akutt, men om jeg er så heldig å få leve lenge og blir gammel og sliten eller om jeg er så uheldig å få en eller annen terminal lidelse. Gi meg retten til å få dø i fred om jeg så ønsker. Forleng iallefall ikke smerten min unødvendig.

Men å ikke gi pustehjelp eller sondeernæring er ikke aktiv dødshjelp, men passiv dødshjelp. Det blir noe helt annet.

Men da sulter man altså ihjel. Mener du det er mer humant enn å hjelpe til mer aktivt?

 

Om det er mer humant er jo ikke det eneste spm., det ligger mange etiske dilemmaer man skal ta hensyn til. Har du erfaring med terminalpleie? Hvis ikke så vet du kanskje ikke så mye om de prosesser som foregår i en kropp som ligger på det siste.

 

Nei, kanskje ikke, men jeg har, som jeg har skrevet over, sett intet mindre enn tre i familien ligge i smerter og tilslutt sulte ihjel. Det er på basis av det at jeg mener som jeg gjør. Det er ikke humant å ikke hjelpe til når man likevel ser at det ikke er noen sjans for bedring.

[Anonym bruker]

Er selv sykepleier, og har hatt ønsket om aktiv dødshjelp tett på hjertet. Min mor ble syk for 3 år siden, veldig brått, legene fant ut at hun hadde kreft i hjernen, og hun slet seg gjennom ekstreme smerter, blødninger av munn, nese og ører, gråt etter å få slippe unna livet, for dette ble for mye for henne. Om en pasient selv har tatt valget om aktiv dødshjelp, og livet ikke er til å redde, kun gjøre det beste den siste stunden, så hadde jeg hjulpet de med aktiv dødshjelp. Satt selv i rommet da min mor døde, og den siste pusten, den glemmer jeg aldri, det var som et lettelses sukk, og hun hadde et lettere smil om munnen når hun døde. Hun slet seg gjennom 5 mnd med ekstreme smerter, blødninger og operasjoner, men ikke noe hjalp henne, ikke smertelindringen en gang, hun gikk på dobbel dose morfin, og hylte fortsatt i smerte i alt fra 12-20 timer pr døgn. Da ser jeg det mer humant å la de slippe, enn å se de lide seg gjennom månder/år i et rent helvete.

[LuksusLiv]

De fleste kjenner trolig ikke sult og tørste ved livets siste fase. Men det er ofte veldig tøft for pårørende å se at den de er glad i ikke tar til seg mat og drikke, og at det ikke gjøres noe aktivt i forhold til det.

 

Igjen, det er ikke bare spm om hva som er mer humant som må vurderes i forhold til aktiv dødshjelp. Det er ikke så sort-hvitt.

[LuksusLiv]

Da stikker jeg på jobb. Og heldigvis vil ikke en av mine oppgaver i dag være å drepe en pasient.

 

Ha en fin dag!

[nasse nøffen]

hjelpepleier, sykepleiestudent... =) jeg er imot, men har ikke kjent dette på kroppen.. som student lærer vi om temaet. og grunnen til at man bør være imot er at mange syke, ofte eldre mennesker føler seg til byrde for de rundt seg... de ønsker dø, men ikke for sin egen skyld, for familien sin,,,

[*bolla pinnsvin*]

Da stikker jeg på jobb. Og heldigvis vil ikke en av mine oppgaver i dag være å drepe en pasient. Ha en fin dag!

Herregud, for en kommentar. Du kommer med fine og flotte kommentarer om at alt ikke er sort-hvitt, mens du selv kommer med uttrykk som "å drepe". Utrolig barnslig, rett og slett. Endret 17. august 2012 av *bolla pinnsvin*

[Gråsonen]

Ja, jeg er sykepleier med etterutdanning (psykisk helse) og master (master i klinisk sykepleievitenskap).

 

Jeg er for aktiv dødshjelp til mennesker som ikke har annen mulighet en å skulle dø langsomt inne i en kropp som ikke gjør nytte for seg.

 

 

Du er ganske ignorant hvis du ikke klarer å forstå/sette deg inn i de emosjoner og følelser som kan oppstå når et menneske står ovenfor en livs største mareritt. Nemlig å skulle være fanget i sin egen kropp til livets slutt.