Jeg tror at dere som ikke gidder å gifte dere

[Anonym bruker]

Stikker fra samboerene så fort det blir problemer, og det er derfor dere ikke gidder å gifte dere. Dere vil ikke love noenting, og vil ha en "lettere" vei å gå for å kvitte dere med mannen. Skjønner jo egentlig det, mange udugelige mannfolk her inne.

[Gjest Sekretøsa]

Det var grunnen til at jeg ikke ville gifte meg tidligere. Jeg ville ikke love noe jeg var redd for å ikke holde. Så traff jeg mannen min, og det synet endret seg gitt. Skal sies at jeg var sammen med en psykopat før

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Jeg gidder ikke, det er visstnok jævlig vanskelig å få det til uten en mann.. Og vil jo ikke gifte meg med bare en når det er så mange bra å ta av der ute SUkk!

[mamma07&09]

Hva legger du i problemer da? Utroskap, psykisk/ fysisk mishandling, mangel på respekt osv? Mange menn viser ikk sitt sanne jeg før man har vært sammen med dem en stund. Du mener vel ikke at man skal finne seg i noe sånt i et forhold enten man er gift eller ei? Det er jo de med vettet i behold som nettopp bryter ut av et sånt forhold og ikke gifter seg for å ha en fasade å holde på.

[Anonym bruker]

Jeg tror veldig mange sier til seg selv at det ikke er så nøye for dem fordi mannen i mange tilfeller setter seg på bakbena. Så da lurer man seg selv til å tro at man ikke ønsker det selv for å ikke kjenne på de såre følelsene. Har flere venninner som har vært gjennom den greia der.

[Gjest Heartbroken]

Jeg har vært sammen med mannen min siden jeg var 15 år - altså i 25 år.

 

Vi har hatt våre kraftige nedturer hvor vi ikke har visst hvordan vi skulle komme gjennom dette. Men vi har bitt tennene sammen og "holdt ut". Vi har nok begge hatt grunner til å gå, men vi gjorde faktisk en avtale da vi bestemte oss for å få barn sammen at våre barn ikke skulle bli skilsmissebarn (eller hva man kaller det når foreldrene lever i synd), så vi har svelgt kameler og gått på med krum rygg.

 

Nå høster vi gevinsten av det ved å se at barna har blitt trygge og glade ungdommer som vet å sette pris på å ha vokst opp i et stabilt og trygt hjem. I tillegg har vi et stabilt og godt samliv hvor vi har vist hverandre at vi satser fullt og helt på dette forholdet.

 

Og alt dette til tross for at vi ikke har giddet å gifte oss

 

Jeg tror at svært få har den tankegangen du har. De aller fleste oppegående mennesker skjønner at det å få barn sammen er en mye større forpliktelse enn å inngå en kontrakt om at man alltid skal holde sammen. Siden 50 % av ekteskapene ender i brudd, er kanskje ikke den kontrakten engang verd papiret den er skrevet på?

[Tabitha]

Det er ikke alltid begge to er enige om at de ikke vil gifte seg, det er nok at den ene "setter seg på bakbeina".

[VE-G]

Jeg har vært sammen med mannen min siden jeg var 15 år - altså i 25 år. Vi har hatt våre kraftige nedturer hvor vi ikke har visst hvordan vi skulle komme gjennom dette. Men vi har bitt tennene sammen og "holdt ut". Vi har nok begge hatt grunner til å gå, men vi gjorde faktisk en avtale da vi bestemte oss for å få barn sammen at våre barn ikke skulle bli skilsmissebarn (eller hva man kaller det når foreldrene lever i synd), så vi har svelgt kameler og gått på med krum rygg. Nå høster vi gevinsten av det ved å se at barna har blitt trygge og glade ungdommer som vet å sette pris på å ha vokst opp i et stabilt og trygt hjem. I tillegg har vi et stabilt og godt samliv hvor vi har vist hverandre at vi satser fullt og helt på dette forholdet. Og alt dette til tross for at vi ikke har giddet å gifte oss Jeg tror at svært få har den tankegangen du har. De aller fleste oppegående mennesker skjønner at det å få barn sammen er en mye større forpliktelse enn å inngå en kontrakt om at man alltid skal holde sammen. Siden 50 % av ekteskapene ender i brudd, er kanskje ikke den kontrakten engang verd papiret den er skrevet på?

Måtte bare svare på akkurat det du skriver om at de fleste oppegående mennsesker skjønner at det er større forpliktelse å få barn sammen enn å gifte seg.. Er nok mange som ikke gjør det. Hører om, og kjenner også flere som ikke er klar for å gifte seg, og syns giftemål er skummelt, forpliktelse er skummelt. Men å få unger sammen er man klar for! Det syns jeg blir litt bakvendt. Man må for all del ikke gifte seg hvis man ikke vil det, men man bør være klar for å forplikte seg til hverandre før man får barn, for det er den største forpliktelsen man tar. Men det er det mange som ikke skjønner.

[Gjest Miryks]

Hvis jeg skulle stukket at med en gang det ble problemer, ville vi aldri vært sammen.

 

Så den teorien din må du litt lenger ut på landet med

Har forøvrig to unger. Synes det er en MYE større forpliktelse enn å gifte seg.

 

Skal forresten gifte oss. Vet bare ikke når.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Tja, vi har vært gjennom tap av to barn, mentalt utroskap og en del løgn fra hans side, og er fortsatt samboere.. Men om det er det du ønsker å tro

[Berta_78]

Deg igjen!! Har den forrige tråden din flyttet seg for langt ned? Svar meg helt ærlig nå: er du virkelig en kvinne med barn eller ønske om det, eller er du en 70 år gammel mannlig pastor som har snublet over denne vidunderlige kanalen for kontakt med unge syndere?

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg har vært sammen med mannen min siden jeg var 15 år - altså i 25 år. Vi har hatt våre kraftige nedturer hvor vi ikke har visst hvordan vi skulle komme gjennom dette. Men vi har bitt tennene sammen og "holdt ut". Vi har nok begge hatt grunner til å gå, men vi gjorde faktisk en avtale da vi bestemte oss for å få barn sammen at våre barn ikke skulle bli skilsmissebarn (eller hva man kaller det når foreldrene lever i synd), så vi har svelgt kameler og gått på med krum rygg. Nå høster vi gevinsten av det ved å se at barna har blitt trygge og glade ungdommer som vet å sette pris på å ha vokst opp i et stabilt og trygt hjem. I tillegg har vi et stabilt og godt samliv hvor vi har vist hverandre at vi satser fullt og helt på dette forholdet. Og alt dette til tross for at vi ikke har giddet å gifte oss Jeg tror at svært få har den tankegangen du har. De aller fleste oppegående mennesker skjønner at det å få barn sammen er en mye større forpliktelse enn å inngå en kontrakt om at man alltid skal holde sammen. Siden 50 % av ekteskapene ender i brudd, er kanskje ikke den kontrakten engang verd papiret den er skrevet på?

Måtte bare svare på akkurat det du skriver om at de fleste oppegående mennsesker skjønner at det er større forpliktelse å få barn sammen enn å gifte seg.. Er nok mange som ikke gjør det. Hører om, og kjenner også flere som ikke er klar for å gifte seg, og syns giftemål er skummelt, forpliktelse er skummelt. Men å få unger sammen er man klar for! Det syns jeg blir litt bakvendt. Man må for all del ikke gifte seg hvis man ikke vil det, men man bør være klar for å forplikte seg til hverandre før man får barn, for det er den største forpliktelsen man tar. Men det er det mange som ikke skjønner.

 

Man kan fint klare forpliktelsen av å oppdra et barn sammen, enda om man ikke ønsker å gifte seg. Du vet, de fleste av de som argumenterer med de grunnene til ikke å gifte seg, er av de som opplever at alle de de kjenner som giftet seg, skilte seg også, de er ikke redd forpliktelsen, de er redd for å ende opp med et ødelagt forhold pga ekteskap.

[Netti***]

Jeg har alltid sagt at vi måtte lage brudepiker før vi kunne gifte oss. Så var sammen 8 år og fikk 3 barn før jeg GIDDET å gifte meg.

 

Tror ikke det har så mye med rømningsveier å gjøre. Heller det at ekteskap ikke betyr så mye. Hadde elsket mann min akkurat like mye uten ringen på fingeren.

[VE-G]

Jeg har vært sammen med mannen min siden jeg var 15 år - altså i 25 år. Vi har hatt våre kraftige nedturer hvor vi ikke har visst hvordan vi skulle komme gjennom dette. Men vi har bitt tennene sammen og "holdt ut". Vi har nok begge hatt grunner til å gå, men vi gjorde faktisk en avtale da vi bestemte oss for å få barn sammen at våre barn ikke skulle bli skilsmissebarn (eller hva man kaller det når foreldrene lever i synd), så vi har svelgt kameler og gått på med krum rygg. Nå høster vi gevinsten av det ved å se at barna har blitt trygge og glade ungdommer som vet å sette pris på å ha vokst opp i et stabilt og trygt hjem. I tillegg har vi et stabilt og godt samliv hvor vi har vist hverandre at vi satser fullt og helt på dette forholdet. Og alt dette til tross for at vi ikke har giddet å gifte oss Jeg tror at svært få har den tankegangen du har. De aller fleste oppegående mennesker skjønner at det å få barn sammen er en mye større forpliktelse enn å inngå en kontrakt om at man alltid skal holde sammen. Siden 50 % av ekteskapene ender i brudd, er kanskje ikke den kontrakten engang verd papiret den er skrevet på?

Måtte bare svare på akkurat det du skriver om at de fleste oppegående mennsesker skjønner at det er større forpliktelse å få barn sammen enn å gifte seg.. Er nok mange som ikke gjør det. Hører om, og kjenner også flere som ikke er klar for å gifte seg, og syns giftemål er skummelt, forpliktelse er skummelt. Men å få unger sammen er man klar for! Det syns jeg blir litt bakvendt. Man må for all del ikke gifte seg hvis man ikke vil det, men man bør være klar for å forplikte seg til hverandre før man får barn, for det er den største forpliktelsen man tar. Men det er det mange som ikke skjønner.

Man kan fint klare forpliktelsen av å oppdra et barn sammen, enda om man ikke ønsker å gifte seg. Du vet, de fleste av de som argumenterer med de grunnene til ikke å gifte seg, er av de som opplever at alle de de kjenner som giftet seg, skilte seg også, de er ikke redd forpliktelsen, de er redd for å ende opp med et ødelagt forhold pga ekteskap.

Jeg skriver da ikke at man må gifte seg før man får unger, men at man bør være klar for å forplikte seg til hverandre før man får barn sammen. Er ikke kun giftemål som er en forpliktelse.

[hit og dit]

Det har heldigvis lite å bety hva du tror.

[Gjest Mentha]

Bare tro det du

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg har vært sammen med mannen min siden jeg var 15 år - altså i 25 år. Vi har hatt våre kraftige nedturer hvor vi ikke har visst hvordan vi skulle komme gjennom dette. Men vi har bitt tennene sammen og "holdt ut". Vi har nok begge hatt grunner til å gå, men vi gjorde faktisk en avtale da vi bestemte oss for å få barn sammen at våre barn ikke skulle bli skilsmissebarn (eller hva man kaller det når foreldrene lever i synd), så vi har svelgt kameler og gått på med krum rygg. Nå høster vi gevinsten av det ved å se at barna har blitt trygge og glade ungdommer som vet å sette pris på å ha vokst opp i et stabilt og trygt hjem. I tillegg har vi et stabilt og godt samliv hvor vi har vist hverandre at vi satser fullt og helt på dette forholdet. Og alt dette til tross for at vi ikke har giddet å gifte oss Jeg tror at svært få har den tankegangen du har. De aller fleste oppegående mennesker skjønner at det å få barn sammen er en mye større forpliktelse enn å inngå en kontrakt om at man alltid skal holde sammen. Siden 50 % av ekteskapene ender i brudd, er kanskje ikke den kontrakten engang verd papiret den er skrevet på?

Måtte bare svare på akkurat det du skriver om at de fleste oppegående mennsesker skjønner at det er større forpliktelse å få barn sammen enn å gifte seg.. Er nok mange som ikke gjør det. Hører om, og kjenner også flere som ikke er klar for å gifte seg, og syns giftemål er skummelt, forpliktelse er skummelt. Men å få unger sammen er man klar for! Det syns jeg blir litt bakvendt. Man må for all del ikke gifte seg hvis man ikke vil det, men man bør være klar for å forplikte seg til hverandre før man får barn, for det er den største forpliktelsen man tar. Men det er det mange som ikke skjønner.

Man kan fint klare forpliktelsen av å oppdra et barn sammen, enda om man ikke ønsker å gifte seg. Du vet, de fleste av de som argumenterer med de grunnene til ikke å gifte seg, er av de som opplever at alle de de kjenner som giftet seg, skilte seg også, de er ikke redd forpliktelsen, de er redd for å ende opp med et ødelagt forhold pga ekteskap.

Jeg skriver da ikke at man må gifte seg før man får unger, men at man bør være klar for å forplikte seg til hverandre før man får barn sammen. Er ikke kun giftemål som er en forpliktelse.

 

Er ikke det jeg prøver å si deg heller, sier at de fleste som sier de ikke er klar for slike forpliktelser (ekteskap) sier det fordi de er redde for at det ødelegger forholdet, ikke pga forpliktelsen, enda det er det de sier.

[Anonym bruker]

Jeg og samboer har vært sammen i over syv år og har en sønn sammen og er ikke gift. Det er ikke fordi vi ikke "gidder", men fordi vi ikke er enige i institusjonen med å sette mennesker i "par" for å bedre organisering av samfunnet. At vi er sammen fordi vi elsker hverandre og vil holde sammen i tykt og tynt synes jeg sier mer om kjærlighet enn at man holder sammen fordi man er gift og det er da vanskeligere å bryte ut...

[Mrs. Bouquet]

Nå er vi gift da.

 

Men grunnen til at vi ikke giddet giftet oss hadde ingenting med forpliktelse å gjøre. Vi var rett og slett så uinteressert i selve bryllupet og det å gjøre i stand til bryllup. Kunne vi sendt inn et skjema til nav e.l. for å bli gift hadde vi gjort det for lenge siden.

[VE-G]

Jeg har vært sammen med mannen min siden jeg var 15 år - altså i 25 år. Vi har hatt våre kraftige nedturer hvor vi ikke har visst hvordan vi skulle komme gjennom dette. Men vi har bitt tennene sammen og "holdt ut". Vi har nok begge hatt grunner til å gå, men vi gjorde faktisk en avtale da vi bestemte oss for å få barn sammen at våre barn ikke skulle bli skilsmissebarn (eller hva man kaller det når foreldrene lever i synd), så vi har svelgt kameler og gått på med krum rygg. Nå høster vi gevinsten av det ved å se at barna har blitt trygge og glade ungdommer som vet å sette pris på å ha vokst opp i et stabilt og trygt hjem. I tillegg har vi et stabilt og godt samliv hvor vi har vist hverandre at vi satser fullt og helt på dette forholdet. Og alt dette til tross for at vi ikke har giddet å gifte oss Jeg tror at svært få har den tankegangen du har. De aller fleste oppegående mennesker skjønner at det å få barn sammen er en mye større forpliktelse enn å inngå en kontrakt om at man alltid skal holde sammen. Siden 50 % av ekteskapene ender i brudd, er kanskje ikke den kontrakten engang verd papiret den er skrevet på?

Måtte bare svare på akkurat det du skriver om at de fleste oppegående mennsesker skjønner at det er større forpliktelse å få barn sammen enn å gifte seg.. Er nok mange som ikke gjør det. Hører om, og kjenner også flere som ikke er klar for å gifte seg, og syns giftemål er skummelt, forpliktelse er skummelt. Men å få unger sammen er man klar for! Det syns jeg blir litt bakvendt. Man må for all del ikke gifte seg hvis man ikke vil det, men man bør være klar for å forplikte seg til hverandre før man får barn, for det er den største forpliktelsen man tar. Men det er det mange som ikke skjønner.

Man kan fint klare forpliktelsen av å oppdra et barn sammen, enda om man ikke ønsker å gifte seg. Du vet, de fleste av de som argumenterer med de grunnene til ikke å gifte seg, er av de som opplever at alle de de kjenner som giftet seg, skilte seg også, de er ikke redd forpliktelsen, de er redd for å ende opp med et ødelagt forhold pga ekteskap.

Jeg skriver da ikke at man må gifte seg før man får unger, men at man bør være klar for å forplikte seg til hverandre før man får barn sammen. Er ikke kun giftemål som er en forpliktelse.

Er ikke det jeg prøver å si deg heller, sier at de fleste som sier de ikke er klar for slike forpliktelser (ekteskap) sier det fordi de er redde for at det ødelegger forholdet, ikke pga forpliktelsen, enda det er det de sier.

Så de er redd for at å forplikte seg kan ødelegge forholdet, men hva med å få barn sammen da? Er ikke det en forpliktelse? Det jeg mener er at før man får barn bør man snakke ordenltig sammen om hva det vil si, og at man i det øyeblikket man bestemmer å få barn sammen, så bør man være villig til å prøve alt for at forholdet skal vare hvis det skulle støte på problemer. (Mener da ikke at man skal holde ut vold, utroskap osv, men at man ikke gir opp med en gang man møter litt motstand, og alt ikke er så rosenrødt lengre). For jeg ser litt for mange par som kanskje har vært sammen i noen mnd, er absolutt ikke klar for å forplikte seg til hverandre, som bestemmer seg for at de vil ha barn fordi de i vennekretsen har det. Og så kommer ungen, det er mer jobb enn man kanskje tror, og så ender paret opp med å gå fra hverandre. å det er pga sånne tilfeller jeg mener man bør være villige til å forplikte seg til hverandre. Og med det mener jeg ikke nødvendigvis ekteskap. Er bare at det er så mange som tar så innmari lett på det å få barn sammen, mens det å forplikte seg til hverandre er de ikke villige til å gjøre. Om folk gifter seg før de får barn eller ikke, bryr meg midt i ræva for å være ærlig. Og for all del, jeg har heller ingenting med om folk velger å få unger sammen etter å ha vært sammen en mnd. Det jeg egentlig kommenterte her var det Heartbroken skrev om at de fleste oppegående mennesker skjønner at det å få unge sammen er en større forpliktekse enn å gifte seg, og det ser jeg desverre litt for mange eksemplarer på at ikke alltid stemmer. Ikke hva som er grunnen til at enkelte ikke vil gifte seg.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Så de er redd for at å forplikte seg kan ødelegge forholdet, men hva med å få barn sammen da? Er ikke det en forpliktelse? Det jeg mener er at før man får barn bør man snakke ordenltig sammen om hva det vil si, og at man i det øyeblikket man bestemmer å få barn sammen, så bør man være villig til å prøve alt for at forholdet skal vare hvis det skulle støte på problemer. (Mener da ikke at man skal holde ut vold, utroskap osv, men at man ikke gir opp med en gang man møter litt motstand, og alt ikke er så rosenrødt lengre). For jeg ser litt for mange par som kanskje har vært sammen i noen mnd, er absolutt ikke klar for å forplikte seg til hverandre, som bestemmer seg for at de vil ha barn fordi de i vennekretsen har det. Og så kommer ungen, det er mer jobb enn man kanskje tror, og så ender paret opp med å gå fra hverandre. å det er pga sånne tilfeller jeg mener man bør være villige til å forplikte seg til hverandre. Og med det mener jeg ikke nødvendigvis ekteskap. Er bare at det er så mange som tar så innmari lett på det å få barn sammen, mens det å forplikte seg til hverandre er de ikke villige til å gjøre. Om folk gifter seg før de får barn eller ikke, bryr meg midt i ræva for å være ærlig. Og for all del, jeg har heller ingenting med om folk velger å få unger sammen etter å ha vært sammen en mnd. Det jeg egentlig kommenterte her var det Heartbroken skrev om at de fleste oppegående mennesker skjønner at det å få unge sammen er en større forpliktekse enn å gifte seg, og det ser jeg desverre litt for mange eksemplarer på at ikke alltid stemmer. Ikke hva som er grunnen til at enkelte ikke vil gifte seg.

 

å få barn erå forplikte seg til barnet, ikke til kjærligheten til sin partner. Man kan fint holde et sammarbeid, om man går fra hverandre, et ekteskap er (desverre) ikke evig forpliktelse det heller, mens man må ha en vesentlig forpliktelse for barnet livet ut. Man forplikter seg kun til å føre et sammarbeid om barnet, men ikke en forpliktelse for den andre parten. Det er større forpliktelse å få barn, enn å gifte seg, et ekteskap kan gjøres om på ved skilsmisse, et barn som blir født kan ikke "sendes i retur", tror nok det er dette Heartbroken sikter til.

[C.L.H85]

He he he, joda det er derfor vi har holdt sammen i 10 år allerede Tror det er det dummeste argumentet jeg har hørt på lenge! Tror ikke det er noe lettere å gå følelsesmessig eller materielt selv om man ikke er gift. Ja det blir litt papir styr? Ellers går det utover det samme spør du meg. At man har hatt bryllup og har skattefordeler endrer ikke på det faktum at folk går fra hverandre uansett.

 

For noen er ikke det å gifte seg så viktig... Og føler at den kjærligheten man har for hverandre ikke trengs å bevises for resten av verden... Uansett ekte for den det gjelder og det er for hverandre i hverdagen man beviser at man elsker hverandre og vil stå hverandre bi... Eller man venter til man har råd, slik at man kan få et bryllup man har lyst på.

 

Regner med at dette kun var for å provosere, for har vanskeligheter for å tro at folk er så korttenkte....

[Moosh]

Hehe. Aner jeg noen som føler seg litt fanget i ekteskapet her?

 

På seg selv kjenner man andre.

 

Hvis jeg hadde vært i et dårlig forhold hadde jeg ikke blitt der om jeg hadde vært gift eller ikke.

[VE-G]

Så de er redd for at å forplikte seg kan ødelegge forholdet, men hva med å få barn sammen da? Er ikke det en forpliktelse? Det jeg mener er at før man får barn bør man snakke ordenltig sammen om hva det vil si, og at man i det øyeblikket man bestemmer å få barn sammen, så bør man være villig til å prøve alt for at forholdet skal vare hvis det skulle støte på problemer. (Mener da ikke at man skal holde ut vold, utroskap osv, men at man ikke gir opp med en gang man møter litt motstand, og alt ikke er så rosenrødt lengre). For jeg ser litt for mange par som kanskje har vært sammen i noen mnd, er absolutt ikke klar for å forplikte seg til hverandre, som bestemmer seg for at de vil ha barn fordi de i vennekretsen har det. Og så kommer ungen, det er mer jobb enn man kanskje tror, og så ender paret opp med å gå fra hverandre. å det er pga sånne tilfeller jeg mener man bør være villige til å forplikte seg til hverandre. Og med det mener jeg ikke nødvendigvis ekteskap. Er bare at det er så mange som tar så innmari lett på det å få barn sammen, mens det å forplikte seg til hverandre er de ikke villige til å gjøre. Om folk gifter seg før de får barn eller ikke, bryr meg midt i ræva for å være ærlig. Og for all del, jeg har heller ingenting med om folk velger å få unger sammen etter å ha vært sammen en mnd. Det jeg egentlig kommenterte her var det Heartbroken skrev om at de fleste oppegående mennesker skjønner at det å få unge sammen er en større forpliktekse enn å gifte seg, og det ser jeg desverre litt for mange eksemplarer på at ikke alltid stemmer. Ikke hva som er grunnen til at enkelte ikke vil gifte seg.

å få barn erå forplikte seg til barnet, ikke til kjærligheten til sin partner. Man kan fint holde et sammarbeid, om man går fra hverandre, et ekteskap er (desverre) ikke evig forpliktelse det heller, mens man må ha en vesentlig forpliktelse for barnet livet ut. Man forplikter seg kun til å føre et sammarbeid om barnet, men ikke en forpliktelse for den andre parten. Det er større forpliktelse å få barn, enn å gifte seg, et ekteskap kan gjøres om på ved skilsmisse, et barn som blir født kan ikke "sendes i retur", tror nok det er dette Heartbroken sikter til.

For det første en det å få barn sammen både en forpliktelse til barnet, og til hverandre. Man er nødt til å ha en viss kontakt og kunne jobbe sammen om det beste for barnet selv om forholdet skulle ryke. Når det er sagt, så er jeg enig med det Heartbroken sier om at det er større forpliktelse å få barn sammen enn å gifte seg, det har jeg sagt hele tiden. Men desverre så ser jeg alt for mange eksempler på par som ikke ser det sånn. De tar litt for lett på det å få barn sammen, tenker ikke over at hvis forholdet skulle ryke så må de fortsatt omgås og jobbe sammen om det beste for barnet. Så jeg har aldri vært uenig i det Heartbroken sier, men jeg bare kommenterte at det desverre ikke alltid er slik at alle ser på det å få et barn sammen som en større forpliktelse enn å gifte seg.

[Gjest Lykkeliggift_]

hvis man er redd for at ekteskapet skal ødelegge forholdet fordi noen er blitt skilt, så har man ikke så stor tro på forholdet sitt i utgangspunktet. Det blir det samme som å si at man ikke vil begynne å jobbe fordi to stk man kjenner ble oppsagt