Tilgi utroskap.

[Anonym bruker]

Kunne dere gjort det? Og hva skal evt. til for at dere hadde tilgitt?

Mannen min sliter med å tilgi meg (noe jeg forstår godt, selvfølgelig).

Han vil ikke skilles, men er sykelig sjalu. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.. Skjedde i fjor høst, så begynner å nærme seg ett år siden.

[Kjærepære]

Jeg vet ikke, det finnes flere typer utroskap.. sex eller følelser? Om dere velger å fortsette forholdet er det i alle fall lurt å gå til veiledning, for det er ikke akkurat sunt om man går rundt og er sykelig sjalu resten av livet.

[Anonym bruker]

Min x-kjæreste som jeg stolte på var utro mot meg. Og ting ble aldri som før etter det.. Jeg har aldri vært sjalu av meg, men etter det begynte jeg å spørre hvem han fikk meldinger av, hvor han var til en hver tid. Det gikk ikke lang tid før jeg gjorde det slutt. Hadde alltid en klump i halsen når han var ute uten meg. Så det orket jeg ikke mer.. Så jeg skjønner godt at mannen din er skeptisk, det har han all grunn til spør du meg....

[Anonym bruker]

Kommer an på en del ting, settingen, hvorfor, hvordan og ikke minst om det var en engangsglipp eller et lengre forhold.

Men en ting er helt sikkert, hvis jeg ikke hadde kunnet tilgi ville jeg heller ikke fortsatt forholdet, hverken for min egen del eller hans.

 

Jeg hadde bedt ham ta et valg om jeg var deg, det er slitsomt for deg også å leve med evig mistro fra hans side. Hvis han vil fortsette ekteskapet må han tilgi og være villig til å gå videre og vise deg tillitt.

Hvis han ikke gjør dette kommer du til å gå på tærne i all fremtid og måtte vokte deg for alt du gjør og være redd for hans reaksjoner.

[Studine mevik]

Ja, men ikke under enhver omstendighet og ikke til enhver pris. Det finnes ikke større svik enn utroskap, men om det kun har skjedd en gang og det ikke skjer igjen så tenker jeg at det er verdt en sjanse. Hvis mannen din er villig til å gi deg en sjanse så er det opp til deg å vise mannen din at du angrer og at du er lei deg.

[Anonym bruker]

Dere må snakke dere igjennom det. Ikke krangle, men snakke. Dere må snakke dere ferdig om temaet. La han stille spørsmål. Og spør selv hva som skal til for at han skal få tillitt til deg igjen. Forklar alt rundt utroskapet. Det er ikke rart om han sliter, fordi en gang utro, alltid utro... Om du har tråkket over streken en gang, må det være en grunn til det. At du manglet respekt for din mann, eller respekt for deres forhold. Her må du ha gode motargumenter for å overbevise ham...

 

Men, du sier ingen ting om omstendighetene. Var du dritings og ikke ante hva du drev med, eller var du utro over flere ganger. Det viktigste spørsmålet er egentlig: hva tenkte du selv da du var utro mot din mann. Hvilke følelser hadde du i deg selv da? Og hva tenkte du etterpå? Du må kjenne på din egen samvittighet, kjenne på din egen anger. Om du har enormt dårlig samvittighet og enormt stor anger, så overbevis ham om det...

 

Om du egentlig tok litt let på deg, følelsesmessig, der og da, og etterpå.... så har dere egentlig ikke noe å bygge videre på....

 

Anonym poster: 43a329c4b0ad12d1d4ad7b8223469627

[Gjest SprøstektLøk]

Hadde aldri gjort noe så stygt mot meg selv og tilgitt utroskap!

[rød]

Ikke aktuelt å tilgi noe sånt. Ikke om engang om det var en engangsglipp. Om min samboer hadde gjort det, hadde jeg tolket det som at jeg ikke var bra nok siden han måtte ty til ei anna dame... Finnes ingen unnskyldninger...

[Ikkenonick]

Ja, det har jeg tilgitt og har det bra i dag, men det handler jo følgelig om omstendigheter her...

[Anonym bruker]

Hadde ikke tilgitt utroskap i det forholdet jeg er i nå, nei.

Det var nære på med litt chatting med andre jenter på et ikke vennskapelig nivå som gjorde at jeg sa klart ifra;

"Om du har behov for å få oppmerksomhet fra andre enn meg, så kan du like så gjerne gå fra meg for da fortjener du ikke meg."

(Altså her snakker vi om oppmerksomhet som tydelig overgår vennskapelig slarv).

 

Anonym poster: 89d6c8ca03ac6c035e695e7a93e388ab

[Anonym bruker]

Mannen min var utro for lenge siden.

Var en natt der og da, og han var ærlig å fortalte meg om det.

Har tilgitt, men blir jo aldri helt glemt.

Forholdet i seg selv ble sterkere i ettertid.

 

Anonym poster: 6241860442d606daab9985e7375e169c

[Anonym bruker]

For min del kommer det selvfølgeig litt ann på hva som har hendt, men jeg tror jeg kunne tilgitt det meste, om mannen min viste at han ønsket tilgivelse.

 

En del av det som regnes som utroskap av enkelte her inne hadde jeg nok ikke en gang tenkt på noe jeg trengte å tilgi.

 

Anonym poster: 0e2e89b42c75888dd6bd4c1890166e03

[2barns mor]

Er midt oppe i dette selv, så jeg skjønner mannen din godt. Noen spørsmål blir kanskje aldri helt besvart på en skikkelig måte.. å da kommer tvilen og mistenksomheten. Dette er noe dere må jobbe dere gjennom sammen. Håper virkelig du angrer for det du har gjort, å at du virkelig vil ha mannen ved din side resten av livet.

Viser du han det i ord og handling, så kan det virkelig gå deres vei.

 

Mulig dette er en trøst for meg selv, men har tro på at selv om en ikke finner en ordentlig forklaring på hvorfor det skjedde, så kan angeren vise mer enn noe annet...

[Neffi78]

1 år er ikke lenge for et slikt svik. Du må være en åpen bok, helt til han føler at du ikke vil komme til å gjøre det igjen. Og dette må du tåle hvis du vil fortsette. For deg kan det være lenge siden, men for han kommer tvilen tilbake ved hver minste ting. Og det er ingen god følelse å ha.