Redd for stor baby? Hvorfor?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i uke 37, første gang. Registrerer at mange her på BIM virker bekymret for å få det de kaller store babyer (over 4 kg). Jeg blir så nyskjerring på hvorfor man er så redd for det? Så vidt jeg vet er det helt normalt å føde barn med fødselsvekt opp til 4500 g. så kan ikke forstå hvor denne redselen kommer fra. Jeg var selv 4500 g. da jeg kom til for 30 år siden, og det var før UL og vekstestimering og hyppige svangerskapskontroller. Nå kjenner jeg at jeg er litt redd for at babyen i magen min er like stor, men jeg vet ikke helt hvorfor jeg er bekymret for det.....?

[Anonym bruker]

Redsler er aldri logiske. Man er redd for det ukjente, og tenker at jo større, jo vondere.. Dette er jo indivuelt, men det er ikke lett å tenke klart når man faktisk er redd.

[Anonym bruker]

Ett ord; revning.

 

Og dessuten at ungen skal sitte fast.

[Anonym bruker]

Antagelig fordi man hører skrekkhistorier om digre unger som setter seg fast og må tas med tang og sugekopp og som ender opp med CP og det som værre er pga surstoffmangel fordi de er så digre at de sitter fast.

Svært få tilfeller, men det er de man hører om.

 

Jeg har selv født et barn på 4 kg som bare "skvatt ut" uten videre trøbbel, det er jo også hodeomkretsen som ofte er kritisk, ikke om ungen er rund og god i magen.

Har man (som meg) brede hofter og god passasje i bekkenet er det null problem, men ei lita dame kan slite med å få ut en unge på 4,5 kg.

 

Har en venninne som har født to barn på hhv 3,6 og 4,5 kg og hun sier hun merket STOR forskjell og at nr 2 som var størst var værre å få ut.

[Anonym bruker]

Man tenker jo automatisk at de skal være vanskeligere å få ut, men sannheten er at vi som regel produserer barn som er tilpasset størrelsen vår. Har du gener som tilsier at du lager barn på 4,5 kg har du antagelig en kropp som klarer føde den greit også.

 

Hilsen ei som fødte barn på 4725 g uten å revne.

[Anonym bruker]

Hvorfor? De er selvfølgelig vanskeligere å få ut! Her ble det vakumforløsning med massiv revning og dårlig barn. Hardere fødsel... Men noen klarer det jo fint allikevel. Forskjell på alle... Men sier seg jo selv at det er vanskeligere å få ut noe som er stort!

[Anonym bruker]

Hvorfor? De er selvfølgelig vanskeligere å få ut! Her ble det vakumforløsning med massiv revning og dårlig barn. Hardere fødsel... Men noen klarer det jo fint allikevel. Forskjell på alle... Men sier seg jo selv at det er vanskeligere å få ut noe som er stort!

 

Ikke bestandig. Min førstefødte var på litt over 4 kilo, og jeg brukte str 30-32 i klær, selv om jeg er ganske høy. Han hadde problemer med å komme ned i bekkenet, og ble presset ut på ren viljestyrke etter 1 times pressrier. Jeg var nok ikke helt laget til å føde så store unger. Et annet eksempel, er små asiatiske damer som blir sammen med store norske menn og får halvt norske unger, med gener gjerne fra farsfamilie og vekt deretter. Flere av dem sliter med fødsler av unger over 3.5 kilo. Siden kroppen deres ikke er designet til å føde så store unger.

[anonym91]

4 kg er vell ok. men helt max det. eg har panikk for større en det. men anker mer på hode omkretsen.

nr 1 kom 11 dager før termin og veide 3915g så eg skal på ul nå før termin og sjekke at eg slipper overtid om det er stort barn denne gangen og.

ligge likt på SF måla som sist så håper eg slipper og vente til over termin hvertfall

[Anonym bruker]

Jeg skal innrømme at jeg er redd for å få stor baby. Førstemann var liten, og veide 2500gram. Syns det var ille nok å presse ut han.. Er på regelmessig ul for å sjekke str (Ikke bare pga min redsel altså) og jeg må si at jeg er glad for det, for jeg trenger tid på å forbrede meg mentalt om han blir 4500+ ..

 

Er selvsagt redd for smertene og revning. I mitt hode er riene og pressmertene mye verre når ungen er større. Jeg vet jo ikke hvordan det blir.

[Gjest Miryks]

Tenkte aldri på om ungen kom til å være "for stor". Like forbanna vondt ville det gjøre uansett, siden jeg har kjappe fødsler. Her var det over 1 kg forskjell på første og andre, og det kjentes godt

[Anonym bruker]

For noen kan det nok bety at det blir vanskelig å få barnet ut, men slettes ikke noen regel som sier at det er vanskelig å føde store barn.

Jeg har født barn på godt over 4 kg-nærmere 5 kg og ingen av dem er tatt med tang eller sugekopp. Har heller ikke fått noen rifter, så det er mulig å ha en flott fødselsopplevelse til tross for størrelse på baby!

 

Men kan forstå at folk kan være redde for å få store barn, alle er vel engstelige for rifter osv..

[Anonym bruker]

Jeg fødte en baby på 4500 og 57 lang i uke 37. Fødselen ble satt igang fordi de målte han stor.

Det gikk jo bra til slutt, men neste gang jeg skal føde vil jeg ha tettere oppfølging og evt settes igang tidligere.

For å si det kort og mildt så satt han fast med skuldrene, med hodet utenfor. Lenge! Han måtte til slutt dras ut i armen og armen var helt blåsvart etterpå.

Han hadde lavt blodsukker så måtte stikkes ofte for å sjekke det, han hadde sitringer og kramper pga dette. Han sove HELE tiden og måtte tvangsmates, slapp og generelt blå.

Han hadde også blåmerker over hele seg fordi han hadde hatt det så trangt i magen. Hele panna og nesa var et eneste stort blåmerke og han så ikke ut.

 

Jeg vil ikke føde et så stort barn en gang til, for nå veit jeg at jeg ikke har plass til det!

 

Andre har føda så store barn og enda større uten komplikasjoner, så det er fullt mulig

[Ikkesåallerværst]

Tenkte ikke på det første gang, men andre gang var jeg litt bekymret. Fordi jeg revnet mye første gang. Men ulogisk var det, for første veide 3650 (37 rundt hodet) og det var ikke størrelsen som forårsaket revnen.