Parterapi?

[L-8]

Noen her som har vært i parterapi? Ingen av oss som ønsker oss ut av forholdet på noen måte, men kunne kanskje trengt å få "ryddet" litt opp i forholdet mtp forskjellige ønsker, kommunikasjon etc.

 

Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Jeg har vært i parterapi flere ganger. Synes det fungerte veldig bra. Har vært i parterapi hos prest og hos familievernkontor. Følte jeg ble møtt med mye forståelse de alle de gangene vi var der, men er usikker på hvor godt det fungerte for min daværende partner. Følte at ting endret seg en liten stund og så var det rett tilbake i den gamle tralten......

 

Når det gjelder ønsker og kommunikasjon som du snakker om tror jeg det kan være en meget god ide å snakke med en tredjeperson tilstede. Vil absolutt anbefale parterapi

 

Lykke til

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Eksmannen og jeg prøvde parterapi, og det hadde fungert hadde begge virkelig ønsket å fortsette i forholdet, det burde ihvertfall være en forutsetning

 

Det kan bli litt tøft i starten, masse grums som skal opp til overflaten og man kan fort falle i fella ved å gå å gnage på ting som blir sagt i timene. Så mitt råd til dere er at dere bør la det ligge, ikke krangle over ting som kommer fram, men heller reflektere over det og ta det opp i neste time

 

Lykke til, håper dere får et langt og godt liv sammen

[L-8]

Takk for gode råd! Vi er forsåvidt i et stabilt forhold, begge snakker om fremtiden som noe felles, med flere barn, større hus etc... Men ting har jo forandret seg litt etter at førstemann kom til verden, så jeg tenkte egentlig bare at det ville være lurt å snakke litt konstruktivt før det Evt skulle utvikle seg til større problemer.

[Liljeduft]

Jeg vil anbefale deg å kontakte det lokale familievernskontoret for parrådgiving

Vi har gått til det i over 1 år og er kjempe fornøyde med terapauten. Itillegg så har jeg fått enkelsamtaler med en annen terapaut som også har vært kjempe flink.

 

De vi har er kjempe positive, engasjerte og forståelsesfulle!

 

Skriver lett under rådet til Sommerfuggel i vinterland.

 

Men jeg har to råd som har hjulpet oss veldig.

Råd 1:

Vi kan virkelig krangle så busten fyker - men vi prøver alltid å bli venner igjen samme dag. Når vi har klart det, så prøver vi å komme tilbake som "kjærester" f.eks Siden jeg fått fullstedig hetta av kroppskontakt når jeg er sint og opprørt, så jobber vi med saken til jeg føler meg nok komfertabel med å enten ligge i armkroken eller få en klem.

Da er det så mye lettere neste gang å ta opp temaet på en nøytral grunn når du har et "godt minne" friskt, istedetfor at det er allerede negativt fordi du husker hvor ille krangelen blir.

 

Råd nr 2:

Når noen begynner å bli irritert/sint - bli enige om et stoppord enten Stopp! Time out!

Når det er sagt så skal ingen(!!) snakke noe mer om saken før begge har fått en normal, rolig puls.

Den som blir irritert/sint bør ta 5 minutter ute på trappa og bare fokusere på å telle trær, stein et eller anna for å få tankene vekk i fra krangelen. Eller bør begge ta minst 20 minutter fra hverandre og fokusere på noe annet enn hva som er sagt.

Og husk å puste helt ned i magen!

 

Så lykke til! Jeg håper dere finner ut av det!