Andre med flere barn som IKKE praktiserer alenetid?

[Anonym bruker]

Vi har to barn, og jeg eller faren drar aldri et sted med bare det ene barnet, om begge har lyst å være med.

De fleste av venninnene mine kan gjerne dra på bading med kun et av barna, eller på ski, eller på en tur til besteforeldre.

 

Om det passer seg sånn at det er lettest å ha med bare et barn, så tar de bare med et barn. De bytter jo på og passer på at begge eller alle barna får.

 

Vi hadde en større diskusjon i vinter, da jeg ikke ble med på ski med barna, fordi jeg var alene og det ble for mye for meg med to barn i alpin bakken. De mente jeg var sær, hvorfor kunne jeg ikke bare ta med ene ungen?

 

Igjen nå med svømming, da kom ene med til stranda med bare ene barnet. Nå skulle de kose seg sammen, ha litt kvalitetstid bare de to. Jeg stillte jo med begge mine som jeg alltid gjør, og fikk pappan til å komme tildlig hjem fra jobb.

 

Jeg gjør nesten aldri noe med bare en av ungene, kun om den andre ikke vil være med (skjer nesten aldri), eller den ene er invitertbort i bursdagsbesøk til noen i barnehagen etc.

 

Det har og vært oppe i forhold til en London tur, jeg tenkte det var for mye å dra alene med to små barn, sammen med venninner i samme situasjon, og fikk servert at jeg kunne jo bare ta med den ene.

 

Jeg hadde aldri kunnet reise på fjellet eller til London alene med bare en unge og visst at den andre sto hjemme og var lei seg for den fikk ikke være med.

 

Mine unger er kjempe gode venner, og vi koser oss stort sammen alle sammen. De liker best når både mor og far er med, men de aksepterer at av og til må den ene forelderen være hjemme. Men tviler på at de hadde akseptert at de selv hadde måttet være igjen hjemme med meg eller far, mens den andre fikk reise alene på tur med en av oss.

 

Jeg tenker at det splitter mer enn det samler, og at vi fint kan ha fokus på at vi er sammen alle sammen, så lenge vi alle har lyst.

[Mandalas]

Jeg gjør som deg, men jeg vet ikke om det er det riktige. Men jeg vet at her hadde det blitt veldig mye bråk hver eneste gang bare ett av barna fikk være med på noe, selvom jeg byttet på hvilken jeg tok med. Det hadde bare ikke fungert hos oss.

[Anonym bruker]

Jeg drar stadig vekk på et eller annet med kun ett av mine barn, men det skjer nesten alltid når minstemann sover. Hvorfor skal vårt største barn måtte sitte hjemme i flere timer i helgene kun for å vente på at lillebror skal våkne?

 

Men jeg antar dine barn er større. Jeg ville heller aldri dratt på noe som begge barna hadde lyst til, med kun ett barn.

[Anonym bruker]

Kommer litt an på aldersforskjellen tenker jeg da. Jeg reiste på tur med størstejenta da minsten var rundt 1 år. Han var sammen med pappaen og kunne ikke brydd seg mindre om jeg reiste på tur med henne. Men nå som de har blitt litt større så er de stort sett med begge to uansett, fordi ellers blir det skriking.

 

Men jeg kunne faktisk tenkt meg til at vi splitta oss litt innimellom, fordi jeg merker at barna selv av og til kan trenge alenetid med en av oss voksne. Mine barn er ganske tett i alder og de krever mye oppmerksomhet begge to, de kjemper nærmest om å få mest oppmerksomhet. Da tenker jeg at jeg faktisk kunne tenkt meg å ha kvalitetstid med bare en av dem, hvor de fikk ha bare mamma eller pappa helt for seg selv.

 

Men jeg hadde slitt med å tatt med bare en av ungene til alpinbakken f.eks hvis begge har veldig lyst og noen følte at det ble urettferdig at de ikke fikk være med.

[Anonym bruker]

Mine unger synes det er kjedelig å gjøre ting alene, de vil jo dele opplevelsene med noen. Så om en av de får tilbud om å være med på noe alene vil de heller vente til en av søsknene kommer hjem så de blir minst to stykker.

 

Nå har vi fire barn da, så de er jo vant til å være flere når ting skjer. De vil ikke ha det annerledes heller, for jeg har som sagt prøvd å skille de litt av og til.

 

At du lar være å bli med på ting eller må ha pappaen tidlig hjem for å bli med på ting skjønner jeg ikke da, jeg synes det er så luksus å gjøre ting med bare to barn av og til jeg, så avslappende å bare ha to å passe på

[Anonym bruker]

Selv om jeg ikke reiser på ferie med bare ett barn, tar med bare ett i svømmehallen e.l. får jo barna litt til med oss alene for å snakke osv.

 

F.eks i dag, først la jeg 3 åringen, satt på sengekanten med henne og snakket en stund med bare henne.

Så la jeg 5-åringen, samme prosedyre, satt på sengekanten og snakket en stund.

Så skulle 8-åringen i seng, han satt jeg og snakket med på badet en stund mens han dusjet og stelte seg, og pappaen ble med på sengekanten og snakket med han der.

Samtidig som 8-åringen og pappaen hadde litt "alenetid" på sengekanten hadde jeg og 11-åringen det samme i stuen. Vi slo av TV og bare satt i armkroken og snakket en stund før han skulle i seng.

 

Jeg har fire barn, men er 100% sikker på at alle føler seg både sett, verdsatt og elsket. Vi har alltid tid til å snakke og kose med hver enkelt, særlig om kvelden tar vi oss tid til det.

 

Men å ta med bare en unge i svømmehallen når alle har lyst til å gå, det kunne aldri falle meg inn.

[Mandalas]

Jeg drar stadig vekk på et eller annet med kun ett av mine barn, men det skjer nesten alltid når minstemann sover. Hvorfor skal vårt største barn måtte sitte hjemme i flere timer i helgene kun for å vente på at lillebror skal våkne?

 

HI (og jeg) tar jo også med det ene barnet hvis det andre ikke har lyst eller ikke kan bli med. Så ingen av oss hadde nok sittet inne i timesvis som du sier, bare for å ikke splitte barna.

[Anonym bruker]

Har vært alenemor i flere år og måtte ta begge med på alt, i total mangel på barnevakt eller samvær hos far. Nå har jeg samboer, men han jobber mye ukurante tider. Det som er hos oss, er at søsknene helst ikke vil dra uten hverandre noe sted, bortsett fra butikken eller kompisbesøk, og at de fortsatt deler rom. Nå skal vi straks bytte hus og få nok rom til at begge kan ha eget, blir spennende å se hvordan de takler å ha hvert sitt soverom og ikke senger ved siden av hverandre. De har forresten helt unikt søskenbånd og har veldig mye glede av hverandre. I mangel på venninner/kompiser så leker de veldig fint med hverandre hjemme eller på tur, slik de gjorde i ferien.

[Anonym bruker]

Hos oss har ikke våre fellesbarn noe alenetid med noen av oss.

Men for hans to særkullsbarn er det viktig å ha alenetid med sin far, uten sine HALVsøsken.

[Anonym bruker]

Når det gjelder morsomme aktiviteter får selvfølgelig alle være med. Skulle bare mangle.

 

Men jeg synes det er viktig å ha alenetid med hvert barn. Da blir samtalen annerledes. Og for å få alenetid med hvert barn kan det være bra å gå ut av huset for å få tid og rom.

[Anonym bruker]

For et snevert innlegg HI. Barn og voksne er forskjellige da. Her har vi 2 barn med kort aldersforskjell som krangler mye, og vi synes det er viktig å dele dem en del. Selvfølgelig drar vi sammen mange plasser alle 4, men far tar også gjerne med seg et barn, og jeg et barn. Eller det ene barnet får være med far en plass, så er det andre med meg hjemme. Hvorfor skal barnet sitte hjemme å være lei seg?? Faren eller moren er jo hjemme da, så har jo en voksen person der alltid.

 

Synes faktisk litt synd på barn som aldri får noe alenetid bare med foreldrene sine,eller en av de, er veldig viktig det, spesielt om mann er flere barn i familien!!

 

Når det er sagt, så reiser vi jo alle på ferier sammen osv, er heller ikke slik at kun det ene barnet får reise til dyreparken osv, men tenker på vanlige gjøremål og kanskje aktiviteter som svømming, kino osv!

[Anonym bruker]

Og du høres jo veldig avhengig av mannen din ut når du ikke kan dra noen plass alene med barna. Hjelpe meg. Hva skjer om mannen må jobber overtid da, og du har lovet barna noe på forhånd? Merkelig.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er veldig hyggelig å ha alenetid med barna mine, og det virker som om barna synes det er stas å få mamma/pappa for seg selv en stund.

 

Her er storebror veldig stille og rolig, så han faller ofte litt i skyggen for den viltre, bråkete og oppmerksomhetskrevende lillesøstra si. Da synes jeg det er veldig hyggelig å gi ham litt alenetid der vi fokuserer på bare ham og han slipper å måtte kjempe om oppmerksomhet

 

Trenger ikke være noen store greier; jeg går en kveldstur med gutten mens pappaen bader jenta, pappaen drar ut og fisker litt med gutten mens jeg og jenta leker hjemme...

[Anonym bruker]

Ord delings feil anmass.

[Guttaboys]

Ville ikke tatt med bare én av dem til London, nei. Men alder har jo mye å si her. Minsten her er baby, og jeg finner gladelig på noe alene med treåringen. Regner ikke med du finner det merkelig, i så fall er jeg sterkt uenig med deg. Jeg vet ikke hvordan det blir når de blir eldre; om jeg kan finne på noe med bare én av dem da. Men per i dag finner jeg på aldersbestemte ting med hver av dem. Tar ikke med minsten på teater f eks.

 

Jeg og samboer tok også med hans sønn på 11 år på Vålerenga-United forrige søndag. Vår felles største, på 3 år, ville være med. Men det fikk han ikke. Billetten kosta 700 per pers, og han er for liten. Det må være greit å finne på ting med hver av dem, når det ikke passer seg at alle er med, synes jeg.

[Anonymor]

Vel...

Jeg skjønner hva du sier men jeg er ikke enig.

Dvs ofte kan man ta begge barna med, spesielt hvis det er noe som "gangner" begge.

 

Men jeg mener og tror at det er veldig sunt og godt for barna å få alenetid med mor eller far. Som ei skreiv over her så endrer det samtalen. Og jeg synes barn inni mellom bør få den fulle og hele oppmerksomheten og kosen alene sammens med mor eller far.

Dette mener jeg uansett alder og kjønn.

 

Alenetid med mamma/pappa er ofte etterlengtet i en nokså hektisk hverdag med bhg, skole, jobb, søsken, familieliv (kjøring, henting, etc)

 

Men når det gjelder ferieturer er jeg ikke sikker, da må det i såfall komme en tur til nr 2 ganske kjapt etterpå. Men som sagt, usikker på om jeg ville ha gjort det.

 

Men dette er min mening, og min mening er ikke fasiten ;-)

[Iselilja]

Her gjør vi mye sammen, og en del alene. Sommeren før eldstemann startet på skolen fikk han fly alene på besøk til besteforeldrene. Neste år fikk nr to det samme, mens eldste og jeg dro til London. Neste år tok jeg med nr to til London (men da er det snakk om en weekend med masse kvalitetstid for bare oss to, ikke sammen med venner). Helt uproblematisk, og moro for barna å ha noe å se frem til. Når nr tre og fire blir like gamle får de det samme. Barna elsker alenetid hos besteforeldrene, og fører nøye regnskap på overnattinger så det blir likt. Skikkelige ferier tar vi sammen alle seks

Endret 15. august 2012 av Iselilja