Er drømmen å eie en enebolig?

[Anonym bruker]

Er det mer stas å bo i en enebolig enn i tomannsbolig, rekkehus eller leilighet?

 

Og hvorfor?

[Gjest Kira bjeffer!]

Jeg kjenner litt på drømmen om leilighet for tiden, gjerne en helt ny leilighet

 

Vi har stor enebolig på 318 kvadratmeter med tilhørende hage, og må innrømme at det er veldig mye jobb. Huset er fra 1978, så det finnes alltid noe å gjøre eller pusse opp. I tillegg vokser gresset (og ugresset!) i hagen veldig fort, så man må alltid sette av tid til f.eks klippe gresset... noe som fort tar 2 timer!

 

Så enebolig er kjempe flott på sin måte, men det tar fryktelig mye tid og penger. Den dagen barna flytter ut, så flytter vi også

[Mrs. Bouquet]

Ja, hadde jeg bodd i rekkehus eller leilighet med folk over, under, eller ved siden av meg hadde jeg drømt om det.

 

De fleste liker vel det som ofte hører med en enebolig. Egen hage, friheten til å gjøre som en vil med tanke på bråk og det å føle at man er mer i fred. Størrelsen er også av betydning, selv om det ikke må enebolig til for å ha god plass.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

For meg var drømmen leilighet, nå som den har gått i oppfyllelse drømmer jeg ikke om noe annet. For meg var det å eie noe som var fint, sentralt, barnevennlig og ha eget rom til Mille. Så for meg er det ikke slik. Men etterhvert når jeg har lyst på en mann og større familie blir det vel hus. Jeg vil gjerne bo i det en eller annen gang, men ikke før om en del år.

[Anonym bruker]

vi haqr bodd i leilighet før, og vi trives faktisk bedre i hus.

vi bor i hus som er 90 kvm nå. og skal bygge på enda 50 til.

er mye jobb med hus ja. men for er det verdt det. deilig å kunne bo for seg selv og gjøre sitt eget.

 

leilighet følte ejg at jeg hele tiden måtte ta hensyn til alt. men nå så trenger vi ikke så sånn type hensyn lengre tar jo hensyn. men ikke så mye som vi gjorde.

 

ungene trives utrolig godt i hus. med hage. de har masse å drive med her.

 

er mye å gjøre med et hus hele tiden, men for er det gullverdt så lenge vi bor for oss selv og barna har det godt her.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

For meg har det alltid vært en drøm. Grunnen er vel frihet

[Frøken Ubesluttsom]

Ja, for meg er det det. Faktisk er småbruk drømmen for meg. Jeg er gartner/ og blomsterdekoratør og liker å drive i hagen. Har mer en drøm om stor hage og stort uteareal enn selve eneboligen.... Men huset skal ikke være større enn at jeg faktisk orker og rekker å gjøre reint hele huset sjøl i løpet av noen timer..... Det med å gjøre litt mer som jeg vil er en del av grunnen. Men størrelsesmessig spiller det ingen rolle. Jeg vil bare ikke ha folk for tett innpå på alle kanter. Jeg drømmer også om å kunne ha mer dyr, som bikkjer og flere katter, kaniner og kanskje en geit. Ha nok plass til "rot" og til hobbyer, som jeg ikke har så god plass til nå..... Leier leilighet i en enebolig, men å eie eget blir noe annet. Det er mitt.

[Anonym bruker]

Jeg har vært så heldig å få oppfylt den drømmen. Har fått kjøpt meg ett gammelt stort hus på landet.

Eneste minuset er plenen som fulgte med. Med pollen/gress allergi, så er det ikke verdens kjekkest jobb å klippe plen.

 

Men dette er selvfølgelig noe en kan gjøre noe med, så jeg planlegger å legge terrasse over det hele.

 

Jeg er oppvokst i hus, har senere etter at jeg har blitt voksen, prøvd både leilighet og tomannsbolig, men hus er det eneste rette for meg og barnet.

 

Det er brukbar avstand mellom naboene, og jeg kan nyte stillheten her ute på landet.

 

Og som en over her skriver , det er pga friheten:)

[B-gjengen]

Jeg ønsker å eie rekkehus eller tomannsbolig. Helst vil jeg bo på et lite sted og ikke i denna stressende gryta vi bor nå.

[Gjest Aprikos Syltetøy]

jepp, drømmen min er enebolig med hage

[tomat15]

Jeg drømmer ikke om enebolig. Vi bør i rekkehus uer fantastisk borettslag. Vi har masse gode naboer, kort vei til barnas venner. En liten hageflekk som ikke tar for mye tid og vi slipper utvendig vedlikehold av bolig, noe som et perfekt da min mann har 10 tommeltotter og ingen ambisjoner om å endre det.

Dessuten har vi en superbeliggenhet, rett ved marka, nærme familie og kort vei til alt.

[Anonym bruker]

Har hatt enebolig tidligere, og syntes aldri jeg kunne slappe av. Nå bor vi i leilighet i borettslag, og jeg må si at jeg nyter å ha vaktmestere som klipper gress, steller grøntområder, måker snø og utfører reparasjoner.

 

Dessuten er det kjempetrivelig, særlig om våren og sommeren, når folk er ute i de felles grøntområdene, griller, soler seg og koser seg, mens barna leker sammen på lekeplassen.

[Gjest SHOC]

Kommer vel mye ann på hva man er vant til. Jeg er vokst opp i stor enebolig og kunne ikke tenkt meg å bo i en leilighet med folk tett innpå hele døgnet.

Liker å kunne være i hagen eller på verandaen uten at noen kan se hva vi holder på med, trives med privatliv.

[Fire småtroll]

Alt til sin tid vil jeg si.

 

Når jeg var 20 år, fri og frank, var det helt greit å bo i leilighet, hadde ikke noe ønske om noe annet da.

 

Nå som jeg er i sluttet av 30-årene, har mann og fire barn er det uaktuelt med leilighet. Nå setter vi veldig pris på stor enebolig, den store hagen og friheten av å bo innerst i en blindvei. Det betyr at ingen forstyrrer oss og vi ikke forstyrrer noen, barna kan leke, synge, spille musikk, hoppe fra en stol og ned på gulvet, rase et høyt tårn med treklosser osv uten at vi forstyrrer noen naboer.

 

Men den dagen jeg blir pensjonist og ungene ute av rede ser jeg ingen grunn til å slite med alt fra snømåking til vedlikehold av et stort hus. Da blir det nok en lettstelt leilighet med vaktmesterordning tenker jeg. Så lenge jeg har en stooor spisestue og et par ekstra soverom så barn og barnebarn alltid kan være velkommen trenger jeg ikke mer enn en leilighet på mine eldre dager.

[Gjest eelis+kian ♥]

Det er en del av drømmen, i hvert fall Nå har jeg bodd i leilighet i blokk i fire år, og synes det er pyton. Med rekkhus eller tomannsbolig er "problemene" mye det samme - folk overalt, naboer som tramper rundt utenfor døra di, masse stuff liggende på utsida, og ingen mulighet til å sitte på verandaen uten at alle stirrer på deg gjennom vinduene sine. Gleder meg til den dagen jeg kan kjøpe hus

[Iiiiik]

Jeg drømte aldri om det før, er vokst opp i rekkehus og drømmen var vel enten rekkehus eller tomannsbolig. Nå bor vi imidlertid i enebolig, stor tomt, god avstand til naboene. Allikevel nokså kort vei til Oslo sentrum. Jeg kunne ikke drømt om å flytte tilbake til byen! Kanskje det føles annerledes når ungene har flyttet ut, men jeg nyter livet vi nå gir dem. Denne sommeren har vi kjøpt robotklipper og har ikke flere blomster enn det vi håndterer uten stress. Har ikke kjøpt dyrere enn at vi har råd til å kjøpe tjenester, i år ble f.eks huset malt mens vi var på ferie.

[LuksusLiv]

Enebolig har alltid vært drømmen, og for noen år siden gikk drømmen i oppfyllelse. Hvorfor? Fordi det er bare vårt, ingen naboer vegg i vegg, ingen andre å ta hensyn til, eller irritere seg over, egen hage, privatliv. Her blir vi boende i mange, mange år.

[Flettfrid og lilleprins]

Jeg drømmer om 120 kvm byleilighet, gjerne med privat takterasse