Føler meg så misforstått... :(

[Anonym bruker]

På jobben..

Jobber sammen med ei god venninne av meg, og fikk i dag en pekepinn av henne. Hun mente jeg bjeffet for mye på de rundt meg, men har drevet å unnskyld meg med at jeg er gravid, så det er sikkert bare gravid hormoner.

Igrunn ganske kjipt å få den der i fleisen, med tanke på at jeg selv ikke syntes det. Og jeg syntes det er alt for kjapt å skylde på "gravid-hormoner"...

Nå skal det sies at jeg og en kar på jobb har en småærtete tone oss imellom. Det har vi hatt hele tiden. Om det er dette hun peker til så forstår jeg jo at det kan virke sånn utad til andre at jeg hakker mye på han. Men saken er at det der er en intern ting som alltid har vært sånn. Og det skuffer meg at (om han nå har begynt å ta seg nær av hva jeg sier) at han ikke kom til meg selv...

 

Det som jeg også finner vanskelig, er at jeg nå vet at jeg må være forsiktig med å reagere på ting i det hele tatt. Jeg kan ikke bli rettmessig irritert lenger. Jeg kan heller ikke si noe vinklet i negativ retning lenger uten at min venninne ikke vil ta det alvorlig, men bare reagere på det som "gravid hormoner"...

 

Er det flere som opplever det slik?

Altså, det er jo godt mulig at jeg er en kverrulant.. Og en som bør passe litt på hva jeg sier.. Men jeg ble spesiellt overrasket i dag faktisk.. Har hatt en fin jobbhelg etter litt fri med en god dag i dag, gikk ut døra på jobb med en god følelse også.. helt til hun sa det til meg.

 

Er det slik at man blir totalt blind for egen oppførsel når man er gravid? For det er jo enten det som har skjedd meg, eller så er jeg bare blitt misforstått.... Eneste jeg kan ta utgangspunkt i er jo at det er meg det er noe feil med, og jeg skal bli mer obs på det.. Men igjen.. den der kom som en bombe for meg....

[Anonym bruker]

Høres ut som kommunikasjonssvikt ett sted. Hadde tatt denne venninnen for meg, latt henne fortelle hvem jeg hadde "bjeffet" til. Så hadde jeg evt gått til den personen det gjaldt og tatt det direkte opp med denne.

 

 

Kanskje det også er sånn at venninnen din er misunnelig på deg og dne gode tonen du har med den ene kollegaen, og dermed beskylder deg for ting, det kan du heller ikke se bort fra.

[Anonym bruker]

Ja.. jeg bare forstår det ikke..

Hun har selv vært gravid en gang, og bruker det som en;

"ja for jeg vet jo åssen det er, har jo selv vært gravid...."

Men jeg forstår ikke hva det er hun mener?

Jeg kan jo samtidig ikke utelukke muligheten for at jeg rett og slett har blitt en sånn en sinna-gravid... Men jeg trudde ikke det da men....

 

Hun ville ikke si navn, men benektet ikke at det var han her det hadde handlet om.

 

Det som også bekymrer meg litt, er.. hva med neste gang jeg har noe jeg faktisk irriterer meg over, er småsinna over, altså.... får man ikke være det når man er gravid uten at det "bare er hormonene" som er på tur? :/

 

(måtte bruke stor editor for å fortsette å holde meg anonym .. )

[Anonym bruker]

Som nr 2 sier så ville nok jeg også bedt venninnen din om å være mer konkret enn det hun har vært til nå. Hvem er det som føler det sånn? (er det bare hun, kanskje?) Hva er det de har reagert på? Og så ta det opp med de det evt gjelder.

 

I jobbsammenheng har jeg mistet mange illusjoner, så det slo meg også at dette kan være en form for å prøve å ta over din stilling mens du er borte i permisjon...?

(men jeg har hatt noen dårlige episoder med såkalte "venninner" ift jobb... så det trenger ikke gjelde deg!!)

[Heihånåerdetjuligjen]

Hvis dette er en venninne, synes jeg det er veldig rart at hun ikke vil si hvem det gjelder..........

[Anonym bruker]

Skjønner godt at venninnen din skylder på hormonene, for det var sikkert ikke lett for henne å ta det opp med deg...

 

Jeg hadde prøvd å sett litt på meg selv, og prøvd å oppføre meg "normalt" dvs fortsette med det som er tull osv, men ikke bjeffe til kollegaer. og så hørt med venninnen etter noen dager om hun har intrykk av at du fortsatt bjeffer..

 

Hvis hun har intrykk av at de andre på avdelingen fortsatt mener det er et problem så får du høre med henne eller de andre hva det er de mener, og om det kan ha vært litt skeiv kommunikasjon?

[Anonym bruker]

Måtte bare svare for det minnet meg slik om min mor :-p Vi er jobber sammen..

 

Hun er litt frempå, direkte, prøver seg gjerne på en "intern" spøk med de andre hun jobber. Noen liker henne, andre synes hun er litt "mye".

Her om dagen kom hun til meg å sa det var en som virket noe sur på henne, uten at hun i det hele tatt kunne forstå hvorfor.

 

Prøvde å spør hva hun kunne tenke hva det var hun hadde sagt/gjort.. Og det var selvfølgelig ingenting i følge henne... De hadde jo alltid tullet og hatt en spøkefull tone.

 

Og da er det jo for meg sansynlig at noen har truffet en ømt punkt her!? Kan du ha gjort det samme?

 

Jeg er en person som vet jeg kan være rappkjeftet og sarkastisk, selv om det er ment på spøk- Og siden jeg vet dette, gjør jeg alt for å ikke være det på jobb! Er det en ting som er grusomt så er det en "sur" arbeidsplass!!

 

Hvis dette er din venninne så burde det vel være mulig å få det ut av henne hvem det gjelder. Hvis ikke hadde jeg tatt det opp forran de det gjelder og sagt at du har hørt at noen oppfattet deg som bjeffete og at det ikke var dine intensjoner og beklage deg.

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for så mange svar

Jeg har forsøkt en litt annen fremtoning på det hele i dag, gått rundt og rett og slett vært pærlebli'.. Spurte henne på slutten av dagen om hun syntes det var en bedring, og jada det syntes hun. Så i dag syntes hun det hadde vært en god dag.

 

Jeg har selvsagt tenkt tanken på at det faktisk kan være meg som har trådd over streken, selvom jeg ikke ser det selv. Men hun vil ikke si hvem det var som hadde sagt det til henne, og ville ikke komme med konkrete eksempler. Og da blir det vanskelig for meg å kunne bedre meg på det. Det at jeg har vært så blid i dag var jo fordi jeg er blitt livredd for å bli oppfattet som ei megge der inne..

 

Det jeg føler nå er at jeg rett og slett ikke kan reagere på ting lenger... Mot andre skal jeg ta meg selv i, og ikke være så intern som før (noe jeg alltid har trodd var en ok og morsom greie..).

Men når det skjer noe som gjør at ett hvert menneske, gravid eller ei, ville reagert - så må jeg passe meg nå føler jeg. For ting jeg sier nå og meningene mine vil ikke bli tatt seriøst, fordi hun går rundt å unnskylder meg med hormonene?!

 

Ja jeg vet.. nå overreagerer jeg vel.. men jeg blir litt matt av det der..

Skal ikke jeg få lov til å ha meninger lenger eller kunne reagere på ting lenger fordi jeg er gravid? :-/

[Anonym bruker]

Hvis hun ikke vil si det, så hadde jeg tatt tak i det selv.

 

Skrevet en mail og sendt den til alle kollegaene. Spurt hvem som var misfornøyd med måten du opptrer på på jobb, og bedd vedkommende ta det med deg og ikke venninnen din.

 

 

Da vil du garantert få vite om det i det hele tatt er noen av de andre, eller om det faktisk bare er venninnen din som er snål.