Dere som mener at mødre prioriterer karriere foran barna

[Anonym bruker]

hvis de jobber 100% eller mer. Har dere fulltidsarbeidende menn? Mener dere at fedre til deres barn prioriterer jobb/karriere foran barna, eller gjelder det KUN kvinner?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri tenkt at de som jobber 100 % prioriterer karriere over barna da dette jo er det som er normalt for de fleste å gjøre.

Blir det derimot mer enn 100 %,evnt at man har veeeldig mye reising i jobben eller må pendle osv (sånn at man ser mye mindre til barna enn det andre i en vanlig 100 % stilling gjør), så vil jeg si at man da tenker for mye jobb og for lite familie, og dette gjelder da uansett om det er mamman eller pappan,for min del.

 

Nå kommer det sikkert noen å skal forsvare f.eks fedre som jobber på båt o.l, men jeg mener det er en feil jobb å ha når man har barn, så sant (!) man ikke virkelig trenger pengene.

 

Min far var fraværende for oss fordi han jobbet utenlands og det har jeg fått merke godt.

[*bolla pinnsvin*]

Selvsagt gjelder det kun kvinner. Menn kan jo - også i kvinners øyne - gjøre som de vil. Det er langt enklere å bli stemplet som dårlig mor enn dårlig far.

 

Og karriere? Hvor mange av oss har egentlig det selv om vi jobber 100%? De fleste har vel, som meg, en vanlig jobb.

[Anonym bruker]

Jeg driter i hvor mange prosent disse kvinnene jobber.Poenget er at de har all fokus og interesse på jobben og ikke hjemme.Typiske er damer som skryter av arbeidet sitt og poengterer hvor busy de er,sitter med iphonen på hvert foreldremøte.Barna ser sånn passe ulykkelige ut og har aldri fine klær eller riktig utstyr.Har 2 slike i barnehagen hvor jeg jobber.De mangler alltid regntøy,vintertøy,støvler,votter osv.Får inntrykk av at barna går litt på``halvt hold``.De er de første som blir levert og de siste som henter.Mor reiser med jobben halve uka og er ellers på møter eller middager.Hele familien virker bare så stressa og ulykkelige.. så ender det med at mor skaffer en au pair som ikke en gang snakker norsk så barna forstår de. Ja skikkelige vellykkete karrierekvinner..:/

[Anonym bruker]

Jeg jobber deltid fordi mannen min ikke har vett til å gjøre det Nei, egentlig ikke. Jeg jobber deltid fordi jeg etter fødslene slet mye med depresjoner og sterke stressreaksjoner. Jeg tåler ikke stressbelastninger noe særlig fortsatt (dessverre...) og greier ikke jobbe 100%. Det er jo egentlig ganske fælt, for det legger en større forsørgerbyrde på mannen min.

[Anonym bruker]

Jeg driter i hvor mange prosent disse kvinnene jobber.Poenget er at de har all fokus og interesse på jobben og ikke hjemme.Typiske er damer som skryter av arbeidet sitt og poengterer hvor busy de er,sitter med iphonen på hvert foreldremøte.Barna ser sånn passe ulykkelige ut og har aldri fine klær eller riktig utstyr.Har 2 slike i barnehagen hvor jeg jobber.De mangler alltid regntøy,vintertøy,støvler,votter osv.Får inntrykk av at barna går litt på``halvt hold``.De er de første som blir levert og de siste som henter.Mor reiser med jobben halve uka og er ellers på møter eller middager.Hele familien virker bare så stressa og ulykkelige.. så ender det med at mor skaffer en au pair som ikke en gang snakker norsk så barna forstår de. Ja skikkelige vellykkete karrierekvinner..:/

Og hvor var far da?

Jeg kjenner foresten også mange der både mor og far jobber mye. De har ofte au pair og jeg kan ikke se at ungene hverken har dårligere klær, oppfølging eller er mer ulyklige enn andre. Den største forskjellen er at de ofte har litt kortere dager i barnehagen og at foreldrene ofte er veldig engasjerte på mange områder, også i barnehagen.

[Gjest Heartbroken]

Å jobbe 100 % er ikke det samme som å være karrieremenneske. De fleste av oss utfører oppgavene våre etter beste evne for så å gå hjem etter endt arb.dag og ha fri.

 

Å satse på karrieren er i mine øyne å sette jobben svært høyt og være villig til å ofre en god del for å stige i gradene. Å kombinere dette med å være en tilstedeværende forelder tror jeg kan være veldig vanskelig. Døgnet har ikke mer enn 24 timer for noen av oss, og velger man å jobbe 12-14 timers dag ev reise mye, er det faktisk totalt umulig å samtidig være nok tilstede for barna, hvertfall når de er små og legger seg i 19-20 tiden.

 

Sånn er det bare, og enten man er mann eller dame må man være villig til å betale den prisen.

[Gjest thricane]

Jeg driter i hvor mange prosent disse kvinnene jobber.Poenget er at de har all fokus og interesse på jobben og ikke hjemme.Typiske er damer som skryter av arbeidet sitt og poengterer hvor busy de er,sitter med iphonen på hvert foreldremøte.Barna ser sånn passe ulykkelige ut og har aldri fine klær eller riktig utstyr.Har 2 slike i barnehagen hvor jeg jobber.De mangler alltid regntøy,vintertøy,støvler,votter osv.Får inntrykk av at barna går litt på``halvt hold``.De er de første som blir levert og de siste som henter.Mor reiser med jobben halve uka og er ellers på møter eller middager.Hele familien virker bare så stressa og ulykkelige.. så ender det med at mor skaffer en au pair som ikke en gang snakker norsk så barna forstår de. Ja skikkelige vellykkete karrierekvinner..:/

Snakket med flere som jobber i barnehage, og fikk faktisk høre at ofte er det hjemmeværende mødre som henter sist.

 

Og etter å ha vært klassekontakt noen år, kan jeg svare på at det ikke er bare karrierekvinnene som sitter med telefonen på møter eller som gir blanke i andre saker og.

[Berta_78]

Jeg driter i hvor mange prosent disse kvinnene jobber.Poenget er at de har all fokus og interesse på jobben og ikke hjemme.Typiske er damer som skryter av arbeidet sitt og poengterer hvor busy de er,sitter med iphonen på hvert foreldremøte.Barna ser sånn passe ulykkelige ut og har aldri fine klær eller riktig utstyr.Har 2 slike i barnehagen hvor jeg jobber.De mangler alltid regntøy,vintertøy,støvler,votter osv.Får inntrykk av at barna går litt på``halvt hold``.De er de første som blir levert og de siste som henter.Mor reiser med jobben halve uka og er ellers på møter eller middager.Hele familien virker bare så stressa og ulykkelige.. så ender det med at mor skaffer en au pair som ikke en gang snakker norsk så barna forstår de. Ja skikkelige vellykkete karrierekvinner..:/

 

Bla bla bla stereotyper. Det finnes ræva mennesker av alle sorter. Beskrivelsen din er like dønn kjedelig som ung, røykende, tatovert, overvektig & trygdet-stereotypen.

[Anonym bruker]

Det å oppdra barn innebærer mye ansvar, og barn trenger langt mer enn tid sammen med foreldrene.

 

Jeg jobber fulltid for å kunne forsørge barna mine, akkurat som mannen min gjør det. Jeg jobber fulltid for at de skal kunne ha en ok bolig, en trygg bil, gode, spennende opplevelser, muligheter til å utfolde seg gjennom idrett og hobbyer og en mest mulig økonomisk trygg fremtid.

 

Så når jeg og mannen min går på jobb om morgenen, så gjør vi ikke det fordi vi prioriterer jobb foran barna våre. Vi gjør det nettopp fordi vi prioriterer BARNA.

 

Og mens vi er på jobb har barna våre det supert i barnehagen hvor de er sammen med venner og lærer nye, spennende ting hver eneste dag. Og når de ikke er i barnehagen, tilbringer de tiden sammen med mammaen og pappaen sin som slipper å bekymre seg for penger.

 

Norge må da være det eneste landet hvor det påstås at man nedprioriterer barna sine ved å gå på jobb. I andre land blir man sett på som en slabbedask om man ikke peller seg på jobb om morran for å forsørge familien sin.

[gutt11spire12]

Jobbet i bhg mange år, og barn av 100% arbeidende foreldre har det som regel utmerket

Men desverre, de barna der mor reiser mye, der er det ofte ikke helt bra, usikkre og svært,svært stille eller veldig utagerende. Hvorfor det er sånn når det er mor som er mye på reisefot og ikke far, har ikke jeg tenkt å prøve å gi noen svar på. Men det er noe jeg har sett i flere tilfeller.