Gi meg styrke! Ang. barnehagetilvenning...

[Magia]

Vi begynte tilvenninga i forrige uke, og guttungen var alene litt på torsdag, og enda mer på fredag. Jeg er så heldig og har en samboer som tok seg av det i forrige uke, men i dag var det min tur Jeg takler ikke det her så bra jeg! Den rasjonelle delen av meg sier at han får det så fint i den barnehagen. Alle virker kjempehyggelige, uteområdet er helt fantastisk og barna som går der virker som de har det kjempefint. Den emosjonelle (til tider overemosjonell, spesielt i forhold til barnet mitt) delen av meg derimot....

 

Når gutten min klamrer seg til meg og gråter så sårt, så klarer jeg ikke å holde igjen selv. Jeg klarer ikke å være sterk og vise at jeg stoler på at det går bra.

 

Det er dessverre bare deltidsstillinger på den avdelinga han går på, så det er ikke alltid de samme voksne som er der. Han virker til å ha knytta seg til ei som ikke var der i dag, og da ble det ekstra sårt å gå fra han

 

Jeg trenger trøst, rett og slett! Hehe

[OnTheRun]

Voks opp, sånn er livet. Eller slutt å jobb og vær hjemme med barnet ditt om du ikke klarer å levere i barnehagen. Det er jo klart barnet griner når du er så usikker, han merker jo det.

[Gjest Kira bjeffer!]

Voks opp, sånn er livet. Eller slutt å jobb og vær hjemme med barnet ditt om du ikke klarer å levere i barnehagen. Det er jo klart barnet griner når du er så usikker, han merker jo det.

 

Haha, her var det ihvertfall ikke snakk om å pakke det inn

 

Men både du og jeg vet at endel av det OnTheRun sier er sant. Jeg har full forståelse for at det er tøft, spesielt når han gråter og blir lei seg..., men du må være den sterke av dere.

Hva med at samboeren din kan ta seg av leveringen nå i begynnelsen? Så kan du heller stå for hentingen, og forhåpentligvis se en glad gutt som leker når du kommer.

Hvis ikke, bit tennene sammen og knekk sammen i bilen etterpå. Du er ikke den eneste som har gjort det

 

Ble vel heller ikke så mye trøst dette her, men den fornuftige delen i hodet ditt sier jo at dette er en flott barnehage. Og du ser at de andre barna trives. Så la gutten få litt tid på seg, dette kommer til å gå seg til.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Oj, for et konstruktivt svar!

 

Du må bare ta tiden til hjelp, ikke stress, og prøv ikke å vise at du blir lei deg. Kan du ringe barnehagen en stund etter du har gått (et kvarter ca), for å høre hvordan det går? De fleste roer seg jo ganske fort, selv om det selvfølgelig er hjerteskjærende å gå fra ham slik. Sønnen min hadde en sånn gutt i bhg, han gråt og gråt, men nå er han husvarm og fornøyd

[Odine!]

Det er ikke noe moro når det er slik, men det blir bedre etterhvert.

[Magia]

Voks opp, sånn er livet. Eller slutt å jobb og vær hjemme med barnet ditt om du ikke klarer å levere i barnehagen. Det er jo klart barnet griner når du er så usikker, han merker jo det.

 

Hahaha! Hvis det å vokse opp innebærer å skru av alle følelser og være stålkvinne til enhver tid, vet jeg ikke om jeg vil det

 

Jeg forstår essensen av det du sier, og jeg VET at jeg gjorde han mer usikker i går. Men det var hele settingen, fordi jeg hadde bestemt meg på forhånd om å ikke bli med inn så lenge, men bare levere han og gå. Men når det ikke var noen ansatte han hadde hilst på en gang før, og jeg vet at han er veldig usikker rundt fremmede, så måtte jeg bli lenger enn planlagt. Det ødela nok mye. I dag gikk det bedre (både for meg og han), og han hylte ikke og var ikke like usikker som i går

 

Takk for støtte alle