Dere som har hatt/har hyperemesis!

[Anonym bruker]

Ble du lagt inn på sykehus, og hva var årsaken til det? Jeg sliter med dette nå, og jeg går stadig ned i vekt, men lurer på hvor grensa går før jeg blir lagt inn. Er litt redd for å kollapse snart.. Legetime i morgen...

 

Noen med erfaring?

[vårsol73]

Jeg ble ikke lagt inn, men var hele tiden til vurdering (fikk en følelse av at de ikke ville ha meg innlagt før det var helt kritisk...). Fikk etter en stund vidundermedisinen zofran. Det hjalp!!

[hit og dit]

Jeg ble ikke lagt inn. Mistet 4 kg på 6 uker, men hadde relativt ok blod- og urinprøver, og fikk intravenøst poliklinisk.

[Lykkelig mamma 85]

Jeg ble lagt inn! Da ble det tatt blodprøver og urinprøver som viste at at jeg var uttørket innvendig.

Da var jeg slik at når jeg skulle stå opp var jeg nær ved å besvime. Da hadde jeg mistet 12 kg.

[Anonym bruker]

Jeg ble heller ikke lagt inn. Kasta ikke opp så mye, men var helt ekstremt kvalm, og fikk nesten ikke i meg noen ting. Tålte ikke noen form for matlukt og bare tanken på å spise gjorde meg dårlig. Jeg gikk ned 7 kilo de første ukene, men det ble gradvis bedre utover i svangerskapet. Midtveis var jeg fremdeles kvalm, men det var levelig. Før det var jeg så slapp og sliten at jeg nesten ikke klarte å holde mitt eget hode oppe. Jeg har en del å ta av fra før, så for meg var det jo ingen krise sånn sett, men jeg ble rådet til å drikke næringsdrikker fra apoteket av legen min. Det gjorde alt bare mye verre, det smakte jo helt pyton. Uansett; Det gikk fint selv om jeg veide mindre som høygravid enn før jeg ble gravid.

[Baker Harepus]

Jeg ble lagt inn i uke 8. Hadde ikke gått ned mer enn et par kg, men fikk ille i meg hverken vann eller noe mat på noen dager. Dro på legevakten hvor de tok urinprøve som viste dehydrering. Lå inne i en uke med intravenøs væske og kvalmestillende. Ikke vent for lenge med å gå til legen. Det finnes hjelp å få

[Anonym bruker]

har hatt det ved begge mine graviditeter..

 

første gang sto det på fra uke 6 til 22, og på det verste gikk jeg ned 9 kg på nesten 4 uker, endte på -15 kg i uke 22... jeg var hos flere forskjellige leger ogs storo pågang og ble derfor ikke lagt inn.. jeg visste ikke hvor grensa gikk, men i ettertid har jordmor hatt oppvask med legene for at de ikke gjorde noe.. hun fikk sjokk da jeg kom til henne i uke 24...

 

med nr to så begyndte det i uke 7 og jeg kasta påå 3-15 ganger i døgnet frem til uke 33.. gikk ned 12 kg fordelt på alle ukene... hun ville legge meg inn da også, men jeg ville ikke pga eldstemann hjemme, og jeg fikk nok hvile og ro hjemme og var oftere til kontroll i stede.. 10kg av de 12 kom tilbake de siste 7 uke da... så det ble bra til slutt

 

barna var friske og fine og veide 3100g og 3700g.. og jeg har ingen "skade" av det nå, bortsett fra at terskelen for å kaste opp er en del lavere om jeg brekker meg, hoster mye eller lignende..

[Skoobidoo]

Ble lagt inn i uke 9... Da hadde jeg gått ned 6 kg. Ganske mye ettersom jeg var relativt tynn fra før. Hadde en fastlege som tok tak i det med en gang og fikk meg innlagt.

 

Jeg spydde alt mellom 8-20 ganger i døgnet.. Det er så grusomt, og jeg vet det er vanskelig å tro, men det gir seg tilslutt!

[Anonym bruker]

Jeg ble lagt inn..ble værre og værre for hver dag og etterhvert begynte jeg å kaste opp alt jeg fikk i meg av både mat og drikke.. litt inntak av vann og det kom ut i bøttevis.

 

Lå på sykehuset i kanskje 2 dager, fikk intravenøst og merka bedring så og si med en gang.

 

Aner ikke hva jeg gikk ned i vekt, men det var nok noen kilo.. alt av klær begynte å henge på meg.

[Summerheat85]

Jeg ble lagt inn begge gangene...første gang var i uke 12, etter at jeg ikke hadde fått i meg mat siden uke 3, i tillegg til at jeg hadde jobbet fulltid...gikk rundt og svimlet og var kraftig dehydrert...lå 3 dager med intravenøst....andre gangen kom jeg inn i uke 9 på legevakten, hadde gått ned 4 kg på 2 uker, og hadde en bmi på 21 i utgangspunktet...jeg ble ikke innlagt fordi det var kritisk, men fordi jeg kjente igjen symptomene fra sist, og visste at tilførsel av væske var nødvendig for at jeg skulle hente meg inn igjen...er kroppen dehydrert og tom for mat, så forsterker det kvalmen, og det hele blir en ond sirkel...Husker ikke hva prosentandelen skulle være for å bli definert som dehydrering, men det står ihvertfall på nett at 5% vektnedgang kvalifiseres som hyperemesis sammen med kvalmen...

[Gjest Filifjonka]

Jeg har hatt det i tre svangerskap, verst i det andre. Ble ikke innlagt noen av gangene. I det første svangerskapet fikk jeg heller ikke sykmelding, men det gikk nå på et vis siden jeg ikke trengte å ta meg av noen andre enn meg selv.

 

I det andre svangerskapet ble det verre, raste ned i vekt og ble dehydrert, men fikk ikke noe gehør hos legen. Kom meg endelig til jordmor og besvimte hos henne, og da valset hun rett inn på legekontoret og fikk ordnet sykmelding til meg. Fastlegen min var på ferie akkurat da, så vikaren gameg en måneds sykmelding og skrev også at jeg antageligvis ville trenge lenger sykmelding. Og derfor fikk jeg det.

 

Med nr tre hadde jeg fått ny fastlege, og da fikk jeg sykmelding med en gang. Og medisiner. Så da gikk det litt bedre, og jeg slapp å bli så dehydrert og gå så mye ned i vekt.

 

Jeg er slett ikke imponert over hvordan jeg ble møtt av legene da jeg slet med dette. å sitte der på kontoret, kvalm og sliten og bli møtt med floskler av typen "graviditet er ingen sykdom", hjelper slett ikke. Og nei, graviditet er ingen sykdom, så sant, men når man bli syk av det trenger man sykmelding.

 

Det at jeg ikke fikk sykmelding gikk jo også ut over kollegene mine på jobb ettersom jeg brukte mye tid på å henge over doskåla og kaste opp.

 

Så mitt råd til deg er: Trenger du sykmelding, så kjemp for det. Vil ikke legen gi deg det, så gå til jordmor og klag din nød. Det hjelper ingen at du "holder ut" så lenge at du klapper helt sammen. Da tar det desto lenger tid før du kommer deg på beina igjen.

[Nordhagenjentene :)]

Jeg har vært gravid 3 ganger (ene gangen bare frem til uke 12) og ble lagt inn alle tre gangene.

 

Noen dager først hvor jeg fikk opp væskebalansen og fikk medisiner, og så en runde til etter å ha vært hjemme og ikke blitt bedre. :/

 

Første svangerskap (det til uke 12) er så lenge siden så det husker jeg ikke så mye av, men i forrige svangerskap mistet jeg 8 kg på bare noen få uker og måtte ha 8 liter iv før jeg fikk komme hjem, med Postafen som kvalmestillende.

Denne gangen kastet jeg ikke opp like mye, men var fryktelig kvalm og slet med å få i meg mat/drikke. Da jeg jeg begynte å kaste opp ringte jeg rett til gyn på sykehuset hvor jeg fikk komme med en gang (grunnet historikken). Denne gangen prøvde jeg Postafen, Stemetil, Afipran og Ondansetron (Zofran), og det var de to siste som hjalp.

 

I begge svangerskap har jeg vært sykmeldt fra testen var postiv grunnet dette, og som Filifjonka sier; Jo lenger ned du kommer, jo lenger tid tar det å bli "bra".

 

Grensa for å legges inn er når du har ketoner i urinen, et tegn på at du ikke får i deg nok væske. Og det sies at du har hyperemesis når du mister 5% av total kroppsvekt. Selv mistet jeg 8 kg sist og 5 kg denne gangen.Forklar legen hvordan du har det, ta med alle fæle detaljer. Om du ikke blir lagt inn nå (om urinen din fortsatt er fin), kan dere avtale ny time neste uke, og uka etter der, slik at du følges tett opp.

 

PS: Jeg er medlem av en lukket gruppe på Facebook - Hyperemesis Norge. Den har vært til stor hjelp nå, å dele erfaringer, dårlige dager og gode ting med andre som vet hvordan du har det.

 

Lykke til! ♥

[Anonym bruker]

Jeg ble ikke lagt inn, men burde nok blitt det. Gikk ned 8 kg på ti dager. Kunne ikke sitte her eller bruke internett, for å si det slik. Måtte sette meg ned to ganger på de fem metrene fra senga til do. På en god dag fikk jeg ned 1-2 isbiter. Etter to uker slapp det mest akutte taket, og jeg klarte å få i meg 1-2 knekkebrød per dag. Det hjalp veldig. Fikk afipran, men hadde ikke noe særlig effekt av det.