BF tar ikke ordentlig vare på ungene...

[Anonym bruker]

... og jeg snakker ikke om engangsforeteelser.

 

BF og jeg bor et stykke fra hverandre, så ungene er gjerne der et par-tre uker om gangen.

 

De kan komme hjem med mark, og fortelle at de har fortalt faren flere ganger at de klør uten at han har gjort noe med det.

De har kommet hjem med lus, og forteller at de har klødd lenge, men faren har avskrevet det som tørr hodebunn.

Et av barna har kommet hjem med brukket tann etter et sammenstøt. Slik kan selvfølgelig skje, men han har ikke tatt med barnet til tannlege, ei heller varslet meg så jeg kan ta tak i det straks barnet kommer hjem. Jeg har måttet finne ut av det selv, evt har barna selv gjort meg oppmerksom på det.

Det gjelder forøvrig alle eksemplene ovenfor, han gir meg ikke beskjed om at noe har skjedd, at de klør uten at han har klart å finne ut av det etc. Som sagt er det gjerne ungene som forteller det, eller at jeg finner det ut i løpet av de par første dagene de har kommet hjem.

 

Det er også slik at de har hudproblemer og er avhengig av spesialkrem. Hvis kremen jeg sender med blir tom, så kjøper han aldri ny, men bruker spenol eller annen billig krem. Da bruker gjerne huden deres noen dager på å komme i lage igjen etter de har kommet hjem.

 

Dersom noe klær eller utstyr går i stykker mens de er hos han, eller dersom jeg skulle glemme å sende med noe, så lar han dem eksempelvis gå uten vinterbukse i to uker isteden for å kjøpe ny.

 

Synes ikke alt dette er greit, hva mener dere?

Men sliter med å si ifra. BF er ikke særlig god på å ta selvkritikk, og lever etter regelen at angrep er det beste forsvar...

I tillegg har han en samboer som ikke tåler meg, og som fyrer oppunder med masse negativt i forhold til vårt samarbeid.

Hva kan og bør jeg gjøre her?

[♡ Mams og gutten ♡]

For en sløvsekk. Barnas behov burde han seriøst se her.. Jeg ville ha ringt ofte, og snakket med barna. Spurt dem om alt var i orden, om de klør etc, og så gitt direkte beskjed til bf. F.eks X sier kremen er tom, kan du gidde å skaffe en ny?

 

Blir litt slitsomt for barna kanskje, spørs hvor gamle de er? Ved å gi beksjed hver gang til slike treige menn, kan noen av de lære. Men du må aldri bli sint og kjefte for at han ikke skjønte det selv, for da går han i forsvarsposisjon. Menn er rare dyr...

[Anonym bruker]

For en sløvsekk. Barnas behov burde han seriøst se her.. Jeg ville ha ringt ofte, og snakket med barna. Spurt dem om alt var i orden, om de klør etc, og så gitt direkte beskjed til bf. F.eks X sier kremen er tom, kan du gidde å skaffe en ny? Blir litt slitsomt for barna kanskje, spørs hvor gamle de er? Ved å gi beksjed hver gang til slike treige menn, kan noen av de lære. Men du må aldri bli sint og kjefte for at han ikke skjønte det selv, for da går han i forsvarsposisjon. Menn er rare dyr...

 

Takk for svar

 

Barna er nå mellom 8 - 12, men det har pågått siden vi gikk fra hverandre for 8 år siden.

Er nok litt konfliktsky, men siste tiden har jeg begynt å tenke mer og mer på at min konfliktskyhet ikke bør gå utover ungene.

 

Ringe og minne på vil kanskje funke, men er rimelig sikker på at han, og spesielt samboeren, vil bli irriterte gangske fort.

Hun liker å late som om jeg ikke eksisterer, og vil at jeg skal ta minst mulig kontakt.

 

HI

[♡ Mams og gutten ♡]

Huff stakkars deg. Er ikke så greit å være den eneste som tar ansvar for slikt. Lykke til!