Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg er forberedt på at det kan ta lang tid. Det feiler meg ingenting som jeg vet om, men både min søster og min beste venninne brukte nesten ett år. Så jeg er rolig foreløpig. Men en annen venninne på min alder klarte det på første forsøk. Litt misunnelig der, ja:)

 

Jeg har aldri vært gravid før, så vet ikke hvordan det føles. Etter forrige el hadde jeg ingen symptomer på noe som helst, og tror ikke jeg kommer til å få noen nå heller. Før vi begynte prøvingene hadde jeg brukt p-piller i 15 år, så jeg driver og blir kjent med kroppen min på nytt, sånn styrkemessig sett:)

Så klart håper jeg det klaffer snart, men prøver å være realistisk:)

Ja, det er nok lurt å ikke bli skuffet hvis det ikke går med en gang.

Jeg er sunn og frisk, bortsett fra litt høyt blodtrykk. Håper ikke det gjør det vanskeligere.

 

Har heller ikke vært gravid tidligere. Vi har en spennende tid fremfor oss nå. Merker at jeg begynner å stryke meg over magen helt ubevisst. Sprøtt. He-he.

Annonse

Jeg er også førstegangsprøver, begynnte prøvingen da jeg var 34, 2 år og 10 mnd siden, er i dag 37. Har en ma og en sa bak meg. Men oppdaget i april at stoffskiftet var for lavt, derfor hadde jeg mistet og derfor har det tatt så lang tid! Men begynnte på levaxin og no er stoffskiftet normalt, så håper virkelig at det vil gå no og at det ikke tar for lang tid! Må ærlig inrømme at jeg begynner å bli litt lei, men tror det skal bli våres tur no! :)

Hadde el tirsdag så no er jeg veldig spent på om det blir noe. Krysser fingrene!

Håper virkelig dere slipper å vente like lenge som jeg har gjort! :)

Hei. Hyggelig at det er flere som vil dele sine historier.Jeg kan tenke meg at det er frustrerende å være inne i en prøveperiode som varer et år eller lenger.Da gjelder det å tenke positivt og holde motet oppe, men det er vel ikke så lett bestandig. Spesielt ikke med hormoner og alt rundt. Har dere fortalt noen at dere prøver?

Eller er det for tidlig?

Hos oss vet nærmeste familie og venner det, rett og slett fordi det blei litt komplikasjoner andre gangen jeg mistet, og første gang jeg mistet var i uke 12 så vi hadde akkurat fortalt det til folk, hehe! Men jeg synes det er greit dem vet det siden vi har holdt på så lenge, for da slipper man alle spørsmålene og komentarer som: skal ikke dokker ha baby snart da? Eller andre slike spørsmål. Det har vært tungt nok disse årene så det er deilig å slippe å høre de komentarene eller spørsmålene! :) pluss vi får støtte slik at det er lettere å være positiv, selv om jeg må ærlig si at det ikke alltid er like lett! :) og spesielt ikke når alle rundt oss klarer det! :)

Har dere fortalt noen at dere prøver?

Endret av Rime

Her vet min mor, søster og to venninner at vi prøver. Greit å ha noen å snakke litt med, og som kan dekke for meg på fest o.l. :-) Er vel egentlig flere som har skjønt det, selv om jeg er litt vag når jeg svarer; har mange bekjente som hat fått barn det siste året, så det har blitt et naturlig samtaletema. Jeg pleier å si at vi har begynt å tenke på det:) Men liker å høre med folk hva slags erfaringer de har.

Elibjo, helt enig at det er greit å ha noen å prate med. Klart det er jo opp til hver enkelt hva de gjør, noen liker jo å holde det heilt skjult og forteller ingenting til noen før de er rundt 5 mnd på vei! Men jeg liker å ha noe å gå til, synes det er veldig greit.i

Hei jeg er 35 og førstegangsprøver, prøvd et år nå og ingenting har skjedd:( men har pcos så kan gjøre det litt vanskelig. Var hos legen /gyn. ganske kjapt så har prøvd nå 4 mnd med pergo men har ikke funket enda så blir ny legetime snart for å høre om neste steg.... Så venter i spenning:) har ikke fortalt det til noen enda så blir at typen får mye mas om dette hehe... Men gir ikke opp. Venter på tr nå så jeg kan begynne på ny pp.

Annonse

Har fortalt at vi prøver Tim to venninner, men har egentlig ikke noe behov for å snakke om det. Er redd for at hvis for mange vet det, så kommer folk til å snakke om det når vi ikke er til stede. Vil ikke at folk skal synes synd på meg eller behandle meg annerledes på grunn av det. Men begynner samtidig å bli lei av alle hintene om barn og familieforøkelse - skjønner ikke folk at det kan ligge noe mer bak når veletablerte par i 30-åra ikke har barn? Kommer nok til å fortelle det til familie og nære venner hvis det viser seg at vi ikke kan få barn på "vanlig" måte.

Jeg har heller ikke fortalt det til mange, kun et par venner. Vil også unngå mas.

Ellers har jeg et litt rart spørsmål: har fått en allergisk reaksjon på et insektstikk på låret.. Hevelsen er enorm, jeg bruker aldri å reagere på stikk. Kan dette være et tegn på at det er noe på gang?

  • 2 uker senere...

Hei!

 

Veldig fersk førstegangsprøver her. Er 32 år og sluttet på pillen ganske nylig. Er bare i pp 1, så er veldig spent på hva som skjer fremover.

 

Men kroppen skal vel restituere seg etter p-pillene så regner ikke med at det skjer noe med én gang...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...