Så har dagen kommet

[Anonym bruker]

Ett års permisjon er ferdig. Ett år som har vært som ingenting jeg noensinne hadde forventet. Smerte, lykke, tårer og latter. Men mest av alt kjærlighet.

 

Føler meg tom nå, og litt trist. I morgen må jeg overlate barnet mitt til noen andre og gå tilbake til jobb fulltid.

 

Ikke missforstå! Jeg vet hvor heldig jeg er som bor i Norge og i det hele tatt har hatt muligheten til å nyte denne tiden med min lille, å få oppleve dette mirakelet.

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men føles godt å få satt noen ord på alle følelsene som raser inne i meg mens jeg gråter en skvett.

[LuksusLiv]

Akkurat den følelsen er vi nok mange her inne som har kjent på.

 

Klem til deg.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Sånn følte jeg det også tror det er vanlig. Jeg fikk nesten halvannet år hjemme med vesla, men hun begynte i barnehagen for snart to uker siden og jeg hadde ikke så mye følelser rundt det før dagen før. Da brast jeg i gråt. Jeg er veldig fornøyd med bhg og de ansatte er supre og Mille digger det og har korte dager, men likevel er det innimellom vemodig å levere henne til noen andre...

Hun hadde ikke problemer i innkjøringen, men dag 4 elelr noe slikt da fikk hun et "break down" hun lå på kjøkkengulvet og hylte alt var feil! Og etter barnehagen er hun veldig "mammaete" jeg kan ikke gå på do alene, hun vil kun være på armen. Men det er helt greit jeg er sjeleglad hun ikke gråter når jeg går da hadde jeg vært så lei meg...

 

Det går nok helt fint skal du se, men det er klart det er blandende følelser! Barnet ditt vil het sikkert trives og har godt av å møte andre barn. Men det er klart det er tøft. Dette året har jo vært det største i livet ditt det er klart det merkes på kropp og sjel!

 

Lykke lykke til =) Det er lov å gråte! fortell også hvordan du føler til perd leder om det ikke går over. Jeg sa rett ut jeg syntes det er godt/vondt altså blandede følelser, hun sa det er helt normalt og nå har det gått seg til

[Anonym bruker]

Tror det er mer normalt å føle det du føler enn motsatt. Slik er det, du får glede deg over at om du får flere barn så får du ny permisjon:)

[Miss Dynamite]

Føler på det selv. Gutten min..min lille gode, sjarmerende og fantastisk snille baby (16mnd) begynner imorgen. Storesøster var to når hun begynte, og det var "lett" selv om hu har gått hver levering i to år.. men han her. Ja , han er nok litt spesiell. Er det slemt å si det? Hehe. Det er mitt siste barn. Siste tid hjemme med han.. det er så mye jeg går glipp av. Han gjør alt for t jeg skal le av han.. han ekstremt knyttet til bare meg, bare mg som klarer å triste han. Levering blir vanskelig. Heldigvis får han korte dager osv osv.men.. det er nesten sånn at jeg føler jeg svikter han. Aldri følt det på denne måten før...

[Anonym bruker]

Takk for varme tanker og trøstende ord. Heldigvis har jeg en jobb jeg elsker og fantastiske kollegaer som venter

 

Vet jeg er heldig, men tungt å ikke skulle være sammen med hjertet mitt hele tiden Uff, masse følelser - må logge av å legge meg tror jeg...

 

HI.

[LittLykkelig]

Det fine med barnehage er utfordringene, opplevelsene og de andre barna. I begynnelsen er det litt tøft, både for foreldre og barn, men etterhvert gleder de seg til å møte vennene sine. De ansatte blir også omsorgspersoner og barnet får verdifull sosial trening. Fokuser på det positive Hilsen førskolelærer og småbarnsmor med barn i bhg