Anonym bruker Skrevet 11. august 2012 #1 Skrevet 11. august 2012 Jenten min og jeg dro på akvariet idag og nå har hun plutselig begynt å si pappa. Så hun løp bort til andre menn og kalte de for pappa og strakte armene etter de. Jeg var på gråten hele turen men klarte Å holde humøret ok. Pappen til jenta døde når hun kun var 5 mnd og nå er dette veldig sårt for meg enda.. Savner gode snille bestevennen min sånn...
kaklemor Skrevet 11. august 2012 #4 Skrevet 11. august 2012 En god klem sendes til deg! Ta vare på minnene og tillat deg selv å føle deg trist!
Anonym bruker Skrevet 11. august 2012 #7 Skrevet 11. august 2012 Vet hvordan du har det.. mistet selv min forlovede når sønnen vår var 6 måneder, og det er det tyngste jeg noen gang har vært gjennom. MEN, man kommer seg gjennom det og jo lengre tid som går, jo lettere vil det bli å smile av minnene og å se framover.. Det er nå 4,5 år siden vi mistet pappan og jeg kan fortsatt få dager hvor jeg kjenner skikkelig på savnet, men det skjer sjeldent og vi har det veldig bra. Første året er absolutt værst, men det blir vel gjerne kalt "sørgeår" også. Stor klem..
Anonym bruker Skrevet 11. august 2012 #8 Skrevet 11. august 2012 Når komm jeg meg videre? Føler at jeg aldri kommer til å bli det. Hadde vi ikke hatt barn sammen så kanskje, men d føles som om jeg kommer til å bedra han om jeg går videre.. Så mange rare følelser og sorgen er vond..
Nikamo Skrevet 11. august 2012 #9 Skrevet 11. august 2012 Uff, skjønner godt at du ble lei deg Sender en varm klem og gode tanker til deg <3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå