Hva tenker dere om prioriteringen?

[Anonym bruker]

En kusine av meg er alenemor til tre barn. Hun bor i leid leilighet, kjører en gammel Toyota, jobber deltid i en kolonialbutikk og har aldri, på 17 år, tatt med seg barna på noen form for ferie.

 

Det hun prioriterer høyest, er dyre barneklær. Jeg har aldri sett barna i et klesplagg fra kjedebutikker som HM, Cubus eller Lindex. Det er merker som Gant, RL og mange andre som jeg ikke kjenner til engang.

 

Det viktigste er jo at barna er godt kledd, og det er de, men jeg syns det er en så merkelig prioritering, man kan godt holde seg tørr og varm i klær til en brøkdel av prisen hun betaler.

 

Nå må barna hennes igjen komme tilbake i bhg og på skolen uten å kunne fortelle om en eneste liten ferieutflukt. Hun tar de ikke med til stranden her vi bor engang...

 

Jeg tror neppe at syvåringen bryr seg om at kjolen hennes er kjøpt på Fru Lyng eller at tiåringen skjønner at Tommy Hilfiger skjorta er kulere enn kameratens som har Spiderman på ryggen....

 

Jeg vet jo at jeg ikke har noe med hvordan hun prioriterer økonomien sin, men jeg får litt vondt av de barna som kun får være med oss på småturer og aldri blir tatt med på noe gøy sammen med mamma.

[magica fra tryll]

Jeg tenker at hun, som mange andre, er mer glad i å shoppe enn å finne på ting med barna sine.

[Anonym bruker]

Synes at folk må prioritere som de selv vil. Men jeg blir litt irritert om folk som prioriterer på denne måten klager over at de ikke har råd til å reise etc.

 

Mine foreldre tok oss med til syden to ganger i året fordi de prioriterte opplevelser og reiser, men vi hadde en gammel bil og et helt ok hus, men ikke stort og nyoppusset som mange andre hadde. Den gang ville jeg heller ha et finere hus og nyere bil. Men er glad for reisingen og opplevelsene i dag da.

[Anonym bruker]

Synes det er rarere at hun ikke drar på små utflukter med barna, i det minste - om hun nå velger å bruke pengene sine på dyre merkeklær.

 

Er er det nok mer enn bare økonomiske prioriteringer som stikker under.

[*Yuna*]

Er ikke noe hun får/arver da?

Foreldrene mine er i USA fire ganger i året, så barna har masse merkeklær.

Hvis ikke er det jo en merkelig prioritering :/

[Anonym bruker]

Er ikke noe hun får/arver da? Foreldrene mine er i USA fire ganger i året, så barna har masse merkeklær. Hvis ikke er det jo en merkelig prioritering :/

 

Nei, dessverre, de blir kjøpt i Norge til full pris. Hun har en venninne i Oslo som handler for henne og sender store pakker, men det er kusinen min selv som betaler.

 

Så det er heller ikke selve shoppingen som driver henne, det er det å kle barna i dyre merkeklær som er hennes hovedmål. Middag hver dag og et variert kosthold blir ikke prioritert - pengene strekker jo ikke til alt.

 

Som en annen sier, hadde det jo ikke betydd så mye om hun hadde tatt seg av barna på andre måter enn å reise på ferie, men hun bruker null tid på de. De går på skole og sfo og det er all aktivitet de får. Ellers driver de rundt i gata og leker med de som måtte være hjemme.

 

Vi tar de med oss når det passer, men siden vi ikke har barn på samme alder, begrenser det seg hvor ofte det passer. De er min stadig dårlige samvittighet

 

hi

[Berta_78]

La nå kusinen din ordne livet slik hun vil. Det høres ikke ut som om barna lider noen umiddelbar nød.