Må man respektere alle valg andre tar ifht sine barn?

[Anonym bruker]

Har ei i familien som er ekstremt karrierefokusert, så også hennes mann. De har begge jobber som er langt unna hjemmet og må reise hjemmefra i fem-tiden på morgenen begge to og er sjelden hjemme før seks-sju. Noen ganger blir det også overnatting på jobben fordi de ikke orker å dra hjem på kvelden.

 

De hadde fra før av hhv ett og to barn og da disse var små var ikke karrierejaget så stort. Sammen har de en datter som nå er ni og dette kjøret har pågått siden hun var rundt fire år. De har ikke tid til ting som levering og henting, smøring av skolemat, lekser, osv, så dette er det en au pair som tar seg av i det store og hele (søsknene hjelper med lekser, da au pairen ikke kan norsk særlig bra).

 

Vi hadde en diskusjon rundt dette for ikke lenge siden og hun la ut om jobben, hvor godt hun trivdes, lønna og posisjonen sin. Tilslutt klarte jeg ikke å holde meg og måtte spørre hvordan de hadde samvittighet overfor datteren sin til å leve som de gjør (jeg mener vel egentlig at de kunne spart seg for det siste barnet, men det sa jeg ikke høyt). Da ble hun forbannet på meg og mente at de gjorde det de mente var best for alle sammen, for de voksne var så utrolig fornøyde med det de hadde fått til på jobben og mente det var viktig med fokus på at de skulle ha det bra også. Hun krevde at jeg skulle respektere valget hennes, men det klarer jeg rett og slett ikke, for jeg mener det er feil! Må jeg virkelig respektere valget hennes og holde kjeft om hva jeg mener i denne saken?

[Gjest yrild]

Jeg synes det er ok at du sa noe. Noen må tale barnas sak iblandt når de voksne ikke ser dem!

[Anonym bruker]

Ja, du må respektere, så lenge det ikke er snakk om omsorgssvikt. Om du føler det, så ringer du barnevernet.

 

Men du trenger ikke holde kjeften selv om du må respektere deres valg Du kan si din hjertens mening, og blir hun sint for det, så kan det faktisk være fordi hun ser selv at de jager etter penger og ikke ser 9-åringen slik ungen trenger dem.

[☆☆☆]

Synes ikke man hele tiden skal respektere alt mulig. Hvis alt liksom skal være like bra, hva sitter vi da igjen med? De gjør som de vil, men kan ikke forlange andres respekt for valgene sine..

[Anonym bruker]

Ja, du må respektere, så lenge det ikke er snakk om omsorgssvikt. Om du føler det, så ringer du barnevernet. Men du trenger ikke holde kjeften selv om du må respektere deres valg Du kan si din hjertens mening, og blir hun sint for det, så kan det faktisk være fordi hun ser selv at de jager etter penger og ikke ser 9-åringen slik ungen trenger dem.

 

Du snakker om å akseptere, ikke respektere. Man kan jo ikke tvinges til å respektere noe.

[Anonym bruker]

Vi har vel alle meninger om hva som er rett og galt ifht egne barn.

Du trenger ikke være enig med venninnen din, men jeg synest du bør respektere hennes valg.

 

Selv ville jeg aldri tatt samme valget som din venninne..

Jeg har venner som har prioritert arbeid og som har sett minmalt til egne barn. Ungene har vært overlatt til dagmammaer og div andre voksenpersoner hele livet.

Resultatet ble at ungene fikk ett heller dårlig forhold til sine foreldre, og nå når de er voksne, så har de lite- eller ingen kontakt med sine foreldre.

Dette kan godt være noe som kan skje din venninne også.

[Cat.68]

Nei du må ikke respektere deres valg og holdninger ifht familjeliv og karriere jag. Men du må nok dessverre AKSEPTERE, at deres verdier og holdninger er annerledes en dine. Så lenge det heller ikke foreligger noen form for omsorgsvikt kan du vel egentlig ikke si noe på det heller, men heller nøye deg med å tenke ditt.

 

At foreldre ikke er tilsdete slik dem burde er jo ikke omsorgsvikt i seg selvt så lenge de har andre personer rundt seg som fyller foreldrenes oppgave. At det er trist derimot har du jo all rett å mene.

[Anonym bruker]

HI, du forventer vel respekt for dine meninger? Da er det vel på sin plass at du resperkterer andre også.

[Cat.68]

Det er stor forskjell på å RESPEKTERE og å AKSEPTERE. Ingen kan tvinges til å respektere holdninger eller verdier som spriker stort fra vårres egne. Men så lenge de er lovlige, og ingen lider noen nød av de valgene noen tar så må man nesten AKSEPTERE andres holdninger og verdier

[Anonym bruker]

Du har lov og si kva du meiner. Ingen kan nekte deg det.