Anonym bruker Skrevet 8. august 2012 #1 Skrevet 8. august 2012 Har tenkt masse på deg, lurer på hvordan det går?
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 8. august 2012 #2 Skrevet 8. august 2012 Sånn tålig. Leste opp definisjonen av hor for mannen min, det var faktisk dobbelthor de drev med. Jeg veksler mye mellom sinne, sorg og likegyldighet. Men han har jammen godt av å se hvordan jeg har det også. Har en alliert på jobb som vet alt, men i går var sjefen også innom. Han kommenterte et par ganger at jeg var stille, for ellers er jeg vel ikke den som gjør minst ut av meg. Jeg kommer til å fortelle han det, men er også redd for å bli dømt for at jeg ikke har forlatt han. Jeg er ikke så veldig god til å lyve, som visse andre tydeligvis er. Jeg sliter derfor hvis noen spør meg direkte om hvordan jeg har det. å bortforklare ferien og hvordan jeg har hatt det der går greit, for jeg later vel helst som at jeg er irritert over været. Og får vridd det over til deres ferie.
sukker & salt Skrevet 8. august 2012 #3 Skrevet 8. august 2012 Har en alliert på jobb som vet alt, men i går var sjefen også innom. Han kommenterte et par ganger at jeg var stille, for ellers er jeg vel ikke den som gjør minst ut av meg. Jeg kommer til å fortelle han det, men er også redd for å bli dømt for at jeg ikke har forlatt han. Jeg har også tenkt mye på deg og situasjonen din. Den gikk egentlig veldig innpå meg, selv om jeg ikke kjenner deg. Jeg syns det virker som du har vært sterk og tapper. Da jeg var yngre(og uten barn) var jeg ikke i tvil, utroskap=brudd. Etter å ha levd litt flere år, fått barn sammen med en mann jeg elsker veldig høyt, vet jeg at verden ikke er så enkel. Hvis noen spør deg hvorfor du ikke bare dro, så er det bare å si sannheten. Du har ikke valgt å sette forholdet ditt i fare. Du har ikke ønsket å oppløse familien din. Du har all rett til å bruke tid på å finne ut av ting, om du eller han velger å gå om en måned eller et år er deres sak og ingen andre. Så lenge du ikke lar deg selv bli manipulert til å føle skyld i dette eller lar han trykke deg ned på andre måter kan jeg ikke forstå hvorfor ikke du skal gi deg selv tid. Sender deg en stor klem
Anonym bruker Skrevet 8. august 2012 #4 Skrevet 8. august 2012 Mener du seriøst at du har valgt å bli hos han.....? Hva sier han til sitt forsvar da? Har han lagt seg paddeflat for deg? Hva gjorde de, gikk de til fysisk kontakt eller var det bare sms? Og hva skjedde med hora hans, ble det bråk i heimen der? Faen også, ønsker ikke deg eller noen oppi denne jævlige situasjonen her, ønsker bare å gi deg en stooor klem!
Musemorbr / Skrevet 8. august 2012 #5 Skrevet 8. august 2012 Husk at du kan fortelle kortversjonen til de du føler bør vite noe, men som du kvier deg for å si alt til. Det holder å si at du går igjennom en tung periode grunnet problemer på hjemmebanen. Det er ingen som har krav på å vite alt, så det holder å bare si litt, dersom du ikke føler for å fortelle detaljene til sjefen din, eller andre som måtte spørre om det er noe galt. Det kan også føles godt i ettertid at ikke alle vet hva som har skjedd, spesielt om du blir og ting faktisk en dag begynner å bli bra igjen. Husk at det kan komme en dag der du ikke vil at kollegaer skal spørre og grave, siden du selv prøver å ikke tenke på det.
pip pip Skrevet 8. august 2012 #6 Skrevet 8. august 2012 Jeg har også tenkt mye på deg. Er veldig enig i deg Lineria_1pp sier. Er ikke sikkert at jeg ville ha gått ut av forholdet jeg heller. Ville ha prøvd å se om vi kunne ha kommet gjennom det. Men mannen hadde nok ikke sluppet unna sarkastiske bemerkninger. Han skulle virkelig fått gjort opp for seg. Dette er selvsagt veldig lett å si nå. Har heldigvis ikke vært igjennom det du går igjennom. Syns du er utrolig sterk som blir. Skal ikke være bekymret for hva andre sier. Stor klem til deg og masse lykke til videre
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 8. august 2012 #7 Skrevet 8. august 2012 Mener du seriøst at du har valgt å bli hos han.....? Hva sier han til sitt forsvar da? Har han lagt seg paddeflat for deg? Hva gjorde de, gikk de til fysisk kontakt eller var det bare sms? Og hva skjedde med hora hans, ble det bråk i heimen der? Faen også, ønsker ikke deg eller noen oppi denne jævlige situasjonen her, ønsker bare å gi deg en stooor klem! Nei, men jeg har valgt å bli foreløpig. Jeg kan alltids dra senere. Det ble bråk i heimen hennes også, men mannen hennes virker bestemt på å tilgi. Har snakket med han på sms, og han har det ikke greit han heller, men han har tatt en avgjørelse. Det har ikke jeg enda. Det var ikke bare sms, det var hele pakka Det er med tanke på om ting kan ordne seg på sikt jeg ikke vil at alle skal vite alt. Han har lagt seg helt flat, han har aldri prøvd å forsvare seg. Han virker oppriktig lei seg over hele situasjonen.
Gjest Gul stjerne Skrevet 8. august 2012 #8 Skrevet 8. august 2012 Tenk litt over om det er nødvendig å fortelle sannheten til så mange. Folk har en tendens til å legge den utro parten for hat lenge, selv om du selv skulle tilgi ham en dag og glemme. Folk glemmer ikke. Hvis du velger å bli hos mannen vil det trolig blir vanskelig for dere at alle vet hva som har foregått, så jeg ville kun fortalt det til noen få. Du vil stadig få spørsmål om hvordan det går, om du har kommet over det, stadig bli påminnet det vonde.
Netti*** Skrevet 8. august 2012 #9 Skrevet 8. august 2012 (endret) Tenk litt over om det er nødvendig å fortelle sannheten til så mange. Folk har en tendens til å legge den utro parten for hat lenge, selv om du selv skulle tilgi ham en dag og glemme. Folk glemmer ikke. Hvis du velger å bli hos mannen vil det trolig blir vanskelig for dere at alle vet hva som har foregått, så jeg ville kun fortalt det til noen få. Du vil stadig få spørsmål om hvordan det går, om du har kommet over det, stadig bli påminnet det vonde. Signerer denne: Har en kompis som gikk igjennom det samme. Det han stadig gjentar er at hvis han kan tilgi hvorfor kan ikke alle andre? Han valgte å bli, tilga dama si. Men bygda glemmer ikke mens de har gått videre. Akkurat det syns han er jævli. Så tenk litt på hvem du forteller alt til. Endret 8. august 2012 av Netti***
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 8. august 2012 #10 Skrevet 8. august 2012 Det er det jeg også tenker, at det er ikke sikkert at bygda tilgir selv om jeg gjør det. De har jo på en måte ikke noe å tilgi for. Jeg har mange grunner til at det er lurt. Jeg er enda ikke sikker på om de grunnene veier opp mot grunnene for å dra, men det er min avgjørelse. Om de legger han for hat, vil de jo samtidig fordømme meg...
Himmel og hav Skrevet 8. august 2012 #11 Skrevet 8. august 2012 Linerla og Musemorbr er kloke damer, og det tror jeg du er også! Bruk all den tid du trenger på å navigere det nye landskapet du har blitt sluppet ned i. Tiden gjør ikke så mye fra eller til. Ikke la deg presse til å ta en avgjørelse bare fordi "noen" mener at det er på tide.. Folk ser jo sikkert på deg at du sliter, og noen bryr seg om deg, mens andre bryr seg bare om å få noe å sladre om. Min erfaring, dyrekjøpt dessverre, er at det er klokt å velge hvem du er åpen med og hvem som kun får en redigert versjon. "Vi sliter litt om dagen" er mer enn nok, og om noen vil vite mer kan du takke for at de bryr seg og at du nok skal si fra om du vil prate. Tenker stadig på deg!
NormaJean Skrevet 8. august 2012 #12 Skrevet 8. august 2012 Bor du i Oslo? Hvis du har lyst til å gå ut og bli litt snydens med en "fremmed" for å lufte ut så send meg en pm;) Jeg syns du er sterk jeg...... klem
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 8. august 2012 #13 Skrevet 8. august 2012 nei, jeg bor på sørlandet. å bli drikke meg snydens, kjøpe meg noe fint, spise masse godteri er vel noe av det eneste som jeg føler hjelper på humøret vanligvis om jeg er nedfor. Men nå har jeg ikke lyst til noen ting. Ingenting jeg har lyst til å kjøpe, eier ikke lyst på mat eller godteri, og fylla tør jeg ikke enda. Men takk for tilbudet Jeg hadde virkelig utbytte av dere de første dagene, for i det hele tatt komme gjennom dem. Jeg kunne alltids kikke innom her, for der var alltid noen som kom med litt trøst til meg. På facebook skjedde det mindre, og selv om jeg hadde lyst kunne jeg bare ikke legge det ut der. Det er også deilig å betro seg til dere, fordi dere ikke kjenner meg. Jeg trenger ikke møte dere på gaten (tror jeg iallefall:)), og føle at dere synes synd på meg. Det hjelper meg veldig mye at dere gir meg virtuelle klemmer, og sier pene ting til meg. At dere roser meg for avgjørelsene jeg tar, uten å fortelle meg at dere mener det er feil. Jeg vet jo at det fremstår som svært naivt også, men dette er rette måten for meg å gjøre det på. Tusen takk alle sammen, dere betyr veldig mye for meg, hadde aldri trodd at internett, og spesielt dib/bim kunne være så viktig.
Anonym bruker Skrevet 8. august 2012 #14 Skrevet 8. august 2012 jeg har selv har vært i en slik situasjon / kansje verre enn det Men idag ca 3 år senere er jeg glad for at jeg tilgit min mann , forholdet vårt ble sterker og jeg vet han angrer mye på det han gjorde. jeg har gitt han sjanse til å velge mellom meg og han andre dame, så jaa han ville bli med meg og vi har det mye bedre nå enn hva vi hadde før alt det dumme han gjorde. så ikke gi opp, vær sterk du, og vis til den andre dame at du elsker mannen din og du vil tilgi han!! slik kan du ta hevn av henne.
Gjest <3Barn&Engler<3 Skrevet 8. august 2012 #15 Skrevet 8. august 2012 Alt jeg kan si.. Det er forferderlig at du måtte oppleve dette.. Samtidig, så vil jeg ønske deg lykke til, uansett hvilke valg du tar. Her var jeg gjennom det samme i fjor, og eneste fornuftige jeg kan si; gi deg selv tid til å tenke over hva du ønsker, fin ut om dere begge er på samme bane om dere skal gi forholdet en sjanse.. Test deg rett og slett i det nye og uvirkerlige <3 klem
Hønemor30 Skrevet 8. august 2012 #16 Skrevet 8. august 2012 Jeg har tenkt og tenker mye på deg! Sier meg enig med de over som skriver at du bør være bevisst på hvem du forteller til. Det vil nok gjøre ting lettere for deg uansett utfall Du er sterk, dette klarer du. Tilsutt vil dette ende til det beste, enten for dere som par eller deg alene, Bruk tid, snakk,snakk,snakk,bruk mer tid, kjenn på følelser,la de komme ut,grin,hyl,skrik når det trengs! Og sist men ikke minst: Bruk gode venner, en venninne, noen her inne, for det de er verdt når du føler du trenger å prate ut, gå deg en tur, gå på cafe osv Klem fra meg
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 8. august 2012 #18 Skrevet 8. august 2012 jeg har selv har vært i en slik situasjon / kansje verre enn det Men idag ca 3 år senere er jeg glad for at jeg tilgit min mann , forholdet vårt ble sterker og jeg vet han angrer mye på det han gjorde. jeg har gitt han sjanse til å velge mellom meg og han andre dame, så jaa han ville bli med meg og vi har det mye bedre nå enn hva vi hadde før alt det dumme han gjorde. så ikke gi opp, vær sterk du, og vis til den andre dame at du elsker mannen din og du vil tilgi han!! slik kan du ta hevn av henne. Det er vel noe slik jeg har et håp om at det skal ende, bedre enn det var. Jeg har ikke gitt meg selv en tidsfrist, men om jeg føler det stopper helt opp så ser jeg ingen annen utvei enn å dra. Jeg er glad for å høre at det finnes andre som har tilgitt, og som er lykkelige i dag.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 8. august 2012 #19 Skrevet 8. august 2012 Det meste jeg kunne sagt er skrevet over her, ser jeg, ganske så bra også. Så jeg skal ikke messe så mye på akkurat det. Godt mulig det er dumt/naivt/ikke til det beste eller hva som helst å bli, men den avgjørelsen er det du, og du alene som kan ta, ikke jeg, ikke de andre her, og ikke "bygda". Men jeg vil si til deg, ikke bli fordi du tror du ikke kan finne deg noe bedre, at du ikke vil klare deg, utelukkende for barnas skyld eller fordi du er redd for hva andre måtte mene. Blir du, så bli for DIN del. Og som sagt før, ta vare på deg selv oppi dette. IKKE la ham dra deg ned på noe vis, ikke la noen fortelle deg at dette er din feil. Pass også på deg selv rent praktisk og fysisk. Jeg vet det er vanskelig nå, at du sikkert ikke hat matlyst, lyst til å gå på jobb, til å gå utenfor døra, at å pusse tenna og å dusje er et tiltak. Det er naturlig. Men prøv å få på plass disse tingene. Det eneste som hjelper med å komme ovenpå, er å karre seg opp, ta et skritt om gangen og gjøre ting som får en til å føle seg bedre med seg selv. Hva med å bruke dette til å la det gå en faen i deg, til å vise ham hva du er god for, hva du er i stand til, hva du er verdt? At du klarer deg fint uten ham, hvis han skulle innbille seg noe annet? Ta en tur til frisøren, kjøp noen fine klær som det sies over her, stell deg selv. Selv om du sier at du ikke orker, så prøv. La ham sitte der med ungene (som han påsto han tenkte sånn på...), mens du gjør noe for deg selv. Vis at du er en sterk, vakker og selvstendig kvinne! Kanskje han da skjønner hva han har holdt på å miste. Han fortjener å gå på tærne rundt deg, bære deg på gullstol og trå på eggeskall. Han BøR være redd for å miste deg- selv om du ikke har tenkt å gå-, vis ham at han faktisk kan risikere nettopp det, ved at du gjør dine egne ting og konsentrerer deg om deg selv. Klemklemklem
Silverfox Skrevet 9. august 2012 #20 Skrevet 9. august 2012 Det hjelper meg veldig mye at dere gir meg virtuelle klemmer (((((KJEMPEKLEM)))))
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå