Om å være best.. Trenger råd!

[Anonym bruker]

Vi har en sønn som er en målbevisst liten gutt.

Han går alltid 100% inn for ting og slurver aldri med det han gjør. Det ligger i hans natur.

 

Han er en sprudlende og livsglad gutt, som av en eller annen årsak hevder seg uansett hvor han er. ( kan innrømme dette her under anonymknappen. Sier såklart aldri dette i plenium.)

 

Jeg forteller han daglig at mamma og pappa er stolte av deg uansett. At han ikke trenger å score mål eller gjøre gode presatsjoner for at vi skal synes han er flink. Dette bare fnyser og smiler han av:)

 

MEN, jeg er redd for at han skal bli vant til å være den beste, og få seg et ordentlig realitetssjokk den dagen det evt ikke er tilfelle lenger. Jeg er redd han pusher seg selv for mye, uten at vi skal legge merke til det.

 

Nå i dag er han den desidert beste på fotballaget, best i klassen, populær lekekamerat og den som alltid vinner konkurranser etc. Han vinner løpekonkurranser som er for hele fylket f.eks, og er vant til å være en ener.

 

Jeg er så redd han skal forvente at det alltid skal være slik, at han skal slite seg ut, eller andre ting. Selv om vi foreldrene forsøker å dempe konkurranseinstinket og si vi er stolte, glad i ham etc. uansett.

 

Noen som har noen råd eller tips, erfaringer eller ord de vil dele?

[Serepta]

Hvor gammel er han ?

[Anonym bruker]

8

[Tro smo konosoro]

Ros ham for innsatsen, ikke for resultatet. Oppmuntre til at han skal gjøre det bedre enn forrige gang. Selv om han er best, så bør han måles på hvordan han gjør det i forhold til seg selv, viss du skjønner.

 

Det er ikke noe i veien med å være best, men det kommer en dag da han møter motgang, og da er det kanskje en fordel at han er vant til å måtte gjøre en innsats.

Endret 8. august 2012 av Tro smo konosoro

[3 er nok!]

Du nevner ikke hvor gammel han er; men her er min erfaring med "ener"barn;

 

Jeg har jobbet mye med barn (stort sett barn under 12 år) og de barna jeg har jobbet med som har vært som dine har før eller senere opplevd å ikke være best på et område og takler ikke dette bra. De er sugne på oppmerksomhet og i deres virkelighet får de dette kun gjennom å være best i alt (jeg sier ikke at deres gutt tenker slik), slik føler de seg verdifulle.

 

Et eneste nederlag kan sette verden deres på hodet og kan gjøre dem redde for å prestere igjen eller gi opp det de ikke var best på. De kunne begynne å gråte, bli innesluttet resten av dagen osv.

 

For å komme langt i livet må man ikke bare tåle å tape eller ikke være best i alt, men man må også kjenne og godta sine egne svakheter.

 

[Anonym bruker]

En kollega har en sønn som er på samme måte. Han er 12 år.

 

Alltid har han vært utrolig flink i alt mulig, både fotball, langrenn, slalom, på skolen, etc etc. Han Må vinne, og gjør det som regel. Han går f eks Birken sammen med de voksne, og vinner over dem.

 

Når det gjelder klær og utstyr er han på samme måte. Han Må ha det merket på klokken, selv om den koster flere tusen. Da sparer han gjerne et år for å få råd til akkurat den. Dunjakka må være Svix, for det har Northug osv osv.

Hans to søsken er mer avslappet og tar ting som det kommer, så det har ikke noe mer søskenrivalisering å gjøre.

Han bare ER sånn.

 

Vet ikke helt hvordan du kan forberede han på at verden en dag kommer til å bli tøffere, men jeg vil tro pågangsmotet hans vil hjelpe han der også.

[Anonym bruker]

Broren min var sånn på barneskolen. Populær, flink i idrett.

 

Plutselig bestemte alle kompisene seg for at dei ikkje ville være i skyggen av han lenger, og kutta han ut. Så plutselig var han ikkje populær lenger.

 

Tenkte bare eg ville minne dere på at han må behandle vennene sine bra. :-)

[Anonym bruker]

Han nevner aldri selv at han er best, eller at andre er dårligere enn ham.

Veldig ofte så sentrer han ballen til de som aldri scorer på laget, så de også skal få score. Og jubler mer når andre scorer mål, enn han selv.

 

Men, uansett hva, langrenn, løping, all sport, så er han en ener. På skolen, i matte, norsk, lesing etc.

 

Han har aldri en eneste feil på leksene.

 

Er bare så redd at vi ubevisst tar alt dette som en selvfølge.

Av andre får han jo veldig mye skryt for prestasjoner.. Folk spør jo: Hvor mange mål scorte du i dag? Selv om vi foreldrene roser ham for andre ting. For innsats, for sentringer osv.

 

Han tar liksom aldri feil heller. Spør noen ham om en fotballspiller, så vet han det, og da er det aldri feil.

 

Han behandler vennen sine som alle andre behandler sine venner. Det er jo trist om noen føler de står i hans skygge, men hva kan vi foreldre gjøre med det?

 

Jeg bekymrer meg jo som mor for alt mulig også... pføy!

[Anonym bruker]

Høres ut som en fantastisk gutt dere har!

 

Jeg tenker at gutten deres har høy selvtillit på mange områder, og det er supert. Men det som perlefisken er inne på, om å kjenne og godta sine svakheter handler om selvfølelse. Selvfølelsen må være et fundament, og det handler om å kjenne seg selv på godt og vondt, OG ikke minst hvordan man har det med seg selv og sine mange ulike sider. F.eks om man er mest innadvendt eller mest utadvendt, og om det føles greit å være sånn eller slik. Denne prosessen fortsetter vel hele livet, og det er spennende. Vis barnet ditt at du er interessert i å lære ham å kjenne, at du er nysgjerrig på hvem han ER! Fokuser mer på dette enn på prestasjoner. Men uten å krysse grensene hans for hva han vil og ikke vil utlevere.

Kanskje gjør du dette allerede, eller kanskje er du ikke enig med meg. Dette er ikke ment som spesifikke råd til deg, mer som generelle tanker jeg gjør meg. Men jeg tror at selvfølelsen er et viktig fundament, noe stabilt som gjør at man ikke faller for dypt om prestasjonene skulle svikte. Jeg skiller altså mellom selvtillit skapt av prestasjoner, og selvfølelsen som handler om hvem man er og hvordan man har det med å være seg selv :-)

 

Det er forøvrig ingenting i innlegget ditt som indikerer at gutten din har dårlig selvfølelse. Tvert i mot. Dessuten har han foreldre som er oppriktig interessert og opptatt av ham, og bevisste på fallhøyden dersom resultatene hans plutselgi skulle utebli. Virker ikke som det er grunn til mye bekymring:-)