BMI over 35 og blitt gravid?

[Anonym bruker]

Er det noen her som har hatt en BMI over 35 og blitt gravid?

 

Evt. hvor mye var din BMI? Hvordan gikk svangerskapet?

 

Jeg selv er blitt gravid og har BMI 39. Hadde ikke trodd at jeg skulle bli gravid nå, iallefall ikke før jeg hadde gått ned 20 kg til.. Skal til legen på fredag og skulle gjerne ha hørt om andre sine erfaringer og råd..

[Anonym bruker]

[2 hjertegull :)]

Hei:) Gratulerer!

 

Min BMI var på 33 da jeg ble gravid med nummer 2, men velger å svare likevel:)

Ang svangerskapet, så var jeg like kvalm som første gang.

Bekkenløsninga kom rundt uke 22, samme som sist, men da var jeg mindre. Denne gangen var bekkenløsninga anderledes. Fra å sitte i ryggen sist, til å sitte mer i symfysen denne gang. Ellers var jeg i fin form.

Jeg fortsatte å gå ned, og veide 5 kilo mindre da barnet ble født enn før jeg ble gravid.

 

Det er jo mange risikofaktorer ved å være overvektig og gravid. Ang fødsel så var denne mye bedre og lettere. Første endte i haste KS, mens jeg denne gangen fødte vaginalt. Jeg fikk modningsakupunktur de siste ukene, og jeg er overbevist om at det hadde en innvirkning på fødselen. Anbefales!

 

Så igjen, gratulerer! Og lykke til

[Jenny_85]

Hei,

 

Gratulerer:)

 

Jeg er gravid i uke 27 nå og har en bmi på 35 faktisk.

Gått veldig bra så langt, vært mest trøtt som jo er helt vanlig

 

vært i 100% jobb frem til nå, men grunnet lang vei til jobb som tar på kreftene skal jeg jobbe 3 dager i uken den neste måneden!

 

Så kos deg med å være gravid

[Anonym bruker]

Jeg hadde BMI på 35 begge gangene jeg ble gravid. Ble gravid på 1.forsøk med begge, og helt uproblematiske graviditeter og fødsler :-) Det eneste jeg slet med under begge graviditetene var kvalme,men det er jo ikke vektrelatert. Ellers fikk jeg masse skryt for å være en særdeles sprek og frisk gravid.

 

Så det kan gå veldig bra også! Ikke alle tykk = syk vet du :-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle svar!

Jeg føler meg jo som den dårlige moren som ble gravid før jeg var "fjong og normal" siden legen jeg var til for å få bekreftet at jeg var gravid så burde jeg vurdere abort for å unngå mulige alle komplikasjoner og gi barnet mitt det starten den trenger..

 

Så dette var virkelig oppløftende! Jeg er jo selv frisk som en fisk og har ikke følt at overvekten har hindret meg å både gå fjelltur og mer.

 

Så har valgt å skifte lege og få ny time... Håper han er mer positiv

 

HI

[Anonym bruker]

Gratulerer!

Vi traff på forsøk nummer 3 og har termin i oktober!

Jeg vet ikke helt hva min BMI var da, men den er 35 nå. Alltid vært frisk og sprek og tror ingen hadde gjettet hva jeg egentlig veier pga kroppsbygningen min.

Jeg måtte igjennom glukosetesten (som alle gravide med høy bmi må), den var helt perfekt, jeg går på vekstkontroller for å følge med på babyen ikke blir for stor (hun er helt etter lengde i svangerskapet) og hadde kun gått opp 3,6 kg siden siste jordmorkontroll før ferien.

Nå har blodtrykket begynt å stige litt, men har en herlig jordmor som passer godt på meg og er allerede 50 % sykemeldt.

Har møtt noen fordommer (mest her inne på forumet) om at man automatisk kommer til å få fryktelige komplikasjoner og kun spiser dårlig mat i sofaen.

(Jeg har ihvertfall hatt et mye sunnere kosthold enn min "normalvektige" venninne som kun har drukket cafê mocca, bakt kaker og sittet på Facebook siden uke 25 som fikk svangerskapsdiabetes.)

[Anonym bruker]

Hei! Jeg har BMI over 35 og er gravid i tolvte uke. Har to ganger tidligere vært gravid, men har da vært normalvektig. Har også begge gangene hatt svangerskapsdiabetes, men denne gangen har jeg foreløpig sluppet unna. Sist jeg var gravid, fikk jeg diabetes bekreftet i uke 8 av svangerskapet, og da hadde jeg en bmi på 22. Er derfor veldig overrasket over at jeg fremdeles ikke har fått det. Hadde glukosebelastning på mandag senest, og det var ikke antydning. Men jeg spiser altså vesentlig sunnere nå, på tross av at jeg veier veldig mye mer. Kan jo selvsagt bli komplikasjoner etterhvert, men per i dag har jeg fått vite at jeg ikke har rett på noe tettere oppfølging på tross av fedme. Overrasket, ja. Det som irriterer meg mest, er at magen min allerede er stor, så jeg tror ikke den kommer til å se ut som en gravid-mage på samme måte som tidligere.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en bmi på 35,5 da jeg ble gravid..

Hatt et ganske normalt svangerskap, med termin i morgen

Har hatt de "vanlige" plagene, som bekkenløsning, halsbrann og vann i bein og føtter... Ellers klart meg fint

Nå gleder jeg meg bare til den lille blir født hvert øyeblikk, og jeg skal begynne å røre meg igjen Håper jeg aldri ender på 35,5 på bmi igjen..

[Anonym bruker]

Siden en fødsel kan være veldig vanskelig og hard,

Har dere trent noe mer på utholdenhet eller øvelser som kan være til hjelp under fødsel?

 

Jeg er ikke blitt gravid enda etter SA i vår men holder på med vektreduksjon. Men kjekt å vite og høre om andre sin erfaring!

 

Og gratulerer til deg #1

[Anonym bruker]

Jeg var også stor da jeg ble gravid med førstefødte. Ingen komplikasjoner, ingen diabetes, tok dog ikke glukosetesten, men en utvidet test (sånn som jeg husker det). Jordmor var grei, ikke hysterisk mens lege var overhysterisk. Heldigvis begynte jeg å gå hos gyn pga ekstra oppfølging pga noe annet, og han var så grei at;D Ungen var nok litt stor, men det var nok heller fordi hun ble født på overtid og jeg fikk feil termindato etter UL.

[Vera prøver]

Gravid i uke 17 nå og har en bmi på 39. Har kun gått opp en kg siden jeg ble gravid og er fornøyd med det. Veit ikke om det er vekta eller alderen som gjorde at det tok et år før jeg ble gravid. Fyller snart 40 :/

Ble gravid to ganger da jeg veide 10 kg mindre for bare et par år siden, men det gikk galt.

 

Har vært hos legen x antall ganger pga min overvekt men ikke fått den hjelpen jeg har ønsket. Så var ikke så høy i hatten da jeg kom og sa at jeg var gravid Men legen min er topp og sa at det "problemet" tar vi seinere.

Hadde antydning til svangerskaps diabetes ved forrige full gåtte svangerskap for ca 10 år siden, så har det i bakhodet.

 

Skulle virkelig ikke ønske at jeg var så stor og vekta plager meg spesielt psykisk. For min del er overvekten min en fordel da jeg ikke er klar for å fortelle hele verden om "hemmeligheten" i magen ennå. Det synes jo ikke, bortsett at jeg kanskje har blitt litt rundere rundt magen. Men ingen har spurt

 

Nå er målet mitt å prøve å spise sunnere om mindre slik at jeg ikke går opp så mye. Gikk opp 18 kg ved mine forrige svangerskap og det kan jeg bare ikke nå!

 

ønsker deg lykke til og håper at den nye legen din er like hyggelig som legen min

[Dini]

Jeg kan godt svare deg. Ja, jeg var stor, er stor og har egentlig alltid vært stor.

Jeg trodde det kom til å ta laaang tid for meg å bli gravid, derfor valgte jeg og samboeren min om å prøve å lage en baby ganske tidlig i forholdet (vi ønsket oss et barn sterkt, og jeg ønsket å få et barn i ung alder), vi hadde vært sammen i kanskje 4 mnd da testen lyste positivt mot meg. Da veide jeg 112 kg, og med mine 169 cm over bakken blir det en BMI på 39,22 eller noe (fedme, klasse 2).

Uansvarlig, kanskje? Tja, det kommer an på øyet som ser.

Jeg mistet i MA.. Men 6 uker senere var det en ny spire på vei.

Jeg fikk tidlig bekkenløsning (9 uker) og ble tatt ut av min jobb, begynte hos fysio og trente 5 dager i uka (gikk fra å trene 1 gang i uka til 5 ganger i uka + mosjonering i helgene..). Jeg veide 118 kg (41,3 i BMI) da mitt andre svangerskap var helt i begynnelsen.

Jeg gikk opp fra 118 kg og til 148 kg på slutten av svangerskapet.. Jeg spiste ikke mye feil mat, såklart kom det noen etegilder avogtil, men de siste ukene gikk det for det meste i isbiter.. Noe jeg hadde veeeldig dilla på.

Selve svangerskapet gikk greit, det var tungt for kroppen min, men jeg måtte jo bare holde ut. Det var jo egoistisk å gå gravid når jeg var så tung, men ønsket mitt om barn har alltid vært ganske sterkt til tross for min unge alder (er 21).

 

Jeg hadde bekkenløsning fra 9 uke som forverret seg hele tiden gjennom svangerskapet. Jeg var driiitlei når jeg bikka uke 30 og håpet det snart var over.

De siste ukene var det myye inn og ut av sykehus pga jeg plutselig fikk forhøyede leververdier, de trodde jeg hadde svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes, men det var kun levra som var et problem. Jeg var ekstremt tungpustet mot slutten, men det er jo normalt.

Uansett, det kan skje mye og alt kan gå strålende, det er så forskjell på folk at det er umulig å si.

 

Selve fødselen min var vel ikke en strålende fødsel, da det endte i hastesnitt, tulla mi fikk infeksjon og måtte ha antibiotika i 5 dager før vi fikk dra hjem, jeg mistet mye blod da livmora mi egentlig ikke tålte graviditeten og div div div..

 

MEN; jeg hadde ikke bekymret meg om noe som helst om jeg hadde blitt gravid igjen ved samme vekt. Jeg hadde kanskje vært enda mer påpasselig med hva jeg spiste og hvordan jeg trente gjennom graviditeten.

 

Kall meg gjerne gal, men det var mitt valg.

Jeg har heldigvis fått en frisk og flott datter som nettopp er bikka 6 mnd. Jeg ønsker deg masse lykke til! Dette kommer til å gå så bra! Og om du trenger støtte/hjelp eller ord og tanker så ikke nøl med å sende meg en PM, jeg svarer deg og støtter deg evnt det jeg kan Jeg har vært der selv.

[Anonym bruker]

Hadde bmi på 35 ved tidlig sv.skap. Uke 15 er bmi på 33. Men jeg er livredd. Leser overalt at jeg er en dårlig mor, uansvarlig, og at jeg er garantert komplikasjoner. Er så redd at jeg gråt på badet istad

 

Anonymous poster hash: 0f70b...b17

[Anonym bruker]

Hadde bmi på 33,9 da jeg ble gravid, og har også lagt på meg 12 kg til nå (28 uker imorgen).

Er frisk som en fisk, har verken vært kvalm eller hatt andre plager. Hadde et par uker hvor bekkenet kranglet, men med tilrettelegging så gikk dette så og si over, og så lenge jeg tar hensyn til meg selv, så plages jeg svært lite med dette.

Glukosebelastningstesten kunne ikke vært bedre, null fare for å utvikle svangerskapsdiabetes, blodtrykket er helt fint, og ifølge de ultralydene jeg har vært på så har barnet det helt supert i magen. 

 

Jeg velger å ikke la meg skremme av at overvekten min er skadelig for barnet, når alt sålangt ser så ufattelig bra ut. 

Anonymous poster hash: 03cbd...398

[Anonym bruker]

Var overvektig begge gangene jeg var gravid. 162 cm og hhv 85 og 93 kg (gikk opp 8 og 5 kg totalt). Måtte ikke ta glukosebelastning, hadde problemfrie svangerskap og fødsler og lå ca 5 kg under startvekt da jeg kom hjem fra sykehuset. Barna var 50 cm / 3100 g og 53 cm / 3600 g. Jeg var heldig.

 

Anonymous poster hash: 07284...200

[Anonym bruker]

Hadde en BMI på 39,8 (115 kg) første svangerskapet mitt, fikk ikke samme beskjed som deg, fikk beskjed om å være mer kritisk til hva jeg spiste, og holde meg aktiv, så fosteret fikk en god start, når svangerskapet var over, hadde jeg alt i alt gått opp 8 kg, MEN 3 uker etter fødselen hadde jeg en BMI på 32,9 (95 kg.) Svangerskap nr to hadde jeg startvekten fra sist fødsel: 95 kg og 32,9 i BMI, gikk opp 12 kg det svangerskapet, 3 uker etter fødselen var BMI på 30,4 (88 kg) fulgte samme regler som svangerskapet før: Spise sunnere enn til vanlig, og holde meg aktiv.. Nå er yngste 3 år, og etter fødselen holdt jeg meg på samme rute, nå er jeg nede på 72 kg og BMI på 24,9
 

Litt mer om første svangerskapet: Måtte ta glukosetest pga test, helt greit.. Svangerskapet gikk fint, fikk bekkenløsning 2 uker før svangerskapet. Ungen veide 3430 gram og var 53 cm, født 3 dager før termin.
Andre svangerskapet fikk jeg bekken låsning i uke 17, den ble kronisk (sliter enda av og på) ellers gikk det greit for seg, fødte barn på 3360 gram, 51 cm, født 2 dager før termin.
 

Tross høy BMI, så hadde jeg god helse, ingen plager av noe slag, og hadde bra utholdenhet..

 

Anonymous poster hash: 0624d...3c5

[Anonym bruker]

Har 3 barn, er 1,65 høy og veide 80, 85 og 95 ved begynnelsen av svangerskapene. Gikk opp 6 kg, 9 kg og 12 kg. Veide litt mindre enn ved begynnelsen av svangerskapet, alle tre gangene, etter rundt en uke etter fødsel.

Ikke hatt noen komplikasjoner ved noen av svangerskapene eller fødslene.

Men! Nå er minstemann 3 år og jeg har måttet legge om livsstilen totalt. Har gått ned 10 kg til nå og må ned minst 20 til. Rett og slett fordi jeg ikke klarte å henge med i svingene lengre! Var konstant trøtt og sliten, følte meg helt håpløs! Å sparke ball og løpe rundt i hagen var ett slit etter 10 minutter og jeg begynte å lage unskyldninger for å slippe unna! Er redd for at ungene skulle få kommentarer om hvor tykk jeg var, klarte ikke spise med mange andre tilstede, var redd for å si noe som kunne virke dumt siden jeg var så tykk osv.

 

Ikke bekymre deg over svangerskapet, men start en forsiktig livsstil-endring nå! Selv om ikke du og barnet trenger lide noen nød nå, vil dere alle ha godt av en sunnere mamma!

Ikke slank deg! Kjør livsstil-endring, så kommer vekten etter! ☺☺

 

Anonymous poster hash: 85998...5a2

[Anonym bruker]

Har 3 barn, er 1,65 høy og veide 80, 85 og 95 ved begynnelsen av svangerskapene. Gikk opp 6 kg, 9 kg og 12 kg. Veide litt mindre enn ved begynnelsen av svangerskapet, alle tre gangene, etter rundt en uke etter fødsel.

Ikke hatt noen komplikasjoner ved noen av svangerskapene eller fødslene.

Men! Nå er minstemann 3 år og jeg har måttet legge om livsstilen totalt. Har gått ned 10 kg til nå og må ned minst 20 til. Rett og slett fordi jeg ikke klarte å henge med i svingene lengre! Var konstant trøtt og sliten, følte meg helt håpløs! Å sparke ball og løpe rundt i hagen var ett slit etter 10 minutter og jeg begynte å lage unskyldninger for å slippe unna! Er redd for at ungene skulle få kommentarer om hvor tykk jeg var, klarte ikke spise med mange andre tilstede, var redd for å si noe som kunne virke dumt siden jeg var så tykk osv.

 

Ikke bekymre deg over svangerskapet, men start en forsiktig livsstil-endring nå! Selv om ikke du og barnet trenger lide noen nød nå, vil dere alle ha godt av en sunnere mamma!

Ikke slank deg! Kjør livsstil-endring, så kommer vekten etter! ☺☺

 

Anonymous poster hash: 85998...5a2

 

Oj, var jo gammel denne tråden jo. Men sikkert noen det gjelder for i dag også. 😜😄😄

 

Anonymous poster hash: 85998...5a2

[Anonym bruker]

 

Har 3 barn, er 1,65 høy og veide 80, 85 og 95 ved begynnelsen av svangerskapene. Gikk opp 6 kg, 9 kg og 12 kg. Veide litt mindre enn ved begynnelsen av svangerskapet, alle tre gangene, etter rundt en uke etter fødsel.

Ikke hatt noen komplikasjoner ved noen av svangerskapene eller fødslene.

Men! Nå er minstemann 3 år og jeg har måttet legge om livsstilen totalt. Har gått ned 10 kg til nå og må ned minst 20 til. Rett og slett fordi jeg ikke klarte å henge med i svingene lengre! Var konstant trøtt og sliten, følte meg helt håpløs! Å sparke ball og løpe rundt i hagen var ett slit etter 10 minutter og jeg begynte å lage unskyldninger for å slippe unna! Er redd for at ungene skulle få kommentarer om hvor tykk jeg var, klarte ikke spise med mange andre tilstede, var redd for å si noe som kunne virke dumt siden jeg var så tykk osv.

 

Ikke bekymre deg over svangerskapet, men start en forsiktig livsstil-endring nå! Selv om ikke du og barnet trenger lide noen nød nå, vil dere alle ha godt av en sunnere mamma!

Ikke slank deg! Kjør livsstil-endring, så kommer vekten etter! ☺☺

 

Anonymous poster hash: 85998...5a2

 

Oj, var jo gammel denne tråden jo. Men sikkert noen det gjelder for i dag også.

 

Anonymous poster hash: 85998...5a2

 

Leser du tråden til Anonymous poster hash: 0f70b...b17        Så ser du at den er høyst reel i dag også, ei som trenger å vite at det ikke automatisk betyr "dårlig forelder" eller "utrygt svangerskap" at man har høy BMI.

 

Anonymous poster hash: 0624d...3c5