Noen som har beholdt barnet mot kjærestens vilje?

[Anonym bruker]

Jeg er uplanlagt gravid, men siden jeg egentlig har gått og drømt om barn i lengre tid, ble jeg nesten litt glad. Kjæresten min ønsker imidlertid at jeg skal ta abort, da timingen kunne vært bedre.

 

Er det dårlig gjort å beholde barnet mot kjærestens vilje? Noen som har opplevd at de har ombestemt seg når de bare får vent seg litt til tanken?

[holahopp]

Timing er litt dårlig unnskyldning mener jeg da. Jeg beholdt mot kjærestens vilje, han sa enten tar du abort eller så mister du meg. Der og da hadde jeg mistet han uansett og angrer ikke ett sekund på at jeg beholdt, selv om jeg ble alenemor...

[me_87]

Jeg beholdte barnet mot kjæresten min sin vilje.

Han dumpet meg,men har aldri angret på at jeg beholdt barnet!

Var alene med han i 6 mnder så kom han tilbake å ville plutselig av vi skulle bli en familie.

Nå er han snart 10 mnder å vi er forsatt ikke sammen men vi er gode venner og har det kjekt ilag.

 

Jeg hadde ikke abort bare fordi det ikke passer inn med baby i livet til kjæresten din nå!

Det er utrolig egoistisk tankegang!

Det er ikke bare til å fjerne ett barn som han gjerne tenker.

[Anonym bruker]

En jeg kjenner gjorde det, og faren elsket barnet fra første åndedrag. Men man har jo ingen garantier.

 

Jeg er personlig motstander av abort, men ser på selvbestemt abort som et nødvendig onde. Hva føler du?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg!

 

Men, da ble jeg også alene om det hele...

 

Han gjorde det veldig klart at han kom til å gå fra meg dersom jeg ikke tok abort.

 

Jeg sliter med dårlig samvittighet overfor eldste barnet mitt, da jeg ved å ikke ta abort "tok fra" han sin far... Men de har et greit forhold nå.

 

Begge barna er til pappa annenhver helg.

[me_87]

Du bør hvertfall ta i betraktning at du kan bli alenemor om du velger å beholde mot hans vilje.

Du skal ikke la deg presse til abort visst du visst har lyst å beholde hvertfall!

[Anonym bruker]

Kan du med hånden på hjertet si at du ble uplanlagt gravid helt uten å mene det? Eller er du en av de som lurer kjæresten sin med å "glemme" å fortelle at de slutter på p-piller? D har drømt om barn lenge sier du. Hvorfor er timingen dårlig? er forholdet deres på vei til å bli slutt og du ønsker å beholde han? Har du lurt han med å bli gravid så er det et dårlig utgangspunkt for forholdet videre. Exen til mannen min gjorde det, mannen min tar ansvaret for særkullsbarnet sitt, men stakkars barn så mye foreldrene krangler... og dette kommer til å pågå i årevis fremover.

[Anonym bruker]

Jeg valgte å beholde.

 

Vi var samboere og barnet var planlagt. Vi var begge i slutten av 20-årene, hadde jobb, økonomi, hus og hele pakka, men da jeg endelig ble gravid så angret han seg og ville ha abort. Jeg nektet og han dro.

Siden har jeg ikke sett ham.

 

6 måneder etter at barnet "vårt" ble født så fikk han barn og ble veldig tydelig på at han kun hadde 1 barn. "Vårt" barn, som han sa var blitt til fordi jeg hadde lurt ham og sluttet på p-piller uten at han visste om det, eksisterte ikke i hans hode og han var stadig på Facebook og fortalte om hans ENESTE barn. Det var så utrolig trist og til slutt ble det så ille med rykter, folk var frekke fordi de trodde jeg hadde lurt ham eller at en annen var faren (barnefar satte også ut utro-rykter om meg) og det å høre at han kun hadde ett barn så jeg flyttet fra byen og fra min familie. Orket ikke mer og jeg ville beskytte barnet fra all dritten.

 

Jeg angrer ikke på barnet og jeg elsker barnet av hele mitt hjerte. Men jeg skulle dypt ønske at ting ikke ble som de ble.....

[Anonym bruker]

Kan du med hånden på hjertet si at du ble uplanlagt gravid helt uten å mene det? Eller er du en av de som lurer kjæresten sin med å "glemme" å fortelle at de slutter på p-piller? D har drømt om barn lenge sier du. Hvorfor er timingen dårlig? er forholdet deres på vei til å bli slutt og du ønsker å beholde han? Har du lurt han med å bli gravid så er det et dårlig utgangspunkt for forholdet videre. Exen til mannen min gjorde det, mannen min tar ansvaret for særkullsbarnet sitt, men stakkars barn så mye foreldrene krangler... og dette kommer til å pågå i årevis fremover.

 

visste du ikke det at alle som blir uplanlagte gravide lurer kjæresten sin. For kjæresten kan aldri lyve til nye dama og si at han ble lurt for å stille seg selv i ett annet lys.

 

Man trenger to for å bli gravid. Jeg tenker som så at hvis en gutt absolutt ikke vil ha barn i det hele tatt så bruker han kondom uansett...han må ta noe ansvar selv om dama bruker ppiller sier hun bruker ppiller eller hva enn det er.

 

Blir provosert av slike damer som deg som legger skyld over på damen for uplanlagte gravditeter akkurat som mannen ikke vet hva han driver med og er helt uskyldig.

[Anonym bruker]

Kan du med hånden på hjertet si at du ble uplanlagt gravid helt uten å mene det? Eller er du en av de som lurer kjæresten sin med å "glemme" å fortelle at de slutter på p-piller? D har drømt om barn lenge sier du. Hvorfor er timingen dårlig? er forholdet deres på vei til å bli slutt og du ønsker å beholde han? Har du lurt han med å bli gravid så er det et dårlig utgangspunkt for forholdet videre. Exen til mannen min gjorde det, mannen min tar ansvaret for særkullsbarnet sitt, men stakkars barn så mye foreldrene krangler... og dette kommer til å pågå i årevis fremover.

 

 

Ja, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ble uplanlagt gravid. Han var klar over at jeg ikke gikk på p-piller (sliter med å finne en variant jeg ikke blir skikkelig dårlig av), kondomen sprakk, men ifølge kalenderen var det minimal sjanse for tilslag, så tok det ikke så tung før tante rød ikke dukket opp. Selv om jeg har ønsket meg barn (har jeg jo gjort i årevis), har jeg også vært ganske så bestemt på at det skulle skje på rikitg måte. Dårlig timing pga jobbsituasjon og forhold i nærmeste familie.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det. Hadde 4 barn fra før. De 4 siste årene hadde det vert lite søvn, da begge hadde "småbarnsastma". Vi var begge veldig slitne.....og det gikk nok utover forholdet.

Hadde aldri klart å ta abort. Hadde jeg tvunget meg gjennom det, hadde jeg uansett forholdet vårt til å ha vert ødelagt.

Så jeg valgte å beholde, og var vel innerst inne sikker på at jeg kom til å bli alenemor.

Mannen tok det tungt, men ble hos meg. I dag er "babyen" vår nesten 2 år. Verdens snilleste, og har heldigvis hatt et godt sovehjerte Mannen var sjarmert i senk fra det øyeblikket ha fikk henne i armene. Så for oss ordnet alt seg til det beste...

[Lille♥mitt]

Ja det har jeg! Og han ble min x-kjæreste den dagen jeg bestemte meg for å beholde barnet. Har aldri angret et sekund!

[Gulosten™]

Jepp, hun er 7 nå og skal begynne i 2. klasse. Har dårlig samvittighet opptil flere ganger i mnd for at jeg i det hele tatt vurderte å ikke få henne. Hun er det vakreste vesenet i hele verden, og hele familiens øyensten. Faren hennes valgte å bli, og vi er sammen enda.

[Tauriel]

Jeg har det

 

Måtte jage han ut til slutt da han skulle tvinge meg til abort. å desverre tørr jeg ikke la han treffe ungen pga trusler om å ta henne fra meg, satt hos politiet og skrev anmeldelse for noen uker siden. Er mye komplisert innen valget jeg tok som jeg ikke kommer til å utbrodere her nå

 

Angrer jeg på jentungen? nei, hun er den skjønneste dramaqueenen i verden

[Gulosten™]

Jeg har det

 

Måtte jage han ut til slutt da han skulle tvinge meg til abort. å desverre tørr jeg ikke la han treffe ungen pga trusler om å ta henne fra meg, satt hos politiet og skrev anmeldelse for noen uker siden. Er mye komplisert innen valget jeg tok som jeg ikke kommer til å utbrodere her nå

 

Angrer jeg på jentungen? nei, hun er den skjønneste dramaqueenen i verden

 

Oh yess, that drama.....!! Man blir klin spjoing hakke koko i nøtta til tider. Men de er veldig søte

[Tauriel]

Jeg har det Måtte jage han ut til slutt da han skulle tvinge meg til abort. å desverre tørr jeg ikke la han treffe ungen pga trusler om å ta henne fra meg, satt hos politiet og skrev anmeldelse for noen uker siden. Er mye komplisert innen valget jeg tok som jeg ikke kommer til å utbrodere her nå Angrer jeg på jentungen? nei, hun er den skjønneste dramaqueenen i verden

Oh yess, that drama.....!! Man blir klin spjoing hakke koko i nøtta til tider. Men de er veldig søte

 

Her har hun forstått hva nei betyr, så hun setter i den "stakkars meg" skrikingen til tider. Må få bilde av henne neste gang hun gjør det, hun er heeeeeeeeelskjønn når hun holder på

 

Trur hun merker at jeg går på tåhev om dagene og er stresset og bekymret, det må jo utnyttes for å få viljen sin vettu, trur hun hehe

[dorri]

Ja jeg gjorde det! Har gått igjennom et helvete hele svangerskapet! Samboeren min følte seg skikkelig sviktet av meg. Han ignorerte at jeg var gravid i mnd'esvis. Jeg gjorde alt for at vi skulle holde sammen, og tillot å bli behandlet som en dørmatte. Jeg trodde ikke jeg kunne leve uten han, og jeg angret så indelig på at jeg ikke tok abort. Jeg klarte ikke å glede meg til babyen skulle komme.

Da min lille engel kom til verden gikk det 1 og en halv uke før jeg kastet han på dør! Jeg elsker henne så høyt, og den kjærligheten jeg fikk for henne gjorde at jeg klarte det!

Ikke ta abort, for Guds skyld. Når barnet ditt smiler til deg er det ingenting som kan få deg til å angre!

Det ubrukelige mannfolket ditt derimot, han kommer aldri til å få deg til å smelte på samme måte!

Husk dine barn blir det kjæreste du noensinne kommer til å ha, en mann kan byttes ut til noen bedre som elsker deg for den du er og som har lyst på barn med akkurat deg:-)

Lykke til :-)

[Gulosten™]

Enig med dorri, den kjærligheten man føler er så vanvittig overveldende, og samtidig fullstendig ubeskrivelig.

[dorri]

Og forresten for å svare på spm ditt. Desverre, han vente seg aldri til tanken:(

[MaRiAnNe_85]

Jeg gjorde det og vi er fortsatt sammen, tydeligvis de eneste her inne;) han ville at jeg skulle ta abort, men jeg verken klarte eller ville ikke det. Han visste også at jeg var i mot abort fra da vi ble sammen ,og har alltid sagt at abort har vært uaktuelt for meg i et fast forhold.. Han furtet en stund, flyttet ut for noen dager, så innså han at han ville ha oss likevel:)

[Anonym bruker]

Kan du med hånden på hjertet si at du ble uplanlagt gravid helt uten å mene det? Eller er du en av de som lurer kjæresten sin med å "glemme" å fortelle at de slutter på p-piller? D har drømt om barn lenge sier du. Hvorfor er timingen dårlig? er forholdet deres på vei til å bli slutt og du ønsker å beholde han? Har du lurt han med å bli gravid så er det et dårlig utgangspunkt for forholdet videre. Exen til mannen min gjorde det, mannen min tar ansvaret for særkullsbarnet sitt, men stakkars barn så mye foreldrene krangler... og dette kommer til å pågå i årevis fremover.

Ja, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ble uplanlagt gravid. Han var klar over at jeg ikke gikk på p-piller (sliter med å finne en variant jeg ikke blir skikkelig dårlig av), kondomen sprakk, men ifølge kalenderen var det minimal sjanse for tilslag, så tok det ikke så tung før tante rød ikke dukket opp. Selv om jeg har ønsket meg barn (har jeg jo gjort i årevis), har jeg også vært ganske så bestemt på at det skulle skje på rikitg måte. Dårlig timing pga jobbsituasjon og forhold i nærmeste familie. HI

 

Høres ut som min historie HI.

[Anonym bruker]

Jeg valgte å beholde mot kjæresten min sin vilje. Forholdet tok slutt, forlovelsen ble brutt og mange tårer ble felt, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke angrer ett sekund! Vet virkelig ikke hva jeg skulle ha gjort uten den snille og gode sønnen min altså :-) Og pappaen fortalte meg etter at gutten kom til verden at han er utrolig glad for at jeg valgte å stå på mitt og ikke ta abort. Så selv om vi ikke er sammen, har sønnen min både en mamma og en pappa som elsker han mer enn noe annet :-)

[Anonym bruker]

Ja, og ja!

Vi hadde vært samboere i 2år, og jeg hadde et barn fra tidligere som var 4år.

Han var fantastisk flink med henne, og vi snakket mye sammen om at vi ønsket barn sammen. "Planen" var å prøve denne høsten.

I januar ble jeg gravid, ikke helt planlagt, men ikke overraskende.

 

Samboer fikk panikk, og var plutselig ikke klar for barn. Det var bare til å ta abort!!

Jeg beholdt, men ikke før jeg bikket 3-4mnd, begynte han å vise interesse. Nå er jeg i uke 30, og har akkurat fått ring på fingeren.

Den som var rørt på UL, når skjermen viste en liten gutt, det var samboer.

 

Vi har snakket i ettertid om "det som skjedde"; det han sier selv er at han først fikk en panikk følelse, om han kom til å bli flink, om han hadde nok å tilby, ol. Deretter kom følelsene om barnet var friskt, om noe kom til å skje det, om noe kom til å gå galt ol.

Dette roet seg etter UL.

 

Nå er han heldigvis verdens beste samboer, reservepappa og kommende pappa igjen. I dette øyeblikk er han på butikken for å kjøpe melk for å kurere halsbrann. Hehe:)

 

Ikke la noen tvinge deg til abort-uansett! Jeg var 99% sikker på at jeg kom til å bli alene med to barn, da jeg ble gravid denne gang. Ting kan snu, og gjør det ikke det, så kommer du ikke til å angre.

 

Når det er sagt, så var jeg alene med datteren min fra hun var 3mnd gammel. De årene vi bodde alene, og brukte all tiden på hverandre, var de beste i livet mitt:)

[Anonym bruker]

jeg beholdt første barnet her mot far sin vilje. han ville ikke ha barn. han var ikke klar.

 

jeg ville ha barnet. når barnet kom var det ingenting annet som betydde mer for far enn ungen.

 

nå noen år senere er vi gift og har et barn til.