Hva synes dere om sånne kommentarer?

[Anonym bruker]

Jeg har en onkel på nærmere 60, som bor hjemme hos mor og far enda..Han er som de fleste andre i samme situasjon, en litt spesiell fyr.

 

Igår var vi på besøk hos mine besteforeldre - og han. Ungene begynte å småkrangle, og erte hverandre. Onkelen min er ikke vant til sånt, og klager ellers over mye bilstøy ol. i nabolaget. Vi snakket til barna våre, og sa de måtte gi seg, uten hell. Nå skal det sies at det ikke var noe slåssing eller big deal, men vi hørte dem surret der i bakgrunnen. Nok til at det irriterte:-P

 

Mannen min reiser seg, og går bort til dem og sier at nok er nok. Da sitter den eldste datteren vår, oppå søsteren sin. Så utbryter onkelen min : " Ja, det er nok vondt. Det er ingen lettvekter den der!" og fortsetter med at de er ingen lettvektere noen av dem! Og at det snart vil komme naboklager hvis de fortsetter sånn....!

 

Jeg ble helt varm, for han har snakket nedsettende om vekten på barna våre før, og han bryr seg ikke om de hører det:-( Han har fryktelig lite sosiale antenner......

 

Heldigvis hørte ikke barna det, og jeg fikk samtalen over på noe annet. Men først fikk jeg sagt vi var vant til hardere tak enn denne episoden. Fikk ikke sagt noe direkte til ham, men hadde Så lyst til å si til ham at det faktisk ikke gikk an å si noe sånt om et barn, til hverken foreldre eller ungene! Men så er jeg så feig da. Hadde ungene hørt det, så hadde jeg sagt noe - uten tvil. Men jeg burde si ifra uansett tenker jeg i ettertid.

 

Hva ville andre ha gjort? Og på hvilken måte ville dere svart på noe sånt?

[Anonym bruker]

Om dette var noe som hadde gjentatt seg, så ville jeg nok ha sagt noe som "pass dine egne saker, kanskje du skulle finne deg din egen plass å bo, du kan jo risikere å bli voksen før du flytter ut herfra"

[Anonym bruker]

Ha ha, ja hadde jo vært på sin plass.-D Men jeg velger å si ifra på en litt mer saklig måte;-)

 

HI

[Hybelkanina]

Da ville jeg nok sagt rett ut til ham at "jeg har oppfattet at du synes barna våre er tykke, men det er ikke noe hyggelig å høre at man er tykk - så det er fint om du holder det for deg selv".

 

Rett og slett.

[Anonym bruker]

Den var fin - takk:-)

 

HI

[Heihånåerdetjuligjen]

" Egentlig er det litt unødvendig å si sånne ting, for det er veldig sårende".

 

For eksempel?

[Anonym bruker]

Da ville jeg nok sagt rett ut til ham at "jeg har oppfattet at du synes barna våre er tykke, men det er ikke noe hyggelig å høre at man er tykk - så det er fint om du holder det for deg selv". Rett og slett.

Så kan man jo legge til "jeg har meninger om ting jeg også, men velger å la være å si noe for å være høflig!"

[Soveposen]

Jeg hadde helt klart sagt i fra!

 

Da jeg var 6 strammet jeg armmusklene mine for min farfar, og fikk følgende respons: "det der er jo bare flesk"

 

Siden har jeg hatt komplekser for armene mine. Så dypt kan det faktisk stikke, en så liten, tilsynelatende uskyldig kommentar.. Ta det opp med han før barna dine plutselig hører hvordan han egentlig prater om dem.

[Anonym bruker]

Dusteonkel!

[Gjest Miryks]

Unødvendig, altså.

 

Jeg hadde helt klart sagt i fra! Da jeg var 6 strammet jeg armmusklene mine for min farfar, og fikk følgende respons: "det der er jo bare flesk" Siden har jeg hatt komplekser for armene mine. Så dypt kan det faktisk stikke, en så liten, tilsynelatende uskyldig kommentar.. Ta det opp med han før barna dine plutselig hører hvordan han egentlig prater om dem.

 

Jeg sliter fremdeles med stamming, etter en premieidiotkommentar fra læreren min. Skulle fortelle om en bok jeg hadde lest ("leseuka" på skolen), og stammet litt ekstra siden jeg ble overivrig.

"ærlig talt, snakk ordentlig!" fikk jeg beskjed om.

 

Jeg er ganske utadvendt og sosial, men jeg er nervøs for å prate med folk jeg vet er utålmodige eller som blir lett irriterte pga stammingen...

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at dette kan virke veldig sårende og irriterende, men jeg tenker også at kanskje det rett og slett er noe i veien med denne onkelen. Det er ikke helt normalt å bo hjemme enda man er 60 år, og måten han snakker på viser jo at han mangler sosiale antenner som du jo selv også sier. Asberger er det første som slår meg, siden du sier han er litt merkelig ellers også. Dårlige sosiale antenner er jo ganske vanlig hos noen med denne diagnosen. Kanskje det er bedr og tryggest å snakke med dine barn om denne onkelen, og få dem til å skjønne at dt han sier ikke er noe de skal ta ved seg og at det er HAN det er no iveien med og ikke dem. Trur du skåner dem mere med det, en å prøve å oppdra en 60 år gammel mann uten antenner.

[Soveposen]

Unødvendig, altså.

 

Jeg hadde helt klart sagt i fra! Da jeg var 6 strammet jeg armmusklene mine for min farfar, og fikk følgende respons: "det der er jo bare flesk" Siden har jeg hatt komplekser for armene mine. Så dypt kan det faktisk stikke, en så liten, tilsynelatende uskyldig kommentar.. Ta det opp med han før barna dine plutselig hører hvordan han egentlig prater om dem.

 

Jeg sliter fremdeles med stamming, etter en premieidiotkommentar fra læreren min. Skulle fortelle om en bok jeg hadde lest ("leseuka" på skolen), og stammet litt ekstra siden jeg ble overivrig.

"ærlig talt, snakk ordentlig!" fikk jeg beskjed om.

 

Jeg er ganske utadvendt og sosial, men jeg er nervøs for å prate med folk jeg vet er utålmodige eller som blir lett irriterte pga stammingen...

 

Uff.. Det er så mange VOKSNE mennesker, som ikke tenker seg om..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at dette kan virke veldig sårende og irriterende, men jeg tenker også at kanskje det rett og slett er noe i veien med denne onkelen. Det er ikke helt normalt å bo hjemme enda man er 60 år, og måten han snakker på viser jo at han mangler sosiale antenner som du jo selv også sier. Asberger er det første som slår meg, siden du sier han er litt merkelig ellers også. Dårlige sosiale antenner er jo ganske vanlig hos noen med denne diagnosen. Kanskje det er bedr og tryggest å snakke med dine barn om denne onkelen, og få dem til å skjønne at dt han sier ikke er noe de skal ta ved seg og at det er HAN det er no iveien med og ikke dem. Trur du skåner dem mere med det, en å prøve å oppdra en 60 år gammel mann uten antenner.

 

Han er litt sær ja, men har nok ingen diagnose. Han er en forvokst, bortskjemt mann, som har levd på mamma og pappa i alle år. Han har slitt med sosial angst, og er nok blitt vel mye dullet med oppigjennom.

 

Snakket med mannen min om dette, og vi ble enige om at vi skulle si ifra neste gang han begynner å ymte om noe. Han kan ikke tillate seg å lire av seg sånne ting, uten å få en tilbakemelding på at det er upassende og sårende. Forhåpentlgvis vil det sige inn, men vi er forberedt på at han vil stikke seg veldig. Og det kunne faktisk ikke brydd meg mindre.

 

Jeg vil ikke sitte der og la voksne folk snakke nedsettende om barna våre på den måten, uten å ta til motmæle. Det gir dårlige signaler til ungene også. Vi lærer dem at de må si ifra og stå opp for seg selv, så da må jo vi foreldre også gjøre det:-)

[Anonym bruker]

*forvokst, bortskjemt unge* skulle det stå:-)