Barnefar er jehovas...

[Anonym bruker]

og nekter å godta at samværet med barnet ikke skal dreie seg om religion!

 

De skal få gjøre hva de vil sammen, men jeg har som forelder med foreldreansvar bestemt at mitt barn skal få lære om alle religioner på lik linje.

 

Dette mener ikke far, som er fast bestemt på å ta han med på møter og lese fra bibelen for barnet når han er der.

 

De sees annenhver helg og jeg mener at siden de ikke møtes så veldig mange timer når de er sammen bør fokuser være på forholdet dem i mellom, ikke på forholdet mellom dem og tro.

 

Barnet skal få tro hva det vil, men det må være en beslutning det selv kommer frem til når det er modent for det.

Nå er det syv år og tar alt som faren sier for god fisk.

Barnet går på en skole med mange kulturer og blir ikke spesielt populært når det kommer med uttalelser som at "min Gud er den eneste og den sterkeste"..

 

Jeg har ikke rett til å nekte samvær, det ønsker jeg heller ikke.

Men, jeg vil veldig gjerne at de kan ha samvær uten å ha religionstime!

[Anonym bruker]

I mine øyne er hjernevasking barnemishandling. Ville kontaktet barnevernet.

[Anonym bruker]

Synes det i så fall er bedre for barnet å ikke være hos faren. Kontakt familievernkontoret eller barnevernet, kanskje de kan hjelpe deg?

[Anonym bruker]

Jeg trodde at det var den med hovedomsorgen som bestemte dette med religion for barnet.

Ta kontakt med familieværnkontoret eller barnevernet.

[Anonym bruker]

Det er kanskje den som har hovedomsorgen for barnet som bestemmer dette med religiøs oppdragelse, det vet jeg ikke og jeg anbefaler at dette undersøkes nærmere. Når det er sagt så virker det ganske uskyldig om barnet får være med far på møter ol. annenhver helg (dette blir da 2 søndager i måneden) og det er vel bare naturlig at barnefar ønsker å dele sitt syn på livet og sin tro med sitt barn. Det er dessuten idiotisk av tidligere anonyme å komme med "råd" slik som å ta kontakt med barnevernet, de kan dessverre ikke hjelpe til her da religion er valgfritt i følge loven og å sammenlikne dette med barnemishandling er en krenkelse ovenfor de barn som faktisk utsettes for mishandling. All religion er "hjernevasking" og JV hjernevasker ikke noe mer eller mindre enn andre religiøse fanatikere.

 

Og sånn til slutt så heter det ikke "jehovas" det heter jehovas vitne/-er, det førstnevnte er en fornærmelse ovenfor barnefar og noe du ikke burde bruke dersom barnet er i nærheten.

[Anonym bruker]

Her tror jeg ikke du kommer noen vei, pappaen kan fortelle barnet om sin tro og ta det med på møter om han ønsker det.

 

Din jobb blir jo å skape litt motvekt da, kanskje gå på en familiegudstjeneste i kirken e.l. Fortelle at det tror pappa, men det er ikke alle som er enige med han i det osv.

 

Har selv et vennepar hvor hun er kristen og ikke han, der reiser pappa på fisketur om søndagene og mamma i kirken. Barna har blitt tatt med i kirken fra de var små, men nå som de er 5 og 8 kan de selv velge hvem av foreldrene de vil tilbringe søndagen sammen med. Det fungerer det altså, barna vet at mamma tror på jesus men ikke pappa og det er helt greit, de kan få tro det de vil.

[Anonym bruker]

Lurer på om folk hadde tort å si det samme om vi snakket om Islam...

[Anonym bruker]

Det er kanskje den som har hovedomsorgen for barnet som bestemmer dette med religiøs oppdragelse, det vet jeg ikke og jeg anbefaler at dette undersøkes nærmere. Når det er sagt så virker det ganske uskyldig om barnet får være med far på møter ol. annenhver helg (dette blir da 2 søndager i måneden) og det er vel bare naturlig at barnefar ønsker å dele sitt syn på livet og sin tro med sitt barn. Det er dessuten idiotisk av tidligere anonyme å komme med "råd" slik som å ta kontakt med barnevernet, de kan dessverre ikke hjelpe til her da religion er valgfritt i følge loven og å sammenlikne dette med barnemishandling er en krenkelse ovenfor de barn som faktisk utsettes for mishandling. All religion er "hjernevasking" og JV hjernevasker ikke noe mer eller mindre enn andre religiøse fanatikere. Og sånn til slutt så heter det ikke "jehovas" det heter jehovas vitne/-er, det førstnevnte er en fornærmelse ovenfor barnefar og noe du ikke burde bruke dersom barnet er i nærheten.

 

Barnet tror fullt og helt på dette, fordi de åtte timene de er sammen på Lørdag leser de mye i bibelen og på møtene blir det fremstilt som om johovas vitners tro er det eneste rette.

Noe sønnen min nå tror.

Han har venner med annen tro og har begynt å bli uenig med noen av dem fordi de ikke blir enige om hvilken gud som er best.

 

Dette vil ikke jeg stå for og jeg synes ikke religionsspørsmål er noe som skal diskuteres med barn.

Skal selvfølgelig ikke blande inn barnevernet, men ser meg nødt til å starte med samvær under oppsyn da samværet pr. i dag kan føre til at barnet faller utenfor sosialt på skolen fordi pappa har sagt at deres gud er den sterkeste. Gutten er fast bestemt på at det er slik det er og er ivrig på å dele alt han har lært og bli veldig trist/sint når de andre barna ikke er enige..

[Anonym bruker]

Ikke lett det der altså..

 

Bestekameraten som broren min hadde på den alderen var jehovas vitne og begge guttene var så fortvilet over at broren min skulle til helvete fordi har ikke kunne bli en del av guds rike når ikke vi var jehovas.

 

Sier seg selv at dette vennskapet endte etterhvert som de vokste til... Så jeg skjønner frykten din, men jeg tror likevel ikke du kommer noen vei. Og kan du egentlig forlange samvær med tilsyn, far kan jo bare nekte på det. At far lærer barnet sitt om det han tror på er ikke grunn nok i norsk rettsvesen til å sabotere samvær, nekte samvær eller kreve samvær med tilsyn, det nekter jeg å tro.

[Anonym bruker]

Her tror jeg ikke du kommer noen vei, pappaen kan fortelle barnet om sin tro og ta det med på møter om han ønsker det. Din jobb blir jo å skape litt motvekt da, kanskje gå på en familiegudstjeneste i kirken e.l. Fortelle at det tror pappa, men det er ikke alle som er enige med han i det osv.

 

Prøver, men barnet blir veldig fornærmet og sier at han også tror.

Jeg svarer at det er greit og at han får tro det han vil, men han må huske at alle mennesker tror forskjellige ting.

"joda mamma, men jehova er den sterkeste guden" svarer han da.

 

Og da synes jeg det har gått for langt, for barnet har fått et syn på verden som ikke er sunt for ham.

[Anonym bruker]

Hmmm, dette var en kinkig problemstilling, det skjønner jeg.

 

Hvis du har foreldreansvaret alene, og pappa IKKE har foreldreansvar, så kan han hvertfall ikke melde gutten inn i noe annet trossamfunn enn kirken. Ergo er det du som bestemmer. Dersom begge har foreldreansvar må dere bli enige, og da ville jeg også - som nevnt av flere - brukt familievernkontoret.

 

Og jo, JV hjernevasker på et annet nivå enn feks kirken fordi det er en SEKT, ikke en menighet. Selv om JV selv kaller det en menighet.

[PintSizedDictator]

Jeg syns ikke noe om at man skal lære barna opp i sin tro. Man kan gjerne la dem vite hva man selv tror, men å regelrett indoktrinere dem gjør meg fysisk og psykisk dårlig.

Det burde være en lov mot dette.

 

Mine barn vet at jeg ikke tror på noe men de er også klar over at de ikke må følge min overbevisning. De står fritt til å velge selv. Jeg bare håper at de lærer å være kritisk og stille spm. til alt de leser. Absolutt alt, til og med evolusjons teorien. Jeg ønsker ikek at mine barn skal vokse opp og bli en del av saueflokken som ikke evner å tenke eller mene noe selv.

[PintSizedDictator]

Lurer på om folk hadde tort å si det samme om vi snakket om Islam...

 

Jeg hadde. Det kan jeg love deg. Islam og Kristendommen stiller på lik linje for min del og muslimene skremmer ikke meg mer enn kristne gjør.

 

Det er ekstremistene innen alle religioner som skremmer meg.

[Anonym bruker]

Bodde dere sammen en stund etter at barnet var født, eller var dere aldri sammen?

 

Bare lurte, hvis dere bodde sammen, hvordan ble dere enige om at barnet skulle oppdras? For da regner jeg med at dette har vært en problemstilling siden før barnet ble født, og noe dere har diskutert tidligere?

[Anonym bruker]

Bodde dere sammen en stund etter at barnet var født, eller var dere aldri sammen?

 

Bare lurte, hvis dere bodde sammen, hvordan ble dere enige om at barnet skulle oppdras? For da regner jeg med at dette har vært en problemstilling siden før barnet ble født, og noe dere har diskutert tidligere?

[Anonym bruker]

Trodde ikke jehovas vitne hadde lov til å ha sex før ekteskapet jeg, og heller ikke at de kunne gifte seg med en som ikke tilhørere menigheten?

 

Hvordan fikk dere til dette, må være utrolig vanskelig å oppdra et barn sammen med en som er jehovas når du ikke er det selv...

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke noe om at man skal lære barna opp i sin tro. Man kan gjerne la dem vite hva man selv tror, men å regelrett indoktrinere dem gjør meg fysisk og psykisk dårlig. Det burde være en lov mot dette. Mine barn vet at jeg ikke tror på noe men de er også klar over at de ikke må følge min overbevisning. De står fritt til å velge selv. Jeg bare håper at de lærer å være kritisk og stille spm. til alt de leser. Absolutt alt, til og med evolusjons teorien. Jeg ønsker ikek at mine barn skal vokse opp og bli en del av saueflokken som ikke evner å tenke eller mene noe selv.

 

Det er akkurat slik jeg ønsker og prøver å oppdra mitt barn.

Og derfor hele situasjonen er utrolig frustrerende.

 

HI

[Anonym bruker]

Trodde ikke jehovas vitne hadde lov til å ha sex før ekteskapet jeg, og heller ikke at de kunne gifte seg med en som ikke tilhørere menigheten? Hvordan fikk dere til dette, må være utrolig vanskelig å oppdra et barn sammen med en som er jehovas når du ikke er det selv...

 

Han ble jehovas vitne helt ut av det blå da sønnen var to.

Før det var han avhengig av andre ting kan man vel si..

Vi var så vidt sammen og det eneste gode som kom ut av det forholdet var barnet.

[PintSizedDictator]

Jeg skjønner deg så indelig godt HI.

 

Nå er ikke dette like ille da, men oldeforeldrene til mine jenter er meget Kristne og henviser til Gud og Jesus om alt mulig. At babyen i min mage er en gave fra Gud etc. Det irriterer meg grenseløst men jeg holder irritasjonen for meg selv. Det hadde jeg derimot ikke gjort hvis dette var noe som skjedde hele tiden.

 

At pappen er Jehovas vitne gjør jo saken din vanskeligere. Han er en del av noe større og hans egen tro er så grodd fast i ham at det skal mye til før han innser at det han gjør med sønnen faktisk ikke er riktig på noen som helst måte.

 

Jeg kan desverre ikke komme med noen råd annet enn å prate med barnefaren og prøve å få ham til å forstå hvordan dette oppleves for deg. Du kan jo prøve å forklare det ved å snu situasjonen. Spørre hvordan han hadde likt om du oppdro gutten innen Isam eller Jødedommen etc.

[Gjest marie-s]

Hadde jeg været deg vile jeg nok vurdert å sette hardt mot hardt, om han fortsatte med dette ville du sørge for at både du og sønnen din ble innmeldt i en muslimsk menighet. At han må gjerne ha sin egen tro, men holde den for seg selv siden det gjør at sønnen deres mister venner og kommer i knoflikter på skolen.

 

Om alt annet ikke fungerte hadde jeg nok vurdert å si at han hadde vært på sykehuset og fått blodoverføring.....går ut i fra at dette gjelder fortsatt.

[Gjest marie-s]

Jeg hadde ikke hatt noe problemer heller å si det samme om islam om jeg så ekstremisme der. Nå skal vi bo i et muslimsk land i et år og sønnen min på 10 skal gå på skole der, men siden han ikke er muslim så slipper han religionsundervisning og får språkundervisning i stede.