Hjelp, datteren min kaller min kjæreste for pappa, men...

[Anonym bruker]

Og det er i orden, han er helt for det og alt sånt. Men jeg bare tenker på når og hvordan jeg skal forklare henne det senere at han ikke er hennes biologiske pappa. Hun er 2 år og hennes biologiske pappa har ikke vært i livet hennes på over ett år, hun husker og kjenner han ikke.

 

Men vil jo ikke lure henne heller, hun skal jo få vite at min nye kjæreste ikke er hennes egentlige pappa, jeg bare vet ikke når og hvordan jeg skal fortelle det? Hun forstår ikke sånt enda uansett..

[Anonym bruker]

Ingen som er/har vært i lik situasjon?

[Anonym bruker]

jeg kommer til å komme der og jeg ser at å kalle han pappa går helt fint. Du kan jo bare si at hun har en far, men at kjæresten din er pappaen. Det kommer jeg til å gjøre. Den som har den daglige omsorgen og som ser barnet er med barnet tar initiativ i barnets liv er den som er pappa og mamma.

[Anonym bruker]

Datteren min er i en alder der hun kaller mange for pappa. Naboen er pappa, kompiser er pappa, faren til nabojenta er pappa osv. Datteren min har ingen pappa som bor med oss så jeg har forklart henne med at hun har en pappa, men at han bor ikke her. Hennes pappa bor et annet sted og derfor kan vi ikke besøke ham. Så hun har en pappa, men ikke de hun kaller pappa.

 

Du kan prøve noe slikt. Du kan si at hun kan kalle din kjæreste for pappa (om det er ok for deg og for ham), men at hun har en annen pappa.

Det er lurt å fortelle henne det nå som hun er så liten så hun blir vant til at hun (også) har en annen pappa og at det blir naturlig for henne.

Jeg er vokst opp med stepappa som pappa og jeg har alltid visst at jeg også hadde en annen pappa, det var naturlig for meg, men jeg kan ikke huske når jeg ble fortalt det, men det var da jeg var liten.

[Anonym bruker]

Og det er i orden, han er helt for det og alt sånt. Men jeg bare tenker på når og hvordan jeg skal forklare henne det senere at han ikke er hennes biologiske pappa. Hun er 2 år og hennes biologiske pappa har ikke vært i livet hennes på over ett år, hun husker og kjenner han ikke. Men vil jo ikke lure henne heller, hun skal jo få vite at min nye kjæreste ikke er hennes egentlige pappa, jeg bare vet ikke når og hvordan jeg skal fortelle det? Hun forstår ikke sånt enda uansett..

Han er hennes egentlige pappa, bare ikke hennes biologiske far.

[Anonym bruker]

Jeg ville egentlig fortalt henne nå med en gang at hun har også en biologisk pappa.

Mine barn har heller ikke kontakt med far, men de har bilde av han og vet at han er pappa. Han flyttet da de var begge under 2 år (de er veldig tette) og de har et helt naturlig forhold til at de har en pappa som heter det og det og bor der og der.

 

Jeg tror at det er bedre er klar over det selv om det ikke helt skjønner det fra starten. En at det kommer som et sjokk litt senere når det har blitt større. Da kan barnet plutselig bli usikker på om personen hun kjenner som pappa faktisk er glad i henne siden hun ikke er hans også videre

[Anonym bruker]

Fortell henne at hun har to pappaer.. han som er der og en som ikke kan være hos henne.

Evnt vis bilder om du har.

Synes det er greit å være ærlig med barn, til en viss grad selvfølgelig.. du trenger jo ikke fortelle så mye detaljer før hun begynner å spørre selv, men bare sånn at hun vet at hun har en annen pappa. Hun vil jo uansett ikke skjønne så mye av det nå, men om hun vokser opp med at du forteller om den andre pappaen så er hun hvertfall klar over det etterhvert, i stedenfor at hun får sjokk en dag.

[Anonym bruker]

Den som har den daglige omsorgen og som ser barnet er med barnet tar initiativ i barnets liv er den som er pappa og mamma.

Så hvis mannen din går fra deg, får hovedomsorgen og flytter til ny dame langt unna så du ser unga dine to helger i mnd., mens stemor er sammen med unga hver eneste dag, så er det hun som blir mamma, og ikke du?

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal være ærlig fra dag en jeg, gi henne et bilde av pappaen og kall han f.eks far. Hun er så liten at hun bare vil akseptere det, også kommer spørsmålene etterhvert som hun blir eldre og vokser til, men hun vil aldri få et sjokk.

 

Har selv en venninne som er vokst opp i samme situasjon som dere, hun kaller sin stefar for pappa og har gjort det fra hun var liten. Men hun har alltid visst at hun har en biologisk pappa et annet sted. Hun tok kontakt med sin biologiske far da hun ble voksen og de har i dag litt kontakt, ser hverandre et par ganger i året. Men hun kaller fremdeles sin stefar for pappa, og det er han som fulgte henne opp kirkegulvet da hun giftet seg og satt ved hennes side under middagen. Det er han som har vært pappaen hennes i hele oppveksten, selv om hun visste det var en annen far der ute hele tiden.

 

Tror ærlig talt det er bedre å fortelle henne det nå og hele tiden la henne vite det, enn å gi henne et sjokk når hun er konfirmant liksom. Så får du heller svare på spørsmålene som dukker opp når de kommer.

[holahopp]

Den som har den daglige omsorgen og som ser barnet er med barnet tar initiativ i barnets liv er den som er pappa og mamma.

Så hvis mannen din går fra deg, får hovedomsorgen og flytter til ny dame langt unna så du ser unga dine to helger i mnd., mens stemor er sammen med unga hver eneste dag, så er det hun som blir mamma, og ikke du?

 

Det er jo noe helt annet. Her er det en bf som ikke har tatt noe kontakt med barnet sitt. Det er jo to vidt forskjellige situasjoner. Den situasjonen du illustrerer er jo allerede mamma/pappa forholdet etablert.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Er klar over at jeg burde si hun har en annen pappa, men hun er jo bare 2 år, hun forstår ikke så mye og jeg er redd for å forvirre henne. Hun begynte faktisk selv å kalle min nye kjæreste for pappa. Og hun lærer seg stadig navn på familiemedlemmer.

 

Har vel tenkt å fortelle henne at hun har en pappa til, men ikke nå, hun er rett og slett for liten til å forstå det..

 

Hennes egentlige far har alkoholproblemer, så jeg ser for meg at det blir et veldig ustabilt forhold de får, hvis de i det hele tatt får et forhold (han gidder å ordne opp i ting...)

[Anonym bruker]

HI her. Er klar over at jeg burde si hun har en annen pappa, men hun er jo bare 2 år, hun forstår ikke så mye og jeg er redd for å forvirre henne. Hun begynte faktisk selv å kalle min nye kjæreste for pappa. Og hun lærer seg stadig navn på familiemedlemmer. Har vel tenkt å fortelle henne at hun har en pappa til, men ikke nå, hun er rett og slett for liten til å forstå det.. Hennes egentlige far har alkoholproblemer, så jeg ser for meg at det blir et veldig ustabilt forhold de får, hvis de i det hele tatt får et forhold (han gidder å ordne opp i ting...)

 

Min datter er også bare 2 år og barn forstår ofte ting så lenge man forklarer det på en enkel og grei måte så du kan fint si at hun har to pappaer, en her og en der. For oss kan det høres komplisert ut, men for et barn som får det forklart på en enkel måte (og så kan man utbrodere mer og mer ettersom barnet blir eldre og mer moden) så er det ikke alltid så komplisert og barn forstår mer enn vi tror.

Bedre å si det nå og la det bli en naturlig del av hennes hverdag.

 

#4

[Magia]

Men selv om hun ikke forstår alle sider ved saken, forstår hun nok mye mer enn du tror. Jeg har selv en sønn på 2 1/2 år, og han forstår helt vanvittig mye. Har man fortalt han noe én gang, husker han det veldig lenge. Jeg ser ikke poenget med å gjøre dette til en mystisk greie. Bedre at hun vet fra starten av at hun har en pappa der ute, men at pappaen hun har hjemme også er en pappa, siden han elsker henne og passer på henne her hjemme. Ikke verre enn å si det

[Anonym bruker]

Har diskutert det med nye kjæresten. Vi skal fortelle henne det, men ikke før hun blir litt større. Da skal jeg vise henne bilder av pappaen i babyalbum og si hun har en pappa som bor en annen plass, og han er syk så vi kan ikke være med han.

[Gjest Sekretøsa]

Ikke si han er syk med mindre han faktisk er det. Det vil bekymre henne mer enn det gjør godt.

 

Ei venninne av meg har barn med en som ikke bryr seg. Nå har hennes den-gang stepappa adoptert henne, men hun vet at hun hadde en annen pappa tidligere. Hun har hele tiden visst at hun hadde en annen pappa før, men han kunne ikke være pappaen hennes lenger. Det har vært greit, men når hun nå begynner å bli eldre så spør hun mye etter han, lurer på om hun ser han i butikken osv osv.

[Anonym bruker]

Hva med bare å sette frem et bilde av den biologiske faren hennes på rommet og fortelle hvem det er.

[Soveposen]

HI her.

 

Er klar over at jeg burde si hun har en annen pappa, men hun er jo bare 2 år, hun forstår ikke så mye og jeg er redd for å forvirre henne. Hun begynte faktisk selv å kalle min nye kjæreste for pappa. Og hun lærer seg stadig navn på familiemedlemmer.

 

Har vel tenkt å fortelle henne at hun har en pappa til, men ikke nå, hun er rett og slett for liten til å forstå det..

 

Hennes egentlige far har alkoholproblemer, så jeg ser for meg at det blir et veldig ustabilt forhold de får, hvis de i det hele tatt får et forhold (han gidder å ordne opp i ting...)

 

Jeg har en fosterbror som kom til oss da han var 5 måneder.. Min mor og far har snakket om foreldrene (alkoholproblemer) helt fra begynnelsen (fra han var en liten baby altså) - så det ble veldig naturlig. Han omtaler dem med mamma *navn* og pappa *navn*. Tror ikke det er for tidlig å si det til henne nå, bedre det enn at hun får et sjokk senere i livet. Men for all del, du kjenner din datter best.