Anonym bruker Skrevet 3. august 2012 #1 Skrevet 3. august 2012 Jeg har en skjønn (stort sett..) bestemor som alltid har stilt opp for meg, og er der for meg. Men det er en ting ved henne som plager meg litt, hun sier aldri noe fint, hverken til meg eller om noe i livet mitt. Har jeg pyntet meg, kommenterer hun at jeg har da virkelig jålet meg idag. Kommer hun en dag jeg går i joggebukse og er usminket, ler hun og kommenterer at jeg ser uflidd ut, og "du går vel ikke ut blant folk sånn der??" Når jeg kjøpte nytt interiør, sa hun ingenting om det, men begynte å prate om at hun måtte komme en dag og ordne på yttersida av leiligheta jeg bor i, for der så det virkelig ikke ut, og sitat; "Jeg er jo en annen type enn deg.." hva faen? Er jeg liksom en slask som ikke har giddet å plante blomster utenfor studentleiligheten jeg bor i, i Finnmark, der blomstene ikke lever lengere enn max to mnd? Og den lille flekken jeg teknisk sett KUNNE ha plantet blomster i, er 1,5 m lang og kanskje 20 cm bred. Er vel ikke rare hageflekken å verken pleie eller forsømme, da?! Overreagerer jeg, eller burde jeg be henne slutte å kritisere så voldsomt?
Anonym bruker Skrevet 3. august 2012 #2 Skrevet 3. august 2012 Skjønner ikke hvorfor hun er skjønn jeg, synes ikke hun høres sånn ut
Snuppelupp1988 Skrevet 3. august 2012 #3 Skrevet 3. august 2012 Der kjente jeg meg igjen... Var som å høre farmora mi Syns ikke at du overreagerer, men kan godt si i fra, kanskje det hjelper På min hjalp det ikke. I en alder av 24 år så må jeg fortsatt spise opp alt på tallerken, å komme i joggebukse er som å ta med seg pesten inn døra, blomster må man ha osv. Føler meg fortsatt som en 5 åring når jeg går over dørlista Men hun er fantastisk på alle måter
Ladybird2014 Skrevet 3. august 2012 #4 Skrevet 3. august 2012 Jeg er sikker på at bestemoren din tenker mange fine ting om deg, men hun har ikke god selvfølelse, og da koster det enormt mye å si noe positivt. Hun fremmer seg selv ved å "tråkke" på deg. Tror nok ikke det er meningen. Jeg hadde ikke sagt noe, da blir hun nok bare veldig sint/såret/lei seg. Prøv å ta det med det gode, kanskje du kan gi henne litt skryt i ny og ne, mulig at hun mykner da. Ellers prøv å overhøre de frekke kommentarene, og si ifra på en fin måte om du mener nok er nok.
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 3. august 2012 #5 Skrevet 3. august 2012 Sånn kan mormor også være. Snill og søt, men hun sier alltid det hun tenker på uten å tenke seg om først Leste for en stund siden en artikkel om dette med at eldre mennesker ofte sier ting som kan være upassende og da var det en forsker som sa at når man passerer 70 år så minker produksjonen av et stoff i hjernen som igjen gjør at man mister noen av sperrende man har for hva som er greit, og ikke greit, å si. Så det at eldre ofte er mer ærlige og sier ting rett frem har sin forklaring
Anonym bruker Skrevet 3. august 2012 #6 Skrevet 3. august 2012 Hun er god på bunnen da, hun har støttet meg og hjulpet meg i vanskelige tider, både økonomisk og emosjonelt. Men hun har en utidig uvane med å kritisere så voldsomt.. Skal jeg ha ett kompliment, må jeg si "vaar ikke dette fint" eller andre ledende type spm. Da kan hun si at joda, det var det jo, før hun begynner å snakke om noe annet. Egentlig hjelper det nok ikke å si ifra heller, jeg tok det opp en periode hun var så fæl å kommentere hvordan jeg så ut, hun liksom målte meg opp og ned med øynene, før det falt en lite fin tilbakemelding. Hun har ikke sluttet, men kanskje ikke like ille som før.. Uff altså, at man ikke kan velge sin egwn familie. HI
Snuppelupp1988 Skrevet 3. august 2012 #7 Skrevet 3. august 2012 Der kjente jeg meg igjen... Var som å høre farmora mi Syns ikke at du overreagerer, men kan godt si i fra, kanskje det hjelper På min hjalp det ikke. I en alder av 24 år så må jeg fortsatt spise opp alt på tallerken, å komme i joggebukse er som å ta med seg pesten inn døra, blomster må man ha osv. Føler meg fortsatt som en 5 åring når jeg går over dørlista Men hun er fantastisk på alle måter En ting til: Min er av den veldig gamle skolen så derfor min er sånn, jenter skal ses ikke høres og skal oppføre seg deretter. Har akseptert at det er sånn hun er, og overser alt hun kommer med. Men toppa seg jaggu når hun mente jeg var blitt kjukk, gravid i uke 34 Så det skal ikke være greit, men jeg ville fokusert på de gode sidene hennes og oversett alt det andre hvis det ikke hjelper å si i fra
Anonym bruker Skrevet 3. august 2012 #8 Skrevet 3. august 2012 Jo, det kan nok tenkes at selvfølelsen hennes ikke er av deg beate slaget. Og det er jo egentlig litt trist, så jeg får ha det i bakhodet neste gang jeg føler meg litt tråkket på.. Og jeg gir henne alltid komplimenter, om det er for hjem, utseendet eller personlighet, så det har nå ikke hjulpet..:/ Hehe, det forskningsresultatet var jo litt interessant da:) da kan jeg trøste meg med det neste gang hun sier noe lite sosialt smart.. Kanskje eldre mennesker generelt bare er litt mindre fintfølende også, det virker iallefall sånn. HI
Anonym bruker Skrevet 3. august 2012 #9 Skrevet 3. august 2012 Der kjente jeg meg igjen... Var som å høre farmora mi Syns ikke at du overreagerer, men kan godt si i fra, kanskje det hjelper På min hjalp det ikke. I en alder av 24 år så må jeg fortsatt spise opp alt på tallerken, å komme i joggebukse er som å ta med seg pesten inn døra, blomster må man ha osv. Føler meg fortsatt som en 5 åring når jeg går over dørlista Men hun er fantastisk på alle måter En ting til: Min er av den veldig gamle skolen så derfor min er sånn, jenter skal ses ikke høres og skal oppføre seg deretter. Har akseptert at det er sånn hun er, og overser alt hun kommer med. Men toppa seg jaggu når hun mente jeg var blitt kjukk, gravid i uke 34 Så det skal ikke være greit, men jeg ville fokusert på de gode sidene hennes og oversett alt det andre hvis det ikke hjelper å si i fra Hehe, akkurat det samme sa min bestemor, bortsett fra at dette var i uke 38, og jeg var blitt FEIT. Ja, jeg får vel bare prøve å overse det, og fokusere på det gode i henne.. HI
valkyrien Skrevet 3. august 2012 #10 Skrevet 3. august 2012 Bestemødre kan være noe herk altså... Vi fikk min bestemor flyttende til oss etter at bestefar døde, og det gikk greit ei stund. Så ble alt jeg gjorde feil, eller tatt opp i værste mening. Etter å ha blitt kalt dårlig mor på daglig basis i 7 mnd så ga vi henne beskjed om å flytte... Da hadde det gått så langt at jeg hadde blitt deprimert, og fikk angsanfall hver gang guttungen grein for noe.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå