Hm, jeg har faktisk masse forventinger jeg!

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Nå har jeg vært på DB lenge, og nok en gang er dette med forventninger et tema. Denne gangen for barnevakt og besteforeldre, men det har vært mange tråder på andre ting. Gaver spesielt, og da gjerne i forbindelse med jul, men også andre ting. Og det som stadig forundrer meg er svar som: "Nei, selvsagt forventer jeg ikke noe...", og at det ser ut for å gjelde sånn ca 90% av brukerne her inne. Mener dere det, eller er dere bare politisk korrekte? I så fall er jeg nok litt unormal, for jeg har en masse forventinger til de menneskene jeg omgir meg med. Noen av dem har vist seg å være urealistiske og er blitt justert, noen har aldri blitt innfridd og jeg har blitt lei meg for det, men de fleste følges opp.

 

Ting jeg forventer, (ja, faktisk forventer!) er f.eks:

 

*Gaver til bursdager og jul. Jeg ville blitt svært overrasket dersom jeg ikke fikk en eneste en fordi jeg får alltid, og har dermed laget meg en forventning om at dette er noe jeg vil motta ved disse anledningene. Det gjør meg ikke mindre takknemlig ovenfor det jeg får av gaver, men det forhindrer meg heller ikke å faktisk forvente å få dette.

 

*At besteforeldre skal stille opp i enkelte sammenhenger, som f.eks prioritere å gå i bursdager til barna våres, kunne sitte barnevakt dersom det er noe helt spesielt og de ikke selv har planer, vise interesse for barna osv. Jeg har tenkt på det, om det bare er et ønske jeg har for dem, men nei, det er faktisk en forventing. Selv om det er våre barn og ikke deres, så er vi fortsatt deres barn og man slutter vel ikke å være mamma/pappa til sine barn selv om de er blitt voksne? Jeg forventer faktisk at de fortsatt skal kunne stile opp for oss og sine barnebarn innimellom dersom det er noe ekstra.

 

*Om jeg har det vondt og vanskelig, så forventer jeg at gode venninner skal ta seg litt tid til meg og gidde og sitte og høre på mens jeg lirer av meg alt jeg måtte ha på hjertet. Det er slik venninner skal være ovenfor hverandre, og når jeg er slik med dem, så forventer jeg faktisk det samme i retur (og får det også).

 

*Om mannen min vil gå ut på byn en tur, på fest eller generelt sett være borte så forventer jeg faktisk at han spør meg om det passer. Ikke om det er greit, men om det passer. Akkurat som jeg alltid spør ham om det passer.

 

Jeg har en hel masse andre forventinger også, men dette var bare for å nevne noe. Og jeg kan da ikke vært helt unormal som faktisk har forventinger til mennesker rundt meg..? Trodde alle hadde det jeg, men her inne virker det jo faktisk ikke slik.

[Gjest Sekretøsa]

Joda, jeg har.

 

Eller, jeg har ikke forventninger lenger om å få gaver, fordi jeg er blitt voksen. Men jeg forventer at ungene mine får.

 

Jeg forventer også det samme som deg i de ovennevnte temaene, faktisk.

 

Og ja, jeg forventer at mamma stiller opp og er barnevakt hvis jeg trenger det. Hvorfor? Fordi jeg alltid, uten unntak, har passet broren min for at hun skal få tilfredstillt sine lyster.

Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Sigerer deg Alva, var jeg som lagde den tråden om man ville svart gode venninner det samme som man svarer folk her inne.

[Anonym bruker]

Jeg forventer noen av tingene du beskriver, men er ikke enige i alle. Om noen kommer i min bursdag og sier de ikke har penger til å kjøpe gave, så er det helt fint for min del, men håper heller de stiller opp og hjelper til om det skulle være noe. Og at de kjøper en liten oppmerksomhet til barna våre når de har bursdag.

 

Dette med besteforeldre synes jeg er vanskelig. Barnas besteforeldre på begge sider stiller alltid opp, men jeg hater å spørre om barnevakt fordi jeg føler jeg "stjeler" deres tid. Jeg er svært takknemlige for at de stiller opp og vil ha et forhold til sine barnebarn, men kan ikke si jeg forventer det. Om de hadde sagt at de ikke var interessert i å ha et forhold utover det å treffes i bursdager og middager hadde jeg respektert dette. Selv om jeg aldri ville gjort det samme til mine barnebarn.

 

Jeg er veldig glad i dette ordtaket: "Du skal gjøre mot andre det du vil de skal gjøre mot deg". Så nå består nettverket mitt av andre mennesker som tenker det samme :-)

[Gjest Filifjonka]

Jeg er enig med deg i det at jeg også har visse forventninger. Når det er sagt, så synes jeg mange tråder her inne handler om urealistiske forventninger.

 

Du kan selvsagt forvente å få gaver til jul, bursdag og når du gifter deg. Men når du skriver tråder hvor du klager på at gavene ikke var dyre nok, da er det noe feil med forventningene, mener jeg. (Og nå har jeg gjort det som jeg ikke bør, jeg har brukt "du" som upersonlig pronomen istedet for "man". Jeg mener ikke at DU har gjort dette, men jeg har sett masse tråder her inne med slike temaer.)

 

Dette er nok det jeg synes er mest graverende. Noen gir deg en gave, og du blir bare sur for den var ikke bra nok.

 

Jeg får også masse hjelp fra besteforeldrene. Og til en viss grad forventer jeg det også. Men hvis de sier nei, så man jeg akseptere det. Selv besteforeldre må få ha et eget liv og jobbe og ha avtaler uten å klarere det med meg og min først. Likedan ser jeg mange tråder her inne hvor det forventes at besteforeldrene skal stille opp stadig vekk, men det er foreldrene som skal sette alle premissene. Det er noe med å innse at når du overlater barnet ditt til andre, så gir du også fra deg noe av kontrollen.

 

Det kunne ikke falle meg inn å sette igjen barna mine hos besteforeldrene en helg, og så samtidig bestemme at da får de ikke lov å ha besøk av den og den, og heller ikke ta seg et glass vin eller øl.

 

Igjen: Det er noe med hvor høyt du kan legge lista, og fortsatt få forventningene oppfylt.

 

Jeg er generelt en tilhenger av å gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Oppføre seg voksent og kommunisere. Problemet med mange forventninger er at de ligger altfor høyt.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Har akkurat samme forventninger til folk som deg.

 

Men jeg forventer IKKE at besteforeldre skal stille opp å "avlaste" meg fordi det er deilig å ha fri av og til.

 

Selvsagt hyggelig om det skjer, hadde ikke takket nei, men har ingen forventninger om at de skal tilby seg.

[magica fra tryll]

I forventningen ligger skuffelsen...

 

Men jeg har endel ønsker,da;) Da slipper jeg å bli skuffa. For det har jeg blitt veldig mye tidligere i livet,-da hadde jeg mange flere forventninger....hehe

[Gjest Løvemusene]

Hmm, jeg har bursdag i helgen, blir ikke noe spesiellt år, jeg forventer ingen gaver. Og det er Så TRIST, bwuahaaa..... :'(

 

Ellers veldig bra innlegg, ganske enig i at det er vanlig å forvente visse ting. Ang. barnepass og foreldre/besteforeldre kan jeg ikke svare på da jeg verken har barn, foreldre eller besteforeldre

[mrsrogaland.]

Alle har ulike liv med ulik livssituasjon. Vi har ulike forhold til menneskene rundt oss, da er det også naturlig å ha ulike forventninger til menneskene rundt oss. Selv om jeg ikke forventer av mine foreldre at de skal stille opp som barnevakt, så forventer jeg det samboers foreldre. Relasjonen oss imellom gjør det naturlig at jeg "forventer" det. Hvorfor er det så vanskelig å forstå at det ikke finnes EN fasit? Det ville vært ganske merkelig om vi alle forventer og mener det samme, når vi har totalt ulike liv og mennesker i de.

Endret 3. august 2012 av mrsrogaland

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ser ut for at det er mye likt da ja. Merkelig at det ikke kommer fram i de aktuelle trådene da.

 

Må presisere at jeg ikke forventer at besteforeldre skal passe ungene våres bare fordi vi skal få litt fri, tenkte mer dersom vi skal noe spesielt el og de selv ikke har noen planer og er friske og raske.

 

Ang gaver så hadde jeg vel blitt overrasket dersom noen kom uten, men ikke nødvendigvis skuffet eller lei meg, det kommer helt an på hvem det var snakk om

[Gjest yrild]

Jeg forventer alt det Alva skriver, men jeg har ikke forventninger til at besteforeldre burde hente i barnehagen en gang i uka, eller at gavene skal koste mye eller være noe spesiellt.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg signerer bare det Filifjonka sier, jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Akkurat slik tenker jeg også.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg forventer alt det Alva skriver, men jeg har ikke forventninger til at besteforeldre burde hente i barnehagen en gang i uka, eller at gavene skal koste mye eller være noe spesiellt.

 

Nei, det har ikke jeg heller, men jeg tenker at de som er blitt vant til at f.eks bestemor henter en gang i uken får vel kanskje en forventning om at det skal fortsette også?

[Gjest yrild]

Jeg forventer alt det Alva skriver, men jeg har ikke forventninger til at besteforeldre burde hente i barnehagen en gang i uka, eller at gavene skal koste mye eller være noe spesiellt.

Nei, det har ikke jeg heller, men jeg tenker at de som er blitt vant til at f.eks bestemor henter en gang i uken får vel kanskje en forventning om at det skal fortsette også?

 

Ja det tror jeg nok, men det ville jeg i tilfelle holdt for meg selv (for jeg ville nok visst at jeg ikke med hånden på hjertet kunne forventet det). Besteforeldre er jo mennesker som alle andre og må få skalt og valte med sin egen tid som de ønsker, det er jo tross alt mine barn :-)

[*Yuna*]

Jeg har de samme forventningene som deg.

Det er faktisk ting som for meg er en selvfølge.

Og jeg behandler andre som jeg selv vil bli behandlet

[Gjest Visten]

Vi har vel alle forventninger av ulike slag, men her inne handler det ofte om realistiske vs. urealistiske forventninger. Dersom besteforeldrene til barnet ditt aldri stiller opp som barnevakt bør man justere forventningene sine etter dette, og selv om man er skuffet tror jeg de fleste kan se at det er urealistisk å forvente at disse besteforeldrene skal stille opp. Vi kan ikke sette egne forventninger etter prinsippet "men 'alle andre' får/gjør jo det!"

 

Jeg forventer å bli behandlet realt på jobb, jeg forventer at mannen min spør meg om det passer dersom han vil ut på ral eller hyttetur (og han forventer at jeg gjør det samme). Jeg forventer at mannen min tar hensyn til meg og barna og at foreldrene ringer oss på bursdagene våre. Av erfaring vet jeg at jeg ikke kan forvente at foreldrene våre stiller som barnevakt eller henter barna i barnehage - når jeg er klar over det blir jeg heller ikke skuffet. Dersom atferd gjentatte ganger bryter med mine forventninger vil jeg justere mine forventninger eller kanskje forvente at den andre vil justere sin atferd

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg forventet, og forventer fortsatt ikke, verken barnevakt eller noe annet av mine foreldre. Jeg hadde en fin barndom, men ting har endret seg så jeg vet at jeg ville blitt skuffet dersom jeg forventet noe og derfor har jeg ingen forventninger, noe som har vært bra siden de aldri tilbyr seg å hjelpe til uansett.

 

Jeg forventer at når jeg forteller en hemmelighet til noen så forteller de det ikke videre, ikke engang til sin mann eller kjærste. Jeg forventer at folk klarer å holde på en hemmelighet.

 

Jeg forventer respekt og høflighet, også av meg selv mot andre. Utover det så forventer jeg ikke så mye. Bedre å bli gledelig overrasket enn å bli skuffet når forventningene ikke innfris.

[Magia]

Man har nok noen forventninger, men de bør være basert på tidligere erfaringer. Jeg forventer f eks at farmor og mannen hennes stiller opp som barnevakt dersom de er ledige, eller at de tar initiativ selv innimellom til å passe lille barnebarnet sitt. Jeg forventer også å bli invitert på middag ca en gang i måneden hos dem. Dette fordi det er slik det har vært hele tiden. Hvis noe i livssituasjonen deres endrer seg eller de gjentatte ganger bryter med forventningene mine, så forventer jeg det ikke lenger.

 

Moren min f eks forventer jeg ingenting fra, bortsett fra at hun snakker om seg selv når hun kommer på besøk en sjelden gang, og at hun ikke viser videre interesse for barnebarnet. Dette fordi det er slik det alltid har vært.

 

Det er forskjell på forventninger, som man har i sitt stille sinn basert på tidligere erfaringer, og regelrette krav, som man blir skuffa og sint for at noen ikke imøtekommer. Det siste er for dumt å ha til mennesker rundt seg, men forventninger er vel helt normalt å få.

[Anonym bruker]

Jeg forventer ikke at de skal prioreitere ungenes bursdager, men det andre du nevne er jeg enig i.

[Anonym bruker]

Man forventer det man er vant til rett og slett! Slik er det nok for de fleste, og vil alltid være. Enkelt og greit!!

Jeg forventer at besteforeldre passer barna når det passer, og hvis vi skal ut på noe. Dette nettopp fordi de alltid har gjort det. Jeg forventer ikke gaver fra venner, dette fordi vi sjelden gir gaver til hverandre, kun hvis det blir holdt selskap osv. osv osv!

[Gjest Heartbroken]

Jeg har også forventninger til de rundt meg.

 

Mange av mine forventninger er det "mottakerene" selv som har skapt, altså at jeg forventet at bestemor hentet snuppa i barnehagen hver torsdag når mannen var på reis og jeg hadde senvakt. Dette var en avtale vi hadde, og da forventet jeg selvsagt at det ble fulgt opp.

 

Jeg forventer at familien stiller i alle bursdager vi steller til - for det har de alltid gjort, og jeg hadde blitt overrasket og skuffet på bursdagsbarnets vegner om de prioriterte å gå seg en tur akkurat den dagen i stede.

 

Jeg forventer å få gave til bursdag og jul av mannen og foreldrene mine - for det har jeg alltid fått, og hadde blitt svært overrasket om jeg ikke fikk det.

 

Jeg forventer at når mannen går på kjøkken for å lage seg en skive, så spør han om jeg også vil ha en.

 

Jeg forventer at menneskene rundt meg holder avtaler de gjør med meg.

 

Jeg forventer at mannen min ringer hjem minst en gang til dagen når han er ute og reiser - og at han kommer hjem så fort han kan.

 

Jupp, jeg har hauger av forventninger - men om de ikke blir innfridd er det sjelden noen krise. Men skuffet - det kan jeg fort bli...

[LittLykkelig]

Jeg har forventninger om at folk tar med seg noe nÅr jeg har bursdag. D trenger ikke være dyrt, bare en liten oppmerksomhet om man er blakk.

[Anonym bruker]

Jeg fikk meg nettopp en lite hyggelig overraskelse da jeg forventet at mitt barns besteforeldre, onkel og tante (på fars side) skulle bli glade over å delta i guttens navnedag.

 

Neida, fikk passet mitt påskrevet at det slett ikke passet for alle å komme (de må faktisk reise et stykke så er kanskje litt storforlangende av meg), jeg kunne ikke regne med at de ville prioritere det, og at selv om det var viktig for MEG (dette ble nevnt flere ganger i samtalen) så var det ikke så viktig for dem.

 

Ble helt målløs, men sa ikke mye utover noen få argumenter siden gubben satt å sparket meg i beinet under bordet for å unngå totalkonfrontasjon.

 

Sorry, mente ikke å kuppe tråden på noen måte, men apropo FORVENTNINGER..... Aaarg, er så skuffet Gråt meg faktisk i søvn den kvelden.

[Pengetreet]

Jeg har ulike forventninger til ulike personer avhengig av hva slags erfaring jeg har med dem. Faren min er glad i meg og frøkna, men han er rimelig selvsentrert og sier rett ut at han ikke vil gjøre ting som ikke er lystbetont. Dersom jeg gikk rundt med forventninger om at han skulle være hjelpsom og deltakende i livet mitt, så ville jeg bare blitt skuffa.

 

Mellommennesklige relasjoner går lett inn i mønstre og da skaper og vedlikeholder man forventninger til hverandre. å forsøke å forutsi andre menneskers atferd er en måte å prøve å forstå og skape orden i verden. (Jammen kom det ikke fram litt teori fra glemselen fra den gang jeg var en ung og lovende psykologistudent ;P )

[*Smiley*]

Nå har jeg vært på DB lenge, og nok en gang er dette med forventninger et tema. Denne gangen for barnevakt og besteforeldre, men det har vært mange tråder på andre ting. Gaver spesielt, og da gjerne i forbindelse med jul, men også andre ting. Og det som stadig forundrer meg er svar som: "Nei, selvsagt forventer jeg ikke noe...", og at det ser ut for å gjelde sånn ca 90% av brukerne her inne. Mener dere det, eller er dere bare politisk korrekte? I så fall er jeg nok litt unormal, for jeg har en masse forventinger til de menneskene jeg omgir meg med. Noen av dem har vist seg å være urealistiske og er blitt justert, noen har aldri blitt innfridd og jeg har blitt lei meg for det, men de fleste følges opp. Ting jeg forventer, (ja, faktisk forventer!) er f.eks: *Gaver til bursdager og jul. Jeg ville blitt svært overrasket dersom jeg ikke fikk en eneste en fordi jeg får alltid, og har dermed laget meg en forventning om at dette er noe jeg vil motta ved disse anledningene. Det gjør meg ikke mindre takknemlig ovenfor det jeg får av gaver, men det forhindrer meg heller ikke å faktisk forvente å få dette. *At besteforeldre skal stille opp i enkelte sammenhenger, som f.eks prioritere å gå i bursdager til barna våres, kunne sitte barnevakt dersom det er noe helt spesielt og de ikke selv har planer, vise interesse for barna osv. Jeg har tenkt på det, om det bare er et ønske jeg har for dem, men nei, det er faktisk en forventing. Selv om det er våre barn og ikke deres, så er vi fortsatt deres barn og man slutter vel ikke å være mamma/pappa til sine barn selv om de er blitt voksne? Jeg forventer faktisk at de fortsatt skal kunne stile opp for oss og sine barnebarn innimellom dersom det er noe ekstra. *Om jeg har det vondt og vanskelig, så forventer jeg at gode venninner skal ta seg litt tid til meg og gidde og sitte og høre på mens jeg lirer av meg alt jeg måtte ha på hjertet. Det er slik venninner skal være ovenfor hverandre, og når jeg er slik med dem, så forventer jeg faktisk det samme i retur (og får det også). *Om mannen min vil gå ut på byn en tur, på fest eller generelt sett være borte så forventer jeg faktisk at han spør meg om det passer. Ikke om det er greit, men om det passer. Akkurat som jeg alltid spør ham om det passer. Jeg har en hel masse andre forventinger også, men dette var bare for å nevne noe. Og jeg kan da ikke vært helt unormal som faktisk har forventinger til mennesker rundt meg..? Trodde alle hadde det jeg, men her inne virker det jo faktisk ikke slik.

 

 

 

 

 

Enig med du:)