Svigermor respekterer ikke mine regler

[Anonym bruker]

Svigermor og jeg har et godt forhold, men desverre ser hun bort fra mine regler når hun passer vår sønn. Min svigerinne, altså hennes datter er psykopat, og det er noe vi alle får føle på kroppen da hun nekter å ta imot hjelp. Dette er noe alle vet, men det er liksom bare sånn, og hun er hennes datter osv. Greit nok.. Problemet er at min mann og jeg har kuttet kontakt med denne forferdelige personen for lenge siden, da hun med overlegg har gjort oss mye vondt, og fått utallige sjanser. Vi vil ikke at vår sønn skal ha henne for nær seg i livet sitt, for vi vet hun kommer til å såre og svikte ham senere. vår sønn er tre år.

Regelen er at hun gjerne må komme innom mens svigermor passer ham, men ikke være alene med ham og heller ikke overnatte der sammen med ham.

Sist det skjedde ble jeg så forbanna at jeg gråt da hun fortalte meg det, så hun vet hvor hardt det går innpå meg. I natt var så vår sønn hos svigermor, da hun ikke hadde sett ham på tre uker pga ferie. Spurte henne på sms om alt var ok til morgenen idag, så får jeg tilbake at de hadde hygget seg og at hennes datter akkurat var gått hjem etter å ha sovet over. Hjertet sank i brystet mitt, og jeg begynte å gråte..

Hva gjør jeg nå, vi er dønn avhengige av svigermor, hun er den eneste i nærmeste omkrets som kan passe, og vi får snart to små til.

Mange vil sikkert tenke at jeg må tøye mine grenser, men der kan jeg ikke gå på kompromiss, denne personen er så syk og hun er rett og slett farlig.

Er så lei meg og frustrert ( og høygravid med tvillinger ) så jeg kjenner jeg bare har lyst til å sette meg ned å hyle! Hva bør jeg si til svigermor om dette?

[Anonym bruker]

Altså, det er dine barn og du har hovedansvaret for dem. "Vi er dønn avhengige av svigermor"? Hvorfor? Kan ikke to voksne mennesker lenger ta ansvar for egne barn, men Må ha noen andre der hele tiden? Synes du virker litt barnslig her, du kan ikke lage regler om at hennes egen datter ikke får overnatte (regner med at svigermor også var i huset, hva var farlig med det da?), eller kontrollere kontakt mellom henne og datteren. Datteren hennes er hennes kjøtt og blod, du er ikke hennes biologiske familie, men inngiftet. Til syvende og sist vil hun mest sannsynlig ta parti med sitt eget barn.

 

Selv om denne svigerinna har "gjort dere mye vondt", betyr det ikke at hun er farlig for barnet deres. Så lenge hun ikke utgjør helsefare for ham (noe jeg går ut fra ditt hovedinnlegg at hun ikke gjør), så kan dere ikke bestemme at hun ikke kan overnatte hos sin egen mor samme dag som ditt barn. Mitt råd: voks opp og slipp grepet i svigermors skjørt. Man trenger ikke andre voksne mennesker for å følge opp ETT barn (har vært 100% alene med 2, uten familie og venner, og har aldri sett at det var et problem).

[Anonym bruker]

Altså, det er dine barn og du har hovedansvaret for dem. "Vi er dønn avhengige av svigermor"? Hvorfor? Kan ikke to voksne mennesker lenger ta ansvar for egne barn, men Må ha noen andre der hele tiden? Synes du virker litt barnslig her, du kan ikke lage regler om at hennes egen datter ikke får overnatte (regner med at svigermor også var i huset, hva var farlig med det da?), eller kontrollere kontakt mellom henne og datteren. Datteren hennes er hennes kjøtt og blod, du er ikke hennes biologiske familie, men inngiftet. Til syvende og sist vil hun mest sannsynlig ta parti med sitt eget barn.

 

Selv om denne svigerinna har "gjort dere mye vondt", betyr det ikke at hun er farlig for barnet deres. Så lenge hun ikke utgjør helsefare for ham (noe jeg går ut fra ditt hovedinnlegg at hun ikke gjør), så kan dere ikke bestemme at hun ikke kan overnatte hos sin egen mor samme dag som ditt barn. Mitt råd: voks opp og slipp grepet i svigermors skjørt. Man trenger ikke andre voksne mennesker for å følge opp ETT barn (har vært 100% alene med 2, uten familie og venner, og har aldri sett at det var et problem).

 

Hva var det du ikke forsto med at denne regelen går jeg ikke på komromiss med? Ellers har jeg ikke noe å si til resten av det du skriver. Kan ikke bruke det til noe ellers takk.

 

HI

[Himmel og hav]

Jeg skjønner at dette ikke er noe du føler at du vil utsette sønnen din for, men sånn jeg tenker så har ikke du noen rett til å nekte svigermor å ha sin datter på besøk eller på overnatting. Selv om hun er syk, så er hun fortsatt barnet hennes.

 

Dere får finne på noe slik at dere ikke er "dønn avhengige" av svigermor, eller akseptere at det er noen ting i verden dere ikke kan kontrollere. Når dere overlater barnet deres i en annens varetekt, så overlater dere også kontrollen og vurderingene i forhold til hva som er greit.

[Anonym bruker]

Altså, det er dine barn og du har hovedansvaret for dem. "Vi er dønn avhengige av svigermor"? Hvorfor? Kan ikke to voksne mennesker lenger ta ansvar for egne barn, men Må ha noen andre der hele tiden? Synes du virker litt barnslig her, du kan ikke lage regler om at hennes egen datter ikke får overnatte (regner med at svigermor også var i huset, hva var farlig med det da?), eller kontrollere kontakt mellom henne og datteren. Datteren hennes er hennes kjøtt og blod, du er ikke hennes biologiske familie, men inngiftet. Til syvende og sist vil hun mest sannsynlig ta parti med sitt eget barn. Selv om denne svigerinna har "gjort dere mye vondt", betyr det ikke at hun er farlig for barnet deres. Så lenge hun ikke utgjør helsefare for ham (noe jeg går ut fra ditt hovedinnlegg at hun ikke gjør), så kan dere ikke bestemme at hun ikke kan overnatte hos sin egen mor samme dag som ditt barn. Mitt råd: voks opp og slipp grepet i svigermors skjørt. Man trenger ikke andre voksne mennesker for å følge opp ETT barn (har vært 100% alene med 2, uten familie og venner, og har aldri sett at det var et problem).

Hva var det du ikke forsto med at denne regelen går jeg ikke på komromiss med? Ellers har jeg ikke noe å si til resten av det du skriver. Kan ikke bruke det til noe ellers takk. HI

 

kanskje hun prøver å ikke videreføre de voksnes barnslige konflikter til neste generasjon?

[Anonym bruker]

Hvor gammel er svigerinna di?

Hvis du ikke vil at barnet ditt skal omgås henne og svigermor ikke kan respektere det så har du to valg: Enten sette ned foten og si at barnet ditt ikke kan være hos henne fordi datteren hennes stadig er der, og da må du selvfølgelig stå for det. Eller file ned på dine krav om hvem som kan være der når barnet ditt er der.

Hvorfor er du så avhengig av svigermor? Jeg syns det er veldig deilig at min svigermor kan passe vårt barn en gang i mellom da jeg selv er høygravid, men vi er ikke avhengig av henne. Man kan ikke få masse barn også belage seg på andre. En dag blir svigerforeldre/besteforeldre eldre og orker kanskje ikke stille opp i den grad de har gjort tidligere. De kan også rammes av sykdom ol. Det er ingen garantier, så hvis det er vanskelig for dere med et barn er det kanskje ikke så lurt med to til?

[Anonym bruker]

Takk for mange innholdsrike svar. Det var kanskje å ta litt hardt i å si vi er dønn avhengige av svigermor, men det har seg sånn at mannen jobber mye helger og begynner på jobb før barnehagen åpner og kommer hjem etter at den har stengt. Så de dagene jeg blir forsinket på jobb, er jeg så heldig å kunne regne med avigermor henter osv. Min mann reiser også mye med jobb, så hun har hjulpet f.eks når jeg har vært syk osv. Når det kommer to til blir hun god å ha for å si det sånn;)

Vet jeg har en sterk holdning til dette med datteren og overnatting, men synes heller ikke det er fair at hun skal få hygge seg med vår sønn når hun utallige ganger har fått min store sterke mann til å regelrett gråte..

[Gjest Mine ♥ ♥ ♥]

Hva med din familie? Venner? Om ikke så kan du skaffe en "Trillejente" som kan hente i barnehagen de dagene dere ikke kan hente, kjenner mange som gjør det på den måten

 

Når det gjelder svigermor og datteren så kan du egentlig ikke forlange noe som helst. Her er det svigermor som må ta avgjørelsene selv, men jeg mener personlig at hun kanskje burde ha skjønt at dette går inn på dere og heller da ha respektert dere. Og når du sier at det er så gale at mannen din til og med begynner å gråte, så burde hun få øynene opp og respektere dere! Du/dere får sette foten ned, rett og slett- gi ho det med teskje og forklar henne at hun ikke får ha han på overnatting etc da ho ikke klarer å følge det dere sier.Det er jo en grunn til at dere har satt de reglene..

[Gjest Filifjonka]

Jeg forstår problemstillingen din, men du/dere kan altså ikke bestemme over svigermors hjem og avgjøre at hennes datter ikke får overnatte der på visse tidspunkter.

 

Dere har selvfølgelig all rett til å bestemme at sønnen deres ikke skal omgås sin tante, men da må dere holde ham borte fra henne. Dere kan ikke forlange at svigermor skal holde henne vekk.

 

Derfor må dere enten lukke øynene for at hun er der innimellom, eller så må dere slutte å la sønnen være der uten dere. Dette sier jeg ikke for å være slem, men det er de eneste reelle valgene dere har.

 

Og hvis dere velger det siste, så må dere rett og slett finne andre løsninger i forhold til henting i barnehage.

[Anonym bruker]

Takk igjen folkens, det hjelper virkelig å lese deres meninger. Må snakke med mannen i kveld og høre hva vi skal gjøre. Skjønner nå at jeg ikke kan lage regler i hennes hjem... Men vil gjerne at han skal få være hos henne, for han elsker det og hun er virkelig i himmelen når de er sammen.

Hmmmm... Må tenke litt..

Min familie bor laaaangt unna, så de kommer på besøk ca en gang i mnd.

Trillepike har vi lett litt etter, og nå sa de i barnehagen at de visste om ei som gjerne ville hjelpe oss;)

Ordner seg vel dette, blir bare så lei meg når jeg føler jeg ikke blir hørt og respektert.

 

[LillaGorilla♥♥]

Du sier at du aksepterer at hun er der når sønnen din er der, så lenge hun ikke er alene med ham.

Hva er da problemet med at hun overnatter, så lenge din svigermor er tilstede og ikke lar henne ta seg av sønnen din på noen måte?

 

Faktum er at du uansett ikke kan bestemme hvem svigermor skal ha på overnatting i hennes eget hus.

 

Enten må du akseptere det, eller la være å la sønnen din overnatte der.

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg er helt enig med Filifjonka. Dere kan ikke bestemme hva svigermor skal gjøre i sitt eget hjem. Da må dere passe ungene deres selv. Så at barna omgås tanten i bestemorens hjem, er prisen dere må finne der i å betale for å ha henne som barnevakt og ressursperson for ungene.

 

Så må dere bare vurdere om det er verdt å bryte det forholdet til bestemoren bare fordi hun lar barna omgås en person som dere ikke vil ha i deres hjem.

 

Min personlige mening vil du sikkert ikke ha, men den er likevel at det ikke er verdt å forkludre forholdet til en hyggelig, grei og hjelpsom bestemor pga en person som det ikke tyder på at er fysisk farlig for barna. Kanskje har barna til og med nytte av å bli kjent med en "farlig" person under trygge forhold.

 

Hva tror du tanten kan gjøre med barna som er så farlig? Om det farligste hun kan gjøre er å såre dem i fremtiden, så ville ikke jeg vært så bekymret, og når barna blir eldre kan dere jo forklare dem at tante er syk og derfor sier og gjør en del dumme ting. Ikke dårlig lærdom å få med seg det heller.

 

Er hun fysisk farlig eller får være alene med barna, er det selvføgelig noe annet.

[Gjest ronja røverdatter]

Hi, du kan ikke bli såret over en regel som du ikke kan sette. Så det har ingenting med å gjøre om bestemoren har respekt for deg eller ikke. Tenk også at det kanskje er motsatt, at bestemoren er såret og lei seg over at dere setter slike regler og vil bestemme over hva hun skal gjøre i sitt eget hus.

[Gjest marie-s]

Dere får ordne et gjesterom hos dere så kan svigermor bo der når dere trenger hjelp. Jeg må si meg enig med de andre her at dere kan ikke bestemme hvem som skal overnatte hos svigermor like lite som hun kan bestemme hvem som kan overnatte hos dere. Tenk om hun ikke likte dine foreldre, skulle hun da kunne nekte de å bo hos dere? Joda jeg har forstått at svigerinnen ikke er god, men som andre også sier, det er tross alt hennes barn, ville du kunne skubbet et av dine barn unna senere i livet om søskene kranglet?

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Jeg forstår svigermor. Tenk om hennes datter ringer og gråter og vil være der føler seg kanskje som en kasteball ingen orker uten at hun skjønner hvorfor. Moren klarer da selvsagt ikke avvise sitt eget barn. Det ville jeg heller aldri klart.

Jeg skjønner du er frustrert, men jeg forstår det forferdelige dilemmaet til bestemoren barn eller barnebarn... Ikke sett emne i den situasjonen for hun vil bok velge sitt barn. Datteren hennes har kanskje bare henne, sønnen deres har og får sikkert fler.

 

Ikke for være frekk, men om man er avhengige av andre personer for å ha et barn burde kanskje ende parten revurdere jobben sin. Det blir ikke lettere med to til. Mannen må nok innse at han må roe ned jobbingen en periode uavhengig av svigermor eller ikke.

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det er meg som må ta meg sammen. Det er riktig at datteren bare har henne, hun er snart 40 og lever fortsatt som en 20 åring. Går på byen 3-4 ganger i uka, skulker jobben, røyker hasj og kan ikke holde på hverken menn eller venner. Hennes beste venninner nå er under 25 år. Så det er synd på henne...

MEN, jeg føler bare jeg har strukket meg så langt og er så lei av at hun skal ta så mye plass i våre liv selv etter at vi har kuttet henne ut selv. Hver gang hun er slem mot svigermor, er det oss svigermor kommer til ( og det skal hun selvsagt ha lov til ) , og er fortvilet og lei seg. Jeg mener svigermor bør tilby seg å gå i terapi sammen med henne, men hun gir henne heller reiser og gaver, og MYE penger.

Et dilemma er også at hun har et pleiebarn annenhver helg, en gutt på 12 år, hvor moren trenger avlastning. Dette får hun selvsagt betalt for, og i tillegg får hun diettpenger som de skal kjøpe mat for. Hun skryter av at hun bare kjøper en pølse til ham, og bruker resten av pengene på seg selv. Har sett henne full men ham i sin varetekt opptil flere ganger, da vi tidligere delte bakgård. Dette mener svigermor vi bør overse, da det ikke har med oss å gjøre..

Vanskelig dette her...

En siste ting er at svigermor pleier å slå min sønn på hånden hvis han blir sinna eller vanskelig. Det gjør vi aldri her hjemme, men jeg har ikke sagt noe. Hva mener dere om disse tingene? Takk for svar

[Aima]

Først og fremst - er det du eller din mann som har bedt svigermor om at svigerinne ikke skal overnatte med/passe barnebarn? Om det er du som har bedt om det tenker jeg svigermor tar det langt mindre alvorlig enn om sønnen hennes sier det. Mannen din er jo tydelig enig med deg om forbudet - men har HAN kommunisert dette godt nok ovenfor svigermor?

 

Enig med marie-s at det kan være et godt kompromiss å be svigermor komme hjem til dere når hun skal passe. Der KAN hun tross alt ikke ignorere ønskene deres.

 

Syns også du kan sette litt mer krav til jobben til mannen din. Du sier han drar før barnehagen åpner og er hjemme etter den stenger + er mye ute og reiser? Med to til på vei tror jeg jeg hadde satt ned foten og krevd at også hans jobbsituasjon må kunne tilpasses til at han er 3xsmåbarnsfar. Menn liker å se seg selv som komplett uerstattelige på jobben - men det er ikke mer sant for menn enn kvinner.

 

Ser du får en del "get used to it"-svar ang. svigerinnen i svarene over. Må bare nevne at jeg også vet om enkelte personer som er så selvopptatte og empatiløse at jeg heller ikke ville latt dem være i samme rom som mine barn - uten tilsyn fra tredje, ansvarlig person. Samtidig skjønner jeg at svigermor har myrsnipe-holdning ovenfor egen datter - og dermed har problemer med å se deres side av saken.

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det er meg som må ta meg sammen. Det er riktig at datteren bare har henne, hun er snart 40 og lever fortsatt som en 20 åring. Går på byen 3-4 ganger i uka, skulker jobben, røyker hasj og kan ikke holde på hverken menn eller venner. Hennes beste venninner nå er under 25 år. Så det er synd på henne... MEN, jeg føler bare jeg har strukket meg så langt og er så lei av at hun skal ta så mye plass i våre liv selv etter at vi har kuttet henne ut selv. Hver gang hun er slem mot svigermor, er det oss svigermor kommer til ( og det skal hun selvsagt ha lov til ) , og er fortvilet og lei seg. Jeg mener svigermor bør tilby seg å gå i terapi sammen med henne, men hun gir henne heller reiser og gaver, og MYE penger. Et dilemma er også at hun har et pleiebarn annenhver helg, en gutt på 12 år, hvor moren trenger avlastning. Dette får hun selvsagt betalt for, og i tillegg får hun diettpenger som de skal kjøpe mat for. Hun skryter av at hun bare kjøper en pølse til ham, og bruker resten av pengene på seg selv. Har sett henne full men ham i sin varetekt opptil flere ganger, da vi tidligere delte bakgård. Dette mener svigermor vi bør overse, da det ikke har med oss å gjøre.. Vanskelig dette her... En siste ting er at svigermor pleier å slå min sønn på hånden hvis han blir sinna eller vanskelig. Det gjør vi aldri her hjemme, men jeg har ikke sagt noe. Hva mener dere om disse tingene? Takk for svar

 

å slå barn er ikke lov, det må du fortelle svigermor, at enten slutter hun med det, eller så ser hun ikke barnebarnet sitt mer.

 

Hva svigerinne gjør og ikke gjør i sitt private liv, er overhode ikke deres problem så lenge hun ikke er farlig, plagsom eller sjenerende for barnet når barnet og hun er der samtidig.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg forstår at det er meg som må ta meg sammen. Det er riktig at datteren bare har henne, hun er snart 40 og lever fortsatt som en 20 åring. Går på byen 3-4 ganger i uka, skulker jobben, røyker hasj og kan ikke holde på hverken menn eller venner. Hennes beste venninner nå er under 25 år. Så det er synd på henne... MEN, jeg føler bare jeg har strukket meg så langt og er så lei av at hun skal ta så mye plass i våre liv selv etter at vi har kuttet henne ut selv. Hver gang hun er slem mot svigermor, er det oss svigermor kommer til ( og det skal hun selvsagt ha lov til ) , og er fortvilet og lei seg. Jeg mener svigermor bør tilby seg å gå i terapi sammen med henne, men hun gir henne heller reiser og gaver, og MYE penger. Et dilemma er også at hun har et pleiebarn annenhver helg, en gutt på 12 år, hvor moren trenger avlastning. Dette får hun selvsagt betalt for, og i tillegg får hun diettpenger som de skal kjøpe mat for. Hun skryter av at hun bare kjøper en pølse til ham, og bruker resten av pengene på seg selv. Har sett henne full men ham i sin varetekt opptil flere ganger, da vi tidligere delte bakgård. Dette mener svigermor vi bør overse, da det ikke har med oss å gjøre.. Vanskelig dette her... En siste ting er at svigermor pleier å slå min sønn på hånden hvis han blir sinna eller vanskelig. Det gjør vi aldri her hjemme, men jeg har ikke sagt noe. Hva mener dere om disse tingene? Takk for svar

 

Hvis hun her søstra har ansvaret for et barn på 12 år, og er så syk at hun ikke greier ta ansvar, behandler ham dårlig, stjeler penger som skal brukes på ham og dessuten er full mens han er der, så synes jeg dere er klin gale som ikke har meldt henne for dette! Er du helt rusk, dette kan man jo ikke akseptere!

Hva hvis det var din unge det var snakk om, ville du virkelig at hun skulle hatt ansvaret for ham?

 

Ærlig talt, i denne saken mener jeg dere har PLIKT til å melde fra, ellers er dere medskyldig i at et barn har det vondt!

Ja, jeg er krass, men akkurat slike ting føler jeg veldig sterkt for, barn skal ha det BRA!

 

Det med at svigermor slår din sønns hånd kan du selvsagt si noe på og nekte henne å gjøre! Jeg ville pent sagt at slik gjør vi ikke her hos oss, og at hun ikke får bruke slike oppdragelsesmetoder på deres barn. Respekterer hun ikke det, kan hun ikke passe ham.

[Anonym bruker]

Først og fremst - er det du eller din mann som har bedt svigermor om at svigerinne ikke skal overnatte med/passe barnebarn? Om det er du som har bedt om det tenker jeg svigermor tar det langt mindre alvorlig enn om sønnen hennes sier det. Mannen din er jo tydelig enig med deg om forbudet - men har HAN kommunisert dette godt nok ovenfor svigermor?

 

Enig med marie-s at det kan være et godt kompromiss å be svigermor komme hjem til dere når hun skal passe. Der KAN hun tross alt ikke ignorere ønskene deres.

 

Syns også du kan sette litt mer krav til jobben til mannen din. Du sier han drar før barnehagen åpner og er hjemme etter den stenger + er mye ute og reiser? Med to til på vei tror jeg jeg hadde satt ned foten og krevd at også hans jobbsituasjon må kunne tilpasses til at han er 3xsmåbarnsfar. Menn liker å se seg selv som komplett uerstattelige på jobben - men det er ikke mer sant for menn enn kvinner.

 

Ser du får en del "get used to it"-svar ang. svigerinnen i svarene over. Må bare nevne at jeg også vet om enkelte personer som er så selvopptatte og empatiløse at jeg heller ikke ville latt dem være i samme rom som mine barn - uten tilsyn fra tredje, ansvarlig person. Samtidig skjønner jeg at svigermor har myrsnipe-holdning ovenfor egen datter - og dermed har problemer med å se deres side av saken.

 

Skjønner hva du mener, og at jeg selv må ta ansvar. Blir nok sånn at hun passer her hjemme fremover.

 

Når det gjelder min manns arb.situasjon er det så smått ved å bli bedre. Han har eget firma, og har hittil gjort mye selv, men har nå fått ansatt folk til lederstillinger slik at han kan få mer fri. Og ja, han var absolutt en av dem som trodde han gjorde alt best selv og hadde vanskelig for å utdeligere. Har fått ham til å ta 2 mnd permisjon når ungene kommer, pluss at han skal levere den store i barnehangen hver dag når han begynner på jobb igjen, så det blir heldigvis bedre:)

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det er meg som må ta meg sammen. Det er riktig at datteren bare har henne, hun er snart 40 og lever fortsatt som en 20 åring. Går på byen 3-4 ganger i uka, skulker jobben, røyker hasj og kan ikke holde på hverken menn eller venner. Hennes beste venninner nå er under 25 år. Så det er synd på henne... MEN, jeg føler bare jeg har strukket meg så langt og er så lei av at hun skal ta så mye plass i våre liv selv etter at vi har kuttet henne ut selv. Hver gang hun er slem mot svigermor, er det oss svigermor kommer til ( og det skal hun selvsagt ha lov til ) , og er fortvilet og lei seg. Jeg mener svigermor bør tilby seg å gå i terapi sammen med henne, men hun gir henne heller reiser og gaver, og ÅMYE penger. Et dilemma er også at hun har et pleiebarn annenhver helg, en gutt på 12 år, hvor moren trenger avlastning. Dette får hun selvsagt betalt for, og i tillegg får hun diettpenger som de skal kjøpe mat for. Hun skryter av at hun bare kjøper en pølse til ham, og bruker resten av pengene på seg selv. Har sett henne full men ham i sin varetekt opptil flere ganger, da vi tidligere delte bakgård. Dette mener svigermor vi bør overse, da det ikke har med oss å gjøre.. Vanskelig dette her... En siste ting er at svigermor pleier å slå min sønn på hånden hvis han blir sinna eller vanskelig. Det gjør vi aldri her hjemme, men jeg har ikke sagt noe. Hva mener dere om disse tingene? Takk for svar

 

Hvis hun her søstra har ansvaret for et barn på 12 år, og er så syk at hun ikke greier ta ansvar, behandler ham dårlig, stjeler penger som skal brukes på ham og dessuten er full mens han er der, så synes jeg dere er klin gale som ikke har meldt henne for dette! Er du helt rusk, dette kan man jo ikke akseptere!

Hva hvis det var din unge det var snakk om, ville du virkelig at hun skulle hatt ansvaret for ham?

 

Ærlig talt, i denne saken mener jeg dere har PLIKT til å melde fra, ellers er dere medskyldig i at et barn har det vondt!

Ja, jeg er krass, men akkurat slike ting føler jeg veldig sterkt for, barn skal ha det BRA!

 

Det med at svigermor slår din sønns hånd kan du selvsagt si noe på og nekte henne å gjøre! Jeg ville pent sagt at slik gjør vi ikke her hos oss, og at hun ikke får bruke slike oppdragelsesmetoder på deres barn. Respekterer hun ikke det, kan hun ikke passe ham.

 

I know... Føler meg feig som ikke gjør noe, men står midt i mellom parter som ikke vil støtte meg i det, så da blir jeg feig og bakker ut...

Skjønner ikke engang at hun har "fått" dette pleiebarnet, hun har fått sparken andre steder der hun har hatt ansvar for barn, bl.a på at avlastningshjem.

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår svigermor. Tenk om hennes datter ringer og gråter og vil være der føler seg kanskje som en kasteball ingen orker uten at hun skjønner hvorfor. Moren klarer da selvsagt ikke avvise sitt eget barn. Det ville jeg heller aldri klart. Jeg skjønner du er frustrert, men jeg forstår det forferdelige dilemmaet til bestemoren barn eller barnebarn... Ikke sett emne i den situasjonen for hun vil bok velge sitt barn. Datteren hennes har kanskje bare henne, sønnen deres har og får sikkert fler. Ikke for være frekk, men om man er avhengige av andre personer for å ha et barn burde kanskje ende parten revurdere jobben sin. Det blir ikke lettere med to til. Mannen må nok innse at han må roe ned jobbingen en periode uavhengig av svigermor eller ikke.

 

Ikke kom å vri på alt, som om du vet alt. Hvem er du til å svare på at det kanskje ikke passer med to til, og at mannen bør roe ned jobbingen? Du vet ikke nok om situasjonen.

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg forstår svigermor. Tenk om hennes datter ringer og gråter og vil være der føler seg kanskje som en kasteball ingen orker uten at hun skjønner hvorfor. Moren klarer da selvsagt ikke avvise sitt eget barn. Det ville jeg heller aldri klart. Jeg skjønner du er frustrert, men jeg forstår det forferdelige dilemmaet til bestemoren barn eller barnebarn... Ikke sett emne i den situasjonen for hun vil bok velge sitt barn. Datteren hennes har kanskje bare henne, sønnen deres har og får sikkert fler. Ikke for være frekk, men om man er avhengige av andre personer for å ha et barn burde kanskje ende parten revurdere jobben sin. Det blir ikke lettere med to til. Mannen må nok innse at han må roe ned jobbingen en periode uavhengig av svigermor eller ikke.

Ikke kom å vri på alt, som om du vet alt. Hvem er du til å svare på at det kanskje ikke passer med to til, og at mannen bør roe ned jobbingen? Du vet ikke nok om situasjonen.

 

Neimen så sinte vi blir da. At en mor påpeker at en annen forelder bør prioritere barna fremfor jobbingen, er hårreisende? ALLE kan prioritere. Samtidig som mesteparten av kjerringene her mener at dama bør trappe ned jobbingen eller være hjemmeværende de første årene for barnas skyld, mener like mange at mannens jobb er en hellig ku man ikke skal snakke om. Rart.

[Anonym bruker]

Jeg forstår svigermor. Tenk om hennes datter ringer og gråter og vil være der føler seg kanskje som en kasteball ingen orker uten at hun skjønner hvorfor. Moren klarer da selvsagt ikke avvise sitt eget barn. Det ville jeg heller aldri klart. Jeg skjønner du er frustrert, men jeg forstår det forferdelige dilemmaet til bestemoren barn eller barnebarn... Ikke sett emne i den situasjonen for hun vil bok velge sitt barn. Datteren hennes har kanskje bare henne, sønnen deres har og får sikkert fler. Ikke for være frekk, men om man er avhengige av andre personer for å ha et barn burde kanskje ende parten revurdere jobben sin. Det blir ikke lettere med to til. Mannen må nok innse at han må roe ned jobbingen en periode uavhengig av svigermor eller ikke.

Ikke kom å vri på alt, som om du vet alt. Hvem er du til å svare på at det kanskje ikke passer med to til, og at mannen bør roe ned jobbingen? Du vet ikke nok om situasjonen.

 

Neimen så sinte vi blir da. At en mor påpeker at en annen forelder bør prioritere barna fremfor jobbingen, er hårreisende? ALLE kan prioritere. Samtidig som mesteparten av kjerringene her mener at dama bør trappe ned jobbingen eller være hjemmeværende de første årene for barnas skyld, mener like mange at mannens jobb er en hellig ku man ikke skal snakke om. Rart.

 

Ps; Ikke HI

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Vred ikke på en dritt! Men så det fra en annen side enn hi sin det må da for Guds skyld være lov!

 

Jeg står for det, jeg vêr ikke noe om hvordan det er å ha fler enn et barn, men om man ikke klarer det ute. Hjelp er det ingen dum ide

Å trappe ned fars jobb slik at de klarer det uten å være

Avhengige av andre!