Uttrykket "gammel kjærlighet ruster ikke"..

[Anonym bruker]

er det noe i det?Hva tenker du om det?

 

Fant en artikkel om et 85 år gammelt par som etter 50 år fra hverandre skulle gifte seg igjen og ble litt inspirert..

[Anonym bruker]

Selv om det ikke ble meg og min første kjærlighet, så vet jeg at kjærligheten til ham fremdeles er veldig sterk - og at det er gjensidig, til tross for at vi lever godt på hver vår kant. Vi har kontakt en gang eller to i året på facebook og bare oppdaterer hverandre om hverandres liv. Og begge er klar på at vi er glade i den andre selv om det ikke er noe fokus i hverdagen. På en måte å er det noe som bare er godt å vite er der - vanskelig å forklare!

 

Vi har ikke sett hverandre på ca 15 år nå og likevel så tenker vi på hverandre regelmessig. Jeg har alltid sagt at hvis vi blir single som 85-åringer så kommer det til å bli oss igjen. Før den tid har jeg ikke noe savn etter ham i hverdagen, det er bare godt å vite at en sånn ren kjærlighet finnes, det er en berikelse å vite

 

Så ja, jeg tror at en sånn ekte (og kanskje gammel) kjærlighet ikke ruster

[Anonym bruker]

Er helt enig.. Jeg tenker ofte på min første kjærlighet. Drømmer om han av og til også. Men vi er begge lykkelige gift med familier. Tror det er noe spesielt med den aller første kjærligheten (så lenge den var lykkelig). Gode minner er uansett koselig, men om det skulle bli oss igjen i fremtiden, tviler jeg på.. i såfall bør vi være enke/enkemann (eller noe sånt) begge to..

[3 er nok!]

Jeg tror ikke noe på det.

[Anonym bruker]

Det er jo det som er så rart - at man kan leve sitt eget liv og være lykkelig og fornøyd med det... og likevel vite at det finnes en annen kjærlighet der også Og skulle begge bli enkemann/enke og ting ligger til rette så er det jo bare fint om man møtes igjen, og hvis ikke så er det også greit. Pussig det der!

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke noe på det.

 

Og det er jo du i din fulle rett til

 

I utgangspunktet tror jeg ikke jeg ville trodd det selv heller - hvis jeg ikke har opplevd det Men det er faktisk bare veldig fint.

 

Det er jo det som er fascinerende, at folk er så forskjellige og opplever så forskjellig også