Huff, sønnen kom og fortalte at han flytter ut :(

[Anonym bruker]

Han har fått leilighet sammen med en kompis og er kjempeklar til å stå på egne ben.

 

Jeg vet at det er sunt og naturlig, men hjertet mitt blør likevel. En epoke er slutt for alltid - fra nå av kommer han hjem på besøk....

 

Han var jo nettopp den lille gutten min

[Himmel og hav]

Ikke si det en gang! Jeg gruer meg som jeg vet ikke hva til mine flytter ut!

[TPK]

Huff, jeg får tårer i øynene bare jeg leser det. Og mine er ikke 3 år en gang!! Gruer meg!

[Desemberprins kom 20des :)]

åååååååååååååååååå................føler med deg! vurderer å låse min inne og hun er snart 7 år;)

[Mamma_til_2]

HEHE dette fikk meg til og tenke på hva min snupp på 5 sa til meg før ferien ( st.hans aften) Mamma jeg har fått meg kjæreste og vi skal gifte oss når vi blir voksen men "heldige" meg så skal de bo her sammen med oss så jeg slipper og bli trist når hun skal fytte Alt skjer så fort!

[Anonym bruker]

Hvor gammel er sønnen din?

 

Her er hjerteknuseren bare 4 år og jeg er glad det er lenge til han skal flytte ut.

 

Men jeg vet jo at dagen kommer og at den bør komme.

 

Og kanskje det er nettopp på et sånt tidspunkt i livet man har overskudd til å stille som avlastningshjem for familier som trenger det, vurdere å bli fosterforeldre eller lignende.

[Anonym bruker]

så koselig for han men trist for foreldre.

gruer emg selv til dagen kommer. men vil gjøre det beste ut av det.

[Lady lovely locks]

hehehe... (jo da jeg føler med deg) men han er stor gutt vet du...

 

tenk noen år til så kommer det kanskje barnebarn på besøk... OG nytt tiden alene, selv om han hadde fortsatt å bo hjemme så er han jo ikke en liten gutt lenger.

 

Jeg husker da jeg flyttet hjemme fra. Det var veldig sunt for mitt forholdt til min mor og far.

 

(Jeg er nok ikke noen høne mor, men ikke noe som er vondt ment her! )

[Anonym bruker]

Han er 20 år og i full gang med utdannelsen sin. Det er ingen krise at han flytter ut, som sagt er det ganske naturlig og sunt, men jeg kjenner at det setter igang en liten sorgprosess hos meg.

 

Det er eldstemann som flytter og det er heldigvis mange år til huset blir tomt! Jeg skjønner ikke de som ser frem til at barna flytter... Jeg syns det er en stor glede å ha barn i hus, og vi voksne får da muligheten til å gjøre stort sett det vi ønsker likevel

 

Jeg trøster meg med at han bare flytter et annet sted i byen, neste høst skal han mye lengre av gårde, så han får en ganske myk start på borteboerlivet.

 

Han spurte om han kunne få komme og spise middag her avogtil etter skolen - var ikke vanskelig å svare på det

 

Jada, jeg ER hønemor

 

hi

[Anonym bruker]

Huff, skjønner at det er vemodig, selv om han er klar. Tror aldri vi foreldrene blir helt klare til at barna skal bli selvstendige.

 

Men jeg må slenge på, at når jentungen ikke ville kjøre bil når hun ble stor, hun skulle tross alt sitte i setet sitt i bilen til mamma hele livet sitt hun, nemlig. Hehe da lo jeg godt. "Desverre" vokser de av seg avhengigheten til mor og far.

[Musemorbr /]

En venninnes fireåring sa det så fint: Mamma jeg er ikke babyen din mer. Jeg vokser så veldig fort jeg.

 

Både venninna og jeg ble litt rørt.

[Anonym bruker]

Du får gjøre som mannen min og jeg. Vi har en på 21 år og nå en liten på 9 mnd. Da går det litt greiere når den største flytter ut.

[Anonym bruker]

Datteren min er mest opptatt av hvor jeg og mannen skal flytte når hun skal overta huset hun. Det er en av ulempene ved å ha gård. Når ungene blir voksne og skal overta driften blir vi kastet ut uansett hvor godt vi liker huset. Kan ikke si jeg gleder meg.

[Lille♥mitt]

Du får gjøre som mannen min og jeg. Vi har en på 21 år og nå en liten på 9 mnd. Da går det litt greiere når den største flytter ut.

 

Hehehe Lo litt nå

[Anonym bruker]

Du får gjøre som mannen min og jeg. Vi har en på 21 år og nå en liten på 9 mnd. Da går det litt greiere når den største flytter ut.

 

Vi gjør egentlig det Jeg er gravid og får en liten til jul så vi har heldigvis barn i hus i mange, mange år fremover.

 

Men uansett er det vemodig...

 

hi

[Anonym bruker]

Nå har han reist med sengen sin og en stor bag med klær

 

Han er så spent og glad, så jeg klistrer på et smil og hjelper han og så gråter jeg på do etterpå

 

Tror aldri vi kommer til å slutte å bekymre oss over barna, samme hvor gamle de blir.

 

Det er godt vi har de andre gullungene hjemme i mange år fremover.

 

hi