hjelp meg til å forstå...

[Anonym bruker]

mannen vil bli boende i byen og jeg vil flytte på landet hvor vi har foreldrene våre og nå flere venner.

I byen går hverdagen fort og vi har sjelden barnevakt. I tillegg er det dyrt å bo i byen, bompenger, osv..

 

Samtidig får vi ikke kjøpt noe hus her siden det da koster så ¨mye. Så da blir det lelighet på oss, med 73kvm har vi ok plass.. Siden vi nå bare er 3 i familien, men kunne da tenkt meg et barn til jeg altså med tiden..

Mannen er fast bestemt på at her skal vi bo .... føler leligheten vokser nærmere og nærmere..

 

Så hjelp meg å trives i leiligheten!!

[L-8]

Du høres akkurat ut som meg!

 

Bortsett fra at jeg egentlig elsker byen da...bare ikke akkurat nå ;-)

[Gjest Mentha]

Hva med å møtes på midten, og flytte litt ut av byen, type en forstad til byen hvor man har kort vei til sentrum og liv (og familie og venner som bor på landet), men samtidig litt ro og fred til barn og egne liv? Hvis dere eier leilighet i byen kan dere prøve å leie den ut for et år, mens dere selv leier et hus, og så kan dere se hvordan dere trives. Eller så må dere bare ta steget.

Men jeg er helt enig med deg, jeg hadde aldri klart å bo i byen nå, i alle fall ikke etter at jeg fikk barn. Det var supert i mine 'ville ungdomsdager', men nå føler jeg at det blir for masete og for dyrt.

[hysterika]

Først må du finne ut om det er bylivet og leiligheten i seg selv som er problemet, eller om det er ønsket om "å ha det som alle andre har" som gnager. Jeg kan forstå mannen din, jeg elsker å bo i byen! Vokste opp på landet, og likte det ikke engang da jeg var et lite barn. Kanskje dere kunne flytte til en litt mindre by - hvor det ikke er så dyrt mener jeg? Hvor bor dere nå?