trenger litt tips...

[LykkelitenAprilSpire]

På mandag startet jeg å jobbe i barnehagen hvor min datter på 3 1/2 år går.Mange tenker kanskje at det er koselig å få være med barnet sitt hele dagen, og i tilleg få betalt for det... og joda, det er for det meste det. Problemet er bare det at hun vil være med meg hele tiden. Klenger og griner, tester grenser hele tiden, og hører ikke på noe av det jeg sier til henne. Prøver å møte behovene hennes så godt jeg kan med å gi henne mye oppmerksomhet, klemmer og koser, duller og daller med henne (spesielt nå i begynnelsen) Men problemet begynner når jeg setter krav og grenser til henne.F.eks at hun må sitte med bordet når vi spiser osv...slik som alle barna må. Føler allikevel jeg "kjefter"/er strengere med henne enn jeg har lyst til. Skulle ønske de andre voksne kunne "ta over litt", men skjønner at det ikke er så lett når mammaen er der. Hvordan kan jeg gjøre dette til noe positivt for min datter og meg? Tips om hva jeg kan si/ gjøre for at hun skal forstå at jeg også gjerne vil være med henne, men at jeg også må hjelpe, trøste og leke med de andre barna når jeg er på jobb, uten å virke avvisende?

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Er det ingen mulighet for at du kan bytte avdeling? Vet om mange som har jobbet i samme bhg som barna sine, men alle har etterhvert måtte bytte avdeling fordi det gikk dårlig å være på samme avdeling nettopp pga det du beskriver.

 

Jeg ville snakket med kollegaene mine. Forklart akkurat det du gjør her inne nå, og si at de må behandle henne akkurat som de ville gjort om du ikke var der. Jeg tenker også at du så mye som mulig lar de ta mer ansvar for henne ved å si til datteren din "Nei, nå skal ikke mamma hjelpe deg, det skal "Kari" gjøre". Ellers vet jeg ikke helt, men om du kan ville jeg helt klart forsøkt å bytte avdeling.

[LykkelitenAprilSpire]

Jo, det kan hende at det er det lureste å være på en annen avdeling. Det er ikke bestemt helt hvor jeg skal enda, fordi akkurat nå er det sommer barnehage, og alle er sammen. Men for alles del, er det nok best at de andre kan være med henne. Ser henne jo allikevel mye siden vi er mye ute sammen. Men håper det går seg litt til. Det jeg er redd for, er jo at hun skal føle seg avvist eller oversett. Hun er jo vant til å ha all oppmerksomhet hjemme (enebarn) så er vel kanskje en overgang? Må visst få søsken...hehe=)

[Giss]

Jeg vet om fler som jobber i barnehage med sine egne barn - og alle er på andre avdelinger.

Det er en virkelig vanskelig situasjon når du på jobben er nødt til å ha en annen rolle over for henne enn du har hjemme.

Jeg tror det beste du kan gøre er å ta en snakk med henne hjemme og forklare at når dere er i barnehagen er det ikke som å være hjemme. Og be så om å få jobbe på en annen avdeling etter sommeren. Da tror jeg dere begge får en bedre hverdag sammen.

Lykke til.

[LykkelitenAprilSpire]

takk for tips og svar=) Ja, jeg håper det ordner seg når vi får bli litt vant til den nye situasjonen begge to. Så får jeg bare telle til ti, forklare og prøve å være en tålmodig mamma i mellomtiden. Snakket med de andre kollegaene mine om at dette er vanskelig for både meg og henne, og de sa at de hadde stor forståelse for dette, og at jeg bare måtte få lov til å ta meg av henne nå i begynnelsen. Det var godt å få en bekreftelse på at jeg har tenkt riktig, og at de andre kollegaene mine forstår hvorfor jeg kanskje bruker mye tid sammen med min datter nå i begynnelsen=) På denne måten tror jeg det kan bli en grei overgang for oss begge.