Er jeg urimelig mot han?

[Anonym bruker]

Hei:) er en ung tobarnsmamma med to gutter på 3 år og 2mnd. Går nå i permisjon, er ellers sykepleiestudent. Har en samboer som forventer at jeg tar meg av ALT som har med hus og barn å gjøre. Jeg syns det er rimelig at mesteparten skal falle på meg siden jeg går hjemme i permisjon, men jeg kan ikke be han om å rydde inn tallerknen sin i oppvaskmaskinen uten at han kommer med en kommentar om at jeg"bare"går hjemme.

 

Han tar så vidt i barna etter jobb, og hvis jeg kommer med minstemann til han og spør om han kan ta han mens jeg tar klesvask er det klaging og uffing. Han tar ungen da, men plasserer han tilbake til meg så fort jeg er tilbake fra vaskerommet.

 

Merker jeg er så sliten, er bare 24, men ser sliten og trøtt ut siden jeg har alt på meg alene. Kan ikke ta meg en dusj lenger uten å få dårlig samvittighet. Virker som at samboer tror jeg ligger på sofaen hele dagen..

 

Skal man virkelig trenge å spørre barnefar om å ta seg av barna sine? Selv om de har lange dager på jobben? Eneste han gjør når han kommer hjem er å spise middag(som alltid står klar når han kommer hjem) og ligge på sofaen..

 

Har prøvd å ta det opp og sagt at jeg er sliten og at jeg trenger litt hjelp når han kommer hjem fra jobb, men da sier han bare at det er HAN som har grunn til å være sliten, eller så tuller han det bort..

 

Noen andre som har det slik?

[Anonym bruker]

Tror mange har en grad av dette, men unge menn er jo ofte umodne. Tror det eneste som fungerer er å gi ham et krasjkurs og selv stikke slik at han er alene med alt og kjenner det på kroppen selv....

 

Jeg hadde ikke orket å leve sånn, bedre å være alene med alt enn å være alene med alt i et forhold...

[PintSizedDictator]

Som om det å være mamma ikke er en fulltids jobb -.-

 

Du kan jo tilby å bytte for en uke. Han kan gå hjemme så kan du jobbe. Se hvor mye som blir gjort da. Tsk.

[Anonym bruker]

Håper han skal ha 12 uker pappaperm i strekk. Da ser han nok at det ikke er ferie å være hjemme med barn

[Gjest ronja røverdatter]

Selvfølgelig er du ikke urimelig, din samboer er. Han har blitt far nå, og det er en 24/7 jobb - for ham litt mindre ettersom han er på jobb en 8-10 timer av døgnet (antar jeg), de resterende 14 timene har han like mye ansvar som deg. Trenger han en time hvile etter jobb er det greitt nok om det passer sånn, men du trenger også en time hvile etter din jobb som faktisk er like mange timer som hans.

 

Hans skal ikke "hjelpe" deg - han skal ta sin del av ansvaret, enten det nå er å ta seg av barna, hagen, oppvasken eller hva annet som trengs.

[Mamma med 2 små]

Ja du er urimelig mener jeg!

[Anonym bruker]

Ja du er urimelig mener jeg!

 

Hvordan skal familielivet fungere om alle som har vært på jobb melder seg ut og fraskriver seg alt ansvar og barn og hjem? Har den som jobber en automatisk fribillett fra alt som har med familie å gjøre om partneren er i perm?

[Gjest Morn du]

Ja du er urimelig mener jeg!

 

Kan du utdype hvorfor du mener at hun er urimelig?

[soleia]

Så trist at han ser på ungane sine som berre arbeid. Mannen her set seg gjerne ned med ungane på fanget etter middag, feks under barnetv, sjølv om det hender han blundar av litt. Eg synes det er greit å få gjere noko anna, som feks sette på klesvask ol. Legging er me alltid to om og.

For oss er ungane felles ansvar og glede. Det vert mest husarbeid på meg, men å rydde etter seg sjølv er jo eit minimum ein kan forvente. Du er då trass alt ikkje tilsett som hushjelp heller. Han får nok sjokk når han skal ta over permisjonen og du stiller like høge krav til han som han stiller til deg!

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Ca det samme som det er her HI, eneste er at han vier noe tid til ungene sine da, men aktiviserer de ikke, hans form for aktivisering er å sitte på fanget til far, mens han/de ser tv.

Er 24 år selv, samboeren blir 31 år nå snart, så har ikke med alder å gjøre, men han er vokst opp med at det er slik det er. Hans mor har slitt seg halvt ihjel siden hun og faren hans ble sammen, og faren hans dikterer hele familien. Prøver å stoppe det der, få samboeren min inn på andre holdninger og tanker, og føler jeg har oppnådd noe, men ting tar tid.. Helt klart.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du tar husarbeid når du er hjemme er en selvfølge, men at han skal rydde etter seg når han kommer hjem fra jobb bør han kunne gjøre.

Når det gjelder barna er det LIKE viktig at han tar sin del, jeg mener dere skal dele på ALT som ha mer barna når han er hjemme! Enkelt å greit. At han "uffer" seg bare av å passe på sitt eget barn mens du vasker klær er IKKE ok!!

 

Dette må du ikke finne deg

[*Yuna*]

Selvfølgelig er du ikke urimelig, din samboer er. Han har blitt far nå, og det er en 24/7 jobb - for ham litt mindre ettersom han er på jobb en 8-10 timer av døgnet (antar jeg), de resterende 14 timene har han like mye ansvar som deg. Trenger han en time hvile etter jobb er det greitt nok om det passer sånn, men du trenger også en time hvile etter din jobb som faktisk er like mange timer som hans.

 

Hans skal ikke "hjelpe" deg - han skal ta sin del av ansvaret, enten det nå er å ta seg av barna, hagen, oppvasken eller hva annet som trengs.

Word!

[Netti***]

Syns ikke du er urimelig.

Vi har snart 4 barn og han har vært med å planlegge hver eneste en. Så ga han beskjed allerede før jeg ble gravid med elste at jeg skulle ha 1 time hver dag for meg selv. Det har jeg fått. Føler det har vært kjempe godt. Selv med nr. 2 som var kolikkbarn fikk jeg timen min. Da kom jeg gjerne hjem til støvsug hus fordi det var den eneste måten han fikk henne til å være stille. Babyen i ene armen og støsugeren i andre. Det smelta mammahjerte i tillegg, syns han var verdens skjønneste.

 

Men som du skjønner hadde vi pratet mye om dette før barna ble født, virker ikke som dere har gjort det. Snakket ut om forventninger, hva du ønsker og hva han ønsker. Sett deg ned når ungene sover og ta en real prat mye kan løse seg med det.

[studVest]

Høres kjent ut, men ble mye bedre etter at jeg hadde noen runder med hulkegråting et par kvelder på rad fordi jeg var så sliten..Er også student, og har ikke permisjon fra studiene.

[Anonym bruker]

Fy faen...hiv han på huet og ræva ut av huset!!!

[Gjest Lykkeliggift_]

Ja du er urimelig mener jeg!

 

Nå må du bestemme deg hva du skal trolle om, villabeige. Først skriver du at begge dere er hjemme så barnet kan ha både far og mor hjemme 24/7, siden det er best for barnet. Så mener du det er urimelig at far bruker tid på barnet sitt etter jobb. Gå og legg deg, trollemor

[Gjest Hercule Poirot]

Den eneste som er urimelig her, er han.

 

Bortskjemt drittunge, tenker jeg vi kaller en sånn en som samboeren din.

[Anonym bruker]

Å huff, han høres ut som min eks. Han kunne ikke feie opp etter ungene fordi han hadde tross alt vært pÅ jobb, rydde av bordet eller sette inn i oppvaskmaskinen kunne jeg bare hoppe og drite i Å be han om. Husker jeg slang etter han at selv om han jobbet 8 timer om dagen sÅ betydde ikke det at han var fritatt fra støvsugeren, sÅ hvis han tilslutt støvsugde var det av ren trass. Han banna og sverta seg igjennom støvsugingen mens han sparka og heiv støvsugeren rundt. Han gjorde ikke en dritt! Det eneste han kunne gjøre frivillig var Å skifte pÅ senga men det var KUN om han kunne legge pÅ sengetøyet med favorittfotballaget sitt pÅ. Jippi, liksom.. Sikkert kult for en "mann" pÅ 23, men ikke like kult for ei dame pÅ 29..

 

Jeg gjorde ikke annet enn Å gÅ gravid og være i permisjon den tiden vi var sammen, sÅ han var vant til at jeg gikk hjemme. Derfor mente han at ALT var mitt ansvar. Han jobbet 8 timer døgnet, jeg jobbet døgnet rundt med 3 smÅ barn, mens han pakket og dro pÅ trening 3 ganger i uka. Han lekte minimalt med ungen, ville bare sitte med dem pÅ fanget om han kunne se pÅ fotball pÅ tv eller spille FIFA samtidig. Dessverre for meg og vÅre 3 barn mÅtte det et samlivsbrudd til (fra hans side faktisk for jeg bidro ikke nok, hans ord. Han mente ogsÅ at12000kr i inntekt ikke var "noe" Å bidra med, sÅ han stakk), var først da han heiv seg inn i et nytt forhold med ei som ogsÅ har barn at han vokste opp og tok sin del av husarbeid o.l. NÅ vasker han klær og rydder og leker masse med barna ute osv.. Syns det er trist pÅ "vÅr" families vegne at han ikke kunne gjøre dette for sin egen familie, og at han nÅ har blitt den ansvarsfulle mannen og faren jeg og barna hadde trengt.. Men men..

 

Du mÅ ikke la det gÅ sÅ langt som jeg gjorde, hi.. Jeg endte opp i terapi og pÅ antidepressiva, med depresjon og angst. Er først nÅ, etter 2,5 År etter bruddet, at jeg er meg selv igjen. Om du ikke drar fra han, krev ihvertfall forandring! For deg selv og din mentale helses del!

[Sli1]

Tusen takk for alle svar.. Skjønner at det må en skikkelig oppvask til her hjemme hvis forholdet skal forsette...

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Enig i at han er håpløst urimelig og tenker at du kan glede deg STORT til det er hans tur å "bare" gå hjemme

[Anonym bruker]

Så ille som du beskriver har aldri min mann vært, men han hadde også slike tendenser da vi fikk vårt første barn.

 

Helt til han skulle ha pappapermisjon, jeg gikk tilbake til full jobb og nøt dagene vekk fra hus og hjem

 

Det gikk tre dager også kom han med en stooor blomsterbukett til meg og sa unnskyld. Unnskyld for at han var så kravstor når jeg gikk hjemme, unnskyld for forventningene han hadde til meg da jeg var i permisjon. Han kunne ikke fatte å begripe hvordan i alle dager jeg klarte holde huset i orden, handle, lage middag og ta meg av mini på en gang, han hadde ikke sjangs til å klare det samme!

 

Så pipa fikk en annen lyd etter det, han sørget for at vi fikk vaskehjelp og betalte henne av sine lommepenger, han tok mye mer ansvar for hus og hjem.

 

Men barna har aldri vært noe problem her da, han har alltid kost seg i papparollen og elsker å være sammen med barna. Han er flink til å ta de med seg på alt han gjør, jeg hadde ikke fått fire barn med en mann som ikke taklet å ta vare på dem...

[HeltPerfekt<3]

Nei vet du hva, jeg synes ikke du er urimelig i det hele tatt! Det at han er ung er INGEN unnskyldning. Jeg er 21 og min samboer er 24, vi har to barn på 3,5 år og 6 måneder, og han har vært med på alt! Han har jobbet og jeg har vært hjemme, men fortsatt ikke påstått at han trenger noe mer hvile enn det jeg gjør. Han rydder og vasker når det trenges, han lager middag så og si hver dag nå som han er i permisjon (han er kokk, så det er han selv som vil det) og er på alle områder helt fantastisk, omsorgsfull og er rett og slett et prakteksemplar på en pappa. Her i hjemmet er alt veldig likestilt, vi skifter bleier begge to, vi trøster og leker begge to, vi rydder og vasker begge to o.s.v. Jeg er klar over at ikke alle kan være slik, men det må da for pokker finnes en mellomting?

Mannen din hørtes bare uinteressert og likegyldig ut. Jeg hadde ikke orket å være i et slikt forhold, vi lever i år 2012, men det virker som at ikke alle har forstått det enda. Jeg ville tatt en ordentlig prat med ham og spurt han hvor seriøs han er med tanke på familien.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du tar husarbeid når du er hjemme er en selvfølge, men at han skal rydde etter seg når han kommer hjem fra jobb bør han kunne gjøre. Når det gjelder barna er det LIKE viktig at han tar sin del, jeg mener dere skal dele på ALT som ha mer barna når han er hjemme! Enkelt å greit. At han "uffer" seg bare av å passe på sitt eget barn mens du vasker klær er IKKE ok!! Dette må du ikke finne deg

 

Ikke enig i at mor som er hjemme med baby på 2 mnd og barn på 3 år skal ta alt husarbeid! Når skal man få tid til dette ila dagen?

Nei, små babyer og fullt husarbeid hører ikke sammen, barnet kommer først. Selvfølgelig kan man gjøre noe, og så mye man kan, men at det er en selvfølge at den som er hjemme med baby og barn skal ta alt husarbeid får jeg ikke til å henge sammen.